Vi må redusere omfanget vårt til de enkle evangelistene, og selv blant dem velge ut bare Jesu egne ord, mens vi skjærer bort de tvetydighetene [flertydighetene] de har blitt ledet inn i .... Da vil det stå igjen den mest opphøyde og velvillige moralkodeksen som noen gang er blitt tilbudt mennesket. Jeg har utført denne operasjonen for eget bruk ved å klippe ut vers for vers fra den trykte boken og sette sammen det som tydeligvis er hans, og som er like lett å skille ut som diamanter i en møkkhaug.
Slik skrev Thomas Jefferson om prosjektet sitt med å rense Bibelen for misoppfatninger og falske tolkninger som forfatterne av de fire evangeliene selv hadde gitt. Da han var ferdig med barberbladet sitt (ja, han brukte bokstavelig talt et barberblad til å klippe ut og lime sammen delene han ønsket!), hadde Jefferson med hell fjernet enhver henvisning til engler, slektstavler, profetier, mirakler, oppstandelsen og Jesu guddommelighet. De siste ordene i Jefferson-bibelen lyder: «Nå var det en hage på stedet der han ble korsfestet; og i hagen var det en ny grav, der ingen ennå var blitt lagt. Der la de Jesus. Og de rullet en stor stein foran inngangen til graven og dro sin vei.»
En bibel uten en oppstandelse! Thomas Jefferson valgte ut det han ønsket å tro. Han ville ha en bibel renset for alt som ikke var direkte knyttet til Jesus.
Percival Everett forteller hva som egentlig skjedde:
Han bestemte seg for at reglene i klubben han ønsket å være medlem av, ikke var reglene han ville spille etter. Så i stedet for å bytte klubb, endret han regelboken ved bokstavelig talt å klippe ut og lime sammen bare de delene han mente var relevante for sin egen tolkning.
Fikk du med deg det? I stedet for å skape en kristussentrert bibel skapte Thomas Jefferson en Jefferson-sentrert bibel!
Selv om ingen av oss sannsynligvis bokstavelig talt tar et barberblad til bibelen vår, gjør vi det i tankene? Prøver vi å endre reglene i klubben (Guds rike), eller søker vi å bytte klubb (bli født inn i riket ved Den hellige ånds kraft)? ~
