I år 449 samlet biskoper fra hele verden seg i Efesos, den berømte byen fra Det nye testamentet, for å diskutere det de så på som et teologisk spørsmål på liv og død. Spørsmålet? De ønsket å slå fast nøyaktig hvordan Kristi to naturer eksisterte sammen i Jesu person. Alle var enige om at han var fullt ut guddommelig og fullt ut menneskelig. Men det var ikke nok. Debatten dreide seg om nøyaktig hvordan disse to naturene eksisterte i Jesu person. Ved første øyekast ville du nok tro at dette måtte være et finurlig teologisk spørsmål som bare angikk de fremste teologene. Men nei … dette ble en stor sak.
Som alltid var ikke roten til striden teologisk. Personlige motsetninger og politiske agendaer fyrte opp under uenigheten og striden. Et gammelt ordtak sier: «Hvis du vil slå en hund, er det lett å finne en kjepp.» Opp gjennom århundrene har det vært mange hunder.
I Efesos ble striden offentlig. De lokale «kristne»—som sannsynligvis aldri hadde erfart et snev av Kristi innpodede natur—blandet seg inn i debatten overalt. Som ved presidentvalg eller sportsbegivenheter tok folk parti. Det finnes til og med en beretning om at «de kristne» på idrettsanlegget Hippodromen kunne ses med farger på ermene for å vise hvilken teologisk side de tilhørte! Helt sant: De som ble kalt «ortodokse», gikk i blått, mens de som senere ble kalt «kjetterske monofysitter», gikk i grønt.
Da den teologiske debatten først var i gang, gikk det fra vondt til verre. Da den ene siden ikke syntes at det gikk deres vei, tok en gruppe munker, fulgt av en gjeng soldater, over debatten med makt. De truet alle på livet, tok et blankt ark og fikk alle biskopene til å undertegne det. Planen var ganske enkelt å skrive inn det de ønsket på den blanke delen senere. Etter å ha fått underskriftene snudde de seg mot sin fremste motstander, Flavian, og ropte: «Slakt ham!» Straks begynte en gruppe munker å slå biskopen så hardt at han døde noen dager senere.
Til slutt, da de mente at debatten var avgjort, erklærte synoden stolt: «Må de som splitter Kristus, selv bli delt av sverdet. Må de hugges i stykker, må de brennes levende.» Opp gjennom århundrene har dette lille møtet kjærlig blitt kalt «gangstersynoden».
I går kveld hørte jeg Leroy Beachy si at «vi studerer historie for å kunne se et speilbilde av oss selv». Kanskje er det lett å se på disse biskopene i Efesos og si: «Jøss, de hadde åpenbart noen problemer.» Det hadde de, det er sant. Forhåpentligvis kommer vi ikke til å leie inn en gjeng gangstere til å følge oss til neste brødremøte. Men noen ganger lurer jeg på om vi, midt i vanskelige konflikter i menigheten, ikke har flere av disse gangsterne fra Efesos i hjertene våre enn vi vil innrømme.
Vi liker alle menigheter med lidenskap, ikke sant? Lidenskap kommer imidlertid i to varianter: god lidenskap og dårlig lidenskap. Hvis du studerer radikale bevegelser i kirken og perioder med vekkelse blant første generasjon, finner du nesten alltid noen temmelig steinete veier. Det overraskende er at hvis du blar gjennom annalene over kirkestrider opp gjennom århundrene, er det utrolig hvor sikre begge sider var.
Er vi noe annerledes? Det tror jeg ikke. Bibelen sier mye om slike hverdagslige, praktiske ting. La oss se på noen få bibelske prinsipper som kan hjelpe oss å avgjøre om vi er på rett spor i vanskelige tider.
-
Spør deg selv: «Går jeg i fellen med å finne de riktige svarene på de gale spørsmålene?»
Jesus advarte oss om framtidig forfølgelse og sa: «De skal støte dere ut av synagogene. Ja, den tid kommer da hver den som slår dere i hjel, skal tro at han gjør Gud en tjeneste.» Joh 16,2 I likhet med gangsterne ved synoden i Efesos trodde disse folkene i synagogen, som Jesus snakket om, at de gjorde det rette. Jesus fortalte oss at de til og med trodde Gud var fornøyd med dem. Jeg antar at de alle hadde gode bibelsitater for sakene sine. Men selv i sin iver etter å stå rett med Gud … forteller Jesus oss at de overså alt. De fant de riktige svarene på de gale spørsmålene.
For å forklare dette poenget nærmere kan vi tenke på en ung mann som, selv om han er med i en sekt, oppriktig prøver å behage Gud. Den unge mannen vil høre Guds vilje og spør Gud: «Bør jeg kjøpe en ny sportsbil eller dra ut som misjonær?»
Fra vårt ståsted vet vi at begge spørsmålene hans er gale. Mer enn noe annet trenger den unge mannen å komme seg ut av sekten. Men det er ikke det han spør om. Tenk deg nå at han sitter der, studerer Skriftene og ber Gud om det rette svaret. Til slutt kommer han fram til følgende konklusjon: «Skriftene lærer at det er bedre for meg å dra ut som misjonær enn å kjøpe en sportsbil.» Ser du, han fikk et «riktig» svar, men han stilte det gale spørsmålet.
«Må de som splitter Kristus, selv bli delt av sverdet. Må de hugges i stykker, må de brennes levende.»
—«Gangstersynoden»Når det gjelder gangsterne i Efesos i år 449, er det litt på siden av poenget om de «ortodokse» til slutt kom fram til et riktig svar på dette finurlige teologiske spørsmålet. Noen burde ha stilt et annet spørsmål. For eksempel: «Er det greit å slakte medkristne bare fordi de ikke forstår Kristi natur på samme måte som jeg gjør?» Det ville vært et bedre spørsmål å stille.
-
Vær på vakt når det gjelder sinnelaget og holdningen din. Vær brutalt ærlig med deg selv om hva du føler innerst inne.
Jakobs brev gir oss noen svært gode rettesnorer for å måle den åndelige temperaturen i hjertet vårt. Jakob sa:
Hvem er vis og forstandig blant dere? La ham vise det gjennom et godt liv, med gjerninger som er gjort i visdommens ydmykhet. Men har dere bitter misunnelse og selvhevdelse i hjertet, så skryt ikke av det og lyv ikke mot sannheten. Jak 3,13–14
Jakob understreket at karakteren og væremåten vår ville vise hvor visdommen vår kommer fra. Flere steder i brevet understreker Jakob det store behovet for visdom. I kapittel 3 viser han at vi faktisk kan få visdom fra en god eller en dårlig kilde—fra Gud eller fra djevelen. Dessuten gir han oss en god måte å undersøke om visdommen vår kommer fra feil sted.
Denne visdommen kommer ikke ovenfra, men er jordisk, sanselig og demonisk. For der det er misunnelse og selvhevdelse, der er det uorden og alt som er ondt. (v. 15–16)
Spør derfor deg selv: «Er det misunnelse, strid eller forvirring i hjertet mitt?» Men vær forsiktig med svaret. Det er lett å se slike feil ved holdningen til «motstanderen» din. Gud vil imidlertid at vi skal se på vårt eget hjerte. Hvis noen av disse problemene finnes der, sier Jakob det rett ut … vi har fått visdom fra feil sted. Det er skremmende! Det kan bety at vi føler oss ganske kloke. Vi vinner kanskje til og med diskusjonen. Men hvis disse feilene finnes i holdningen vår, holder vi på med «alt som er ondt».
Paulus uttrykte det også strengt overfor sin unge disippel Timoteus: «Og en Herrens tjener må ikke ligge i strid, men skal være vennlig mot alle.» 2 Tim 2,24 Jeg tror Paulus talte av erfaring her. Historien kunne ha vært annerledes hvis biskopene ved «gangstersynoden» i Efesos hadde brukt disse bibelske prøvesteinene før de trakk sverdene og ropte: «Må de som splitter Kristus, selv bli delt av sverdet. Må de hugges i stykker, må de brennes levende!»
-
Var dette en viktig sak for Jesus?
Jeg husker at jeg for mange år siden var i en menighet som gjennomgikk en alvorlig læremessig krise. Nå husker jeg ikke engang hva saken gjaldt, men jeg husker at jeg tok det tungt.
Jeg husker at jeg gikk ut på verandaen den kvelden, så opp på nattehimmelen og ropte til Gud: «Hvorfor fortalte du oss ikke bare hva som var viktigst for deg?»
Flere år senere innså jeg endelig at han hadde fortalt oss det. Jesu ord er disse «viktigste tingene». Jesus kom for å gi oss Guds fullkomne plan for menneskeheten. Evangeliet om hans rike er svaret på alle problemer. Hvis Jesu lære og plan for menneskeheten ble det vi la vekt på, ville hele verden forandres.
Tenk over det: Når hørte du sist om en kirkesplittelse på grunn av noe slikt som at man ikke ga til de fattige eller ikke besøkte de syke? Hvis vi kunne la Bibelens røde bokstaver gjennomsyre oss, ville vi instinktivt bli klar over hva som er viktig for Gud. Og for å vende tilbake til den grusomme debatten i Efesos … tenk over det. Hva om biskopene i Efesos, i stedet for å bannlyse folk fordi de hadde feil definisjon av hvordan Kristi to naturer kunne forenes i én person, faktisk refset folk for ting som å samle seg skatter på jorden eller la være å besøke mennesker i fengsel (for ikke å snakke om å hogge andre troende i to)?
Lukas skrev at Jesus sa: «Den som ikke er med meg, er imot meg, og den som ikke samler med meg, sprer.» Luk 11,23 Jeg vet at vi alle vil si at vi er «med Jesus». Men holder vi virkelig fast ved det han sa? Er Kristi lære det som betyr mest for oss? Tror vi virkelig at Jesus mente hvert ord han sa? I dette avsnittet sier Jesus at hvis vi ikke «samler» med ham, så skaper vi splittelse.
Kristen enhet er et viktig tema gjennom hele Det nye testamentet. Og siden det som kjennetegner Jesu lære, er at det nye riket skal komme her på jorden, bør vi ta det på alvor. Når vi ser på Jesu irettesettelse av de sju menighetene i Johannes' åpenbaring, blir det klart at han fortsatt forventer at menigheten skal «høre hans røst» og handle på den mens vi møter hver tidsalders kriser. Åp 2, 3
Menighetens enhet var svært viktig for Jesus. Han sa at hans vitnesbyrd sto på spill ut fra hvor forente vi er. «Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg, slik at også de må være ett i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg.» Husk også at den samme Herren ga oss en annen prøve på sann kristendom: «Ved dette skal alle forstå at dere er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre.» Joh 13,35
Jesus sa det godt: «Slå gjeteren, så skal sauene i flokken bli spredt.» Matt 26,31
Så lenge Guds folk ringeakter Kristi lære, vil menigheten bli spredt.
Så neste gang du befinner deg midt i en krise i menigheten eller et teologisk sammenbrudd, bør du spørre deg selv om disse tre tingene:
- Selv om jeg føler at jeg har rett, kan det hende at jeg finner de riktige svarene på de gale spørsmålene?
- Er jeg påpasselig med sinnelaget og holdningen min? Er jeg ærlig om hva jeg føler innerst inne?
- Var dette en sak som bekymret Kristus, eller er den i Kristi ånd? ~
