«Regenerering»

I dag vil jeg gjerne fortsette og kanskje avslutte diskusjonen vår om regenerativ medisin. Jeg vil se på hvor den står i dag, og hvordan kristne kan finne veien gjennom den kompliserte labyrinten av behandlinger. Som dere kanskje husker, diskuterte vi i forrige nummer av dette magasinet at regenerativ medisin er menneskets forsøk på å gjenskape organsystemer. Vi beskrev hvordan man forsøkte å bruke fostervev, fordi det hadde lav avstøtningsrate hos dem som mottok det. Medisinsk sett var dette problematisk fordi bruk i stor skala ville kreve store mengder aborterte fostre. Senere ble embryonale stamceller studert inngående. Her blir embryoer, som er mennesker som nylig er unnfanget og befinner seg på sine aller tidligste utviklingsstadier, dissekert (skåret opp), og stamceller tas ut.

Tenk på stamceller som late, umodne voksne som bor i foreldrenes kjeller, uten retning og uten å vite hva de vil gjøre med livet sitt. Med litt oppmuntring og veiledning kan de endelig finne veien, finne en spesialisert ferdighet og en viktig rolle i livet. På samme måte har forskere oppdaget måter å «programmere» disse stamcellene på, «oppmuntre» dem til å utvikle seg til spesialiserte celletyper, som nerve-, hjerte- og blodceller, samt insulinproduserende celler. Disse cellene kan deretter dyrkes i et laboratorium og brukes til å reparere eller erstatte sykt eller skadet vev.

Men å «ta» stamceller fra embryoer fører til at embryoet blir ødelagt. Dette er åpenbart problematisk for kristne, som vet at én av de sju tingene Herren sier er en styggedom, er …hender som utøser uskyldig blod –Ordsp 6,17. I tillegg sier det sjette budet: Du skal ikke slå ihjel –2 Mos 20,13. Fordi det vitenskapelige miljøet innså disse innvendingene, oppsto det et press for å finne et alternativ.

Apostelen Paulus sier: Dere har ikke møtt noen annen fristelse enn den som er vanlig for mennesker; men Gud er trofast, og han vil ikke la dere bli fristet over evne, men vil sammen med fristelsen også gi en utvei, så dere kan holde ut –1 Kor 10,13. Hans ord er like sanne i dag som de var for 2000 år siden. Kristne rammes av sykdom like ofte som ikke-kristne, men moderne medisin kan by på en «fristelse» i form av en behandling og lindring av sykdom eller skade som faktisk er umoralsk. Men Gud er trofast, og hans utvei er todelt. Først og fremst ga han sin Sønn for at han skulle bære byrdene våre. Det er til denne store legen vi alltid først bør vende oss.

Når det gjelder stamcellebehandlinger, viste det seg at disse umodne stamcellene ikke bare finnes i menneskelige embryoer, men også hos alle mennesker, fra spedbarn til voksne. Dette kan være den fysiske «utveien» for hans trofaste barn. Disse umodne stamcellene (som vanligvis hentes fra pasientens fettvev eller benmarg) kan dyrkes, formeres og brukes like godt som embryonale stamceller. Det viser seg at «voksne stamceller» faktisk har vært mer effektive klinisk, siden de er «skreddersydd» for hver enkelt og kommer fra personens egen kropp; derfor er det svært liten fare for avstøtning.

Stamceller fra navlestreng har også vist seg nyttige, særlig ved behandling av bein og brusk. Akkurat som det har vært hindringer å overvinne ved bruk av embryonale stamceller, er det også problemer med å utvikle behandlinger ved hjelp av stamceller fra voksne eller navlestreng. Tenk igjen på en stamcelle som en umoden, lat voksen. Det at han bare «henger sammen med» en mestersnekker, gjør ham ikke til en mestersnekker hvis alt han gjør, er å finne underholdning på mobiltelefonen sin. Stamceller trenger, som lærlinger, intensiv og målrettet opplæring og veiledning for å bli spesialister innen sitt valgte fagfelt. Å lære hvordan man slår på disse «bryterne», er kanskje en av de største utfordringene. Hovedpoenget her er at det å injisere stamceller som ikke er «programmert» eller «trent» i skadet eller sykt vev, ikke automatisk får dem til å «vite» hva de skal bli eller hvordan de skal fungere.

På samme måte vil det ikke føre til at strømmen kommer tilbake bare å plassere en ung elektronikerlærling på en buss som kjører inn i en by der strømnettet nettopp har sviktet. Parallellen her er å plassere stamceller i hjernen til et slagoffer eller en person som er blitt lam etter en ulykke, i håp om at stamcellene skal «vite» hva de skal gjøre, og hvilke bestemte forbindelser de skal reparere for å gjenopprette funksjonen. Dette fungerer kanskje ikke slik man håper. Det ville være nytteløst å forvente at det skal lykkes før og med mindre også disse problemene blir løst.

Så er det det vedvarende problemet med at disse ivrige ungdommene (stamcellene) må vite når de skal stoppe. Problemet med at fostervev utvikler seg til kreftsvulster, er også et problem som må håndteres når det gjelder stamceller. Når dette tas i betraktning, finnes det ett unntak: Stamceller fra navlestreng er vanligvis ikke kjent for å bli ondartede.¹

Her er en kort liste over behandlinger under utvikling som vil bruke stamceller:

• Makuladegenerasjon – reparere en skadet netthinne.
• Ryggmargsskade/hjerneslag – reparere nervevev.
• Brannskader – reparere hudvev.
• Kongestiv hjertesvikt – reparere skadet hjertevev.
• Diabetes – erstatte eller øke mengden bukspyttkjertelvev som produserer insulin.
• Artritt – reparere skadet brusk.
• Autoimmune sykdommer (lupus, multippel sklerose) – ødelegge immunforsvaret som angriper kroppen selv, og erstatte det eller «nullstille» det med et nytt immunforsvar som er utviklet fra ens egne stamceller.
• Leukemier – ødelegge de kreftsyke blodcellene og erstatte dem med nye blodceller utviklet fra stamceller.
• Nye organer – erstatte syke, skadede eller kreftbefengte organer, som nyre, lever eller bukspyttkjertel, med organer som er utviklet fra pasientens egne stamceller, dyrket i et laboratorium og transplantert kirurgisk, uten behov for avstøtningshemmende legemidler.

Som dere ser, er listen over sykdommer og plager som kan føre til effektive stamcellebehandlinger, svært lang. Jeg er svært optimistisk med tanke på at behandlinger for mange av disse plagene vil bli allment tilgjengelige i løpet av et tiår. Men det vil ta tid å lære hvordan man lager stamceller som er spesialisert på bestemte vevstyper, hvordan man slår stamcellene på og deretter av på riktig tidspunkt (når jobben er gjort), og hvordan man «lærer» stamcellene hvor og hvordan de skal reparere.

Jeg er ikke den eneste som er begeistret for mulighetene. Derfor har hundrevis av stamcelleklinikker dukket opp over hele landet i et forsøk på å få en del av begeistringen. Men stemmer påstandene fra noen av disse klinikkene med virkeligheten? Hvilke av dem er seriøse? Jeg vet at mange klinikker tilbyr stamcellebehandlinger for ulike plager, så la oss nå se på noen av behandlingene som er tilgjengelige i dag – behandlinger det finnes dokumentasjon for at faktisk hjelper, og som bygger på realistiske forventninger. La oss også se på noen av de mulige komplikasjonene, slik at vi kan ta velinformerte beslutninger.

Først: risikoer og komplikasjoner

• Infeksjon – Bakterier som lever på huden, kan for eksempel komme inn i et ledd gjennom en enkel injeksjon og føre til at leddet ødelegges, selv under de reneste forhold.
• Stamceller som beveger seg bort fra stedet der de ble satt inn, ikke kommer dit de er ment å komme, eller ikke forblir avgrenset til det bestemte behandlingsområdet – En studie der griser fikk stamceller injisert i områder av et skadet hjerte etter et hjerteinfarkt, viste at funksjonen nesten ble fullstendig gjenopprettet. Men det nye hjertevevet fortsatte å vokse og fylte til slutt hjertets pumpekammer, noe som førte til at alle grisene døde.
• Stamceller som utvikler seg til uventede eller uegnede celletyper – Stamceller som ble brukt for å oppnå en kosmetisk effekt i ansiktet, utviklet seg faktisk til beinvev.²
• Svulstvekst – Det finnes dokumenterte tilfeller av ulike svulster, blant annet i hjernen og nyrene, som har utviklet seg etter at pasienter ble behandlet med stamceller for hjerneslag og nyresvikt.
• Behandlingen virker ikke som forventet – Det finnes dokumenterte tilfeller der personer med makuladegenerasjon som ble behandlet med stamceller injisert i øyet, er blitt blinde.
• Stamceller kan ikke trekkes tilbake – I motsetning til legemidler som en pille eller en injeksjon kan man ikke bare la være å gi neste dose hvis noe går galt. Når stamcellene først er satt inn, kan de ikke tas tilbake. Forløpet som er satt i gang, vil fortsette.

Det er vanskelig å vite hvor ofte komplikasjoner oppstår, siden det ikke stilles krav om rapportering når behandlingene utføres utenfor formelle kliniske studier.

Deretter: kjente fordeler

FDA (det statlige organet Food and Drug Administration, som har ansvar for helsesikkerhet) har godkjent stamcellebehandlinger for en rekke blodkreftsykdommer (leukemier) og blodsykdommer ved bruk av stamceller fra navlestreng. Selv om de ikke er godkjent av FDA, har studier vist at stamceller kan ha en viss nytte ved ortopediske tilstander, særlig kneartrose. (Bruk av stamceller til slike ortopediske formål, uten at de først må stimuleres til å bli bruskceller, ser ut til å være et unntak fra regelen. Husk at de fleste stamceller må spesialiseres før de brukes.) Det er alt! Bortsett fra dette bør de fleste andre bruksområder for stamceller bare betraktes som svært eksperimentelle eller som svært mistenkelige med tanke på overdrevne fordeler. Kan det finnes andre nyttige behandlinger som ikke er godkjent av FDA? Kanskje, men det er viktig å innse at påstandene ofte har ligget langt foran vitenskapen.

Hvordan skal man da vite? Her er noen ting å tenke på når man velger tilbydere av stamcellebehandling, og noen varselsignaler som kan fortelle deg om det finnes bedre steder å få helsehjelp. (Disse punktene gjelder også for nesten alle andre behandlinger):

1. Informert samtykke – Alle medisinske behandlinger har risikoer og fordeler. Disse bør rutinemessig diskuteres med deg på forhånd, uten at du trenger å spørre. Enhver behandler som hevder at det ikke finnes risikoer, bare fordeler, er enten ikke tilstrekkelig kunnskapsrik eller ikke tilstrekkelig ærlig!
2. Kan de håndtere komplikasjonene? – Leddinjeksjoner kan noen ganger føre til infeksjon. Dette kan være alvorlige infeksjoner som potensielt kan ødelegge leddet. Slike komplikasjoner behandles ikke bare med antibiotika, men med kirurgi. Disse stamcellebehandlingene håndteres best av en ortopedisk kirurg eller en behandler som har et nært samarbeid med en slik kirurg, dersom det skulle oppstå komplikasjoner. Tilsvarende bør behandlinger som involverer nerver, utføres av nevrologer eller nevrokirurger.
3. Er klinikken tilstrekkelig utstyrt? – Stamceller må håndteres på riktig måte. Transport av stamceller fra navlestreng og feilaktig tining hos leverandøren kan redusere antallet drastisk, noe som kan ha mye å si for hvor vellykket behandlingen blir. I tillegg kan disse cellene være i en tilstand av «sjokk» hvis de ikke dyrkes på nytt på riktig måte etter tining. Dette gjør at de igjen kan gå inn i en ønskelig vekstfase.³ Det kan bety at klinikken må ha et spesialisert laboratorium og en mikrobiolog ansatt som kan dyrke og ta godt vare på stamcellene og sikre god kvalitetskontroll. Dette krever vanligvis et universitetsmiljø, ikke bare en liten klinikk eller et legekontor der en sykepleier tiner stamcellene etter at de er mottatt med en ekspresstjeneste over natten. Prangende nettsteder, fargerike brosjyrer og informasjonsmiddager er ikke nok.
4. Det er marsvin og rotter man «eksperimenterer på»; mennesker deltar i «kliniske studier». – Unngå behandlere som sier at de eksperimenterer. Kliniske studier med mennesker, som følges opp av etiske komiteer, finner bare sted etter at dyreforsøk har vist lav risiko for skade og god sannsynlighet for å lykkes. Hvis en behandling er svært effektiv, har FDA antydet at så få som 42 deltakere kan vise tilstrekkelig sikkerhet til at godkjenning kan gis. Dette er ikke en urimelig høy terskel å komme over. Pasienter som deltar i kliniske studier, forventes dessuten vanligvis bare å dekke minimale kostnader, om noen. Behandlere som «eksperimenterer» på mennesker, gjør det sjelden gratis.⁴
5. Realistiske påstander. – Hevder behandleren din at behandlingen har 100 prosent suksessrate? I så fall er det bedre å løpe sin vei (hvis knærne dine tillater det) enn bare å gå sin vei! Knebehandlinger kan for eksempel bare utsette behovet for kneprotese for mange mennesker. Noen kan unngå kirurgi, men slett ikke alle. Ikke forvent en kur. Kommer de også med påstander som ligger langt utenfor det som er allment anerkjent? «Kurer» for Alzheimers, Parkinsons eller andre plager som ikke er godkjent av FDA? Jeg kan ikke helt utelukke muligheten for at slike behandlinger kan finnes en gang i framtiden. Disse behandlerne bør imidlertid kunne vise til (og gi deg) publiserte studier. Hvis det finnes en mirakuløs kur, bør resten av verden kunne dra nytte av den, og behandleren bør kunne ta patent på den for å høste de økonomiske fordelene ved å dele teknikkene og oppdagelsene sine med resten av verden. På denne måten blir den testet og verifisert uavhengig. Man bør unngå alle som har en «hemmelig» kur som bare de selv kjenner til.

6. Gir det mening? – Det gir for eksempel ikke mening å behandle nervesykdommer ved ganske enkelt å injisere stamceller i blodbanen, når de ikke er blitt stimulert i et laboratorium til å utvikle seg til sin spesialiserte form, som nerveceller, hjerteceller og så videre. I kliniske studier av legitime behandlinger spesialiserer man først stamcellene og tilfører dem deretter direkte til det berørte området. For eksempel injiseres bestemte typer nerveceller direkte på bestemte steder i hjernen, og hjerteceller injiseres direkte i arrvevet i hjertet. Husk den late voksne (den uspesialiserte stamcellen). Du kan ikke forvente at du kan sette dem på en buss (injisere dem i en blodåre), sende dem inn i storbyen (kroppen) uten instruksjoner om hva de skal gjøre (la dem være uspesialiserte), uten at de vet hvor de skal (for på et vis å finne den syke delen av kroppen), og så på magisk vis forvente at det skal lykkes.
7. Det aggressive salget. – Blir du fortalt, eller får du følelsen av, at du «går glipp av noe» hvis du takker nei? Har klinikkens annonser vitnesbyrd med en merknad av typen «Resultatene kan variere fra person til person, og vitnesbyrdene hevdes ikke å representere typiske resultater og er ikke ment å representere eller garantere at noen vil oppnå samme eller lignende resultater …»? Som det gamle ordtaket sier: Hvis noe virker for godt til å være sant (særlig hvis de faktisk forteller deg det), er det sannsynligvis det. I slike tilfeller bør du regne med at påstandene mest sannsynlig er noe overdrevne, og også vurdere å samarbeide med noen som kan gi deg mer ærlige forventninger.

Jeg ber om at Gud må gi dere visdom: Om noen av dere mangler visdom, skal han be til Gud, han som gir alle villig og uten bebreidelse, og så skal han få –Jak 1,5.

Særskilt merknad:

Noen foreldre har gitt uttrykk for interesse for å ta med barna sine til Japan for å vaksinere dem der, hvis vi ikke kan få vaksinene sendt til USA. Hvis det er andre lesere av dette magasinet som også er interessert, ber jeg dere ta kontakt med The Berean Voice, slik at vi kan planlegge og koordinere dette. Kontaktinformasjon finnes på innsiden av omslaget foran i alle eksemplarer av magasinet The Heartbeat of the Remnant.