Noen har sagt: «Når håpet lever, er natten mindre mørk, ensomheten mindre dyp, og frykten mindre skarp.» Da jeg arbeidet i et fengsel som assisterende fengselsprest, satt jeg hos de dømte mennene og lyttet mens de fortalte om sin nød. Nesten uten unntak snakket alle om at de håpet å komme ut av fengselet en dag. Selv om de hadde livstid, håpet de å komme ut.
Jeg har snakket med mennesker som ikke bekjenner seg å være født på ny, men som likevel håper å komme til himmelen. Disse menneskene våger ikke å slutte å håpe. Deres håp er basert på deres eget håp! Et kosthold basert på den slags håp er et magert kosthold, helt klart! Dette resonnementet minner meg om Jesu ord i Johannes 10:1–2 om å gå inn i fårefolden: «Men den som går inn gjennom døren, er fårenes hyrde.» Folk bygger sitt håp om himmelen på mange vaklende ting. Noen bygger håpet sitt på å ha blitt døpt i en bestemt kirke. Noen håper på sitt kirkemedlemskap. Noen mennesker håper på sine gode gjerninger, mens andre håper på sitt eget håp. Bibelen sier imidlertid: «...med mindre én blir født på ny, kan han ikke se Guds rike» (Johannes 3:3).
Det finnes et ekte håp og et falskt håp. Det falske håpet er å «stige opp på annen måte», men det sanne håpet er «den som går inn gjennom døren.»
«For vi blir frelst ved håpet; men håpet som sees, er ikke håp: for hva ser en mann da på? Hvorfor håper han da ennå?» (Romerne 8:24). Dette ordet håp betyr «med forventning eller stor forventning.» Kan vi si at vi blir frelst av stor forventning? Ja, det kan vi. «Arbeid ikke for det som forgår, men for det som blir til evig liv, som Menneskesønnen skal gi dere; for ham har Gud Faderen seglet» (Johannes 6:27). Dette synes å være en slags motsetning. Blir vi ikke frelst ved nåde? Ja, vi blir frelst ved nåde ved tro (Efeserne 2:8). Så hva er dette med å bli frelst ved håp og å arbeide for «det som blir til evig liv»?
«Da sa de til ham: Hva skal vi gjøre, for at vi må gjøre Guds gjerninger? Jesus svarte og sa til dem: Dette er Guds gjerning, at dere tror på ham som han har utsendt» (Johannes 6:28–29). Det er bare ved nåde at vi blir frelst, men som dette avsnittet antyder, setter nåden en betingelse. Nådebetingelsen er at vi tror på Ham. En annen betingelse for frelse er omvendelse (Markus 1:15), mens en annen er korsbæring. «Og den som vil følge etter meg, han må fornekte seg selv, ta sitt kors opp og følge meg» (Markus 8:34).
Alt vi gjør for Kristus, enten det er å tro, å omvende oss eller å bære vårt kors, er ved nåde. Alt vi har, eller gjør, er på grunn av Ham. Vi arbeider ikke for vår frelse, for Kristus selv sa: «Det er fullbrakt.» Vi har ingenting å håpe på hvis vi ikke møter betingelsene for vår frelse. Når vi først tar imot Herren Jesus som Frelser, da «håpet skuffer ikke» (Romerne 5:5).
Ettersom Kristus blir levende i oss, elsker vi Ham og velger å adlyde Ham. Jesus blir mer kostbar for oss etter hvert som vi modnes i vårt kristne liv. Etter hvert som vårt forhold vokser, vokser også vår forventning. Jo mer vi lærer å kjenne Ham, desto mer gleder vi oss til å være i Hans nærvær. Etter hvert som vår forventning om å se Ham øker, forsøker vi å gjøre alt som er mulig for å behage Ham. Vår store iver hindrer oss i å bli trette, og slik «blir vi frelst ved håpet.»
Er ditt håp som den som «stiger opp på annen måte», eller som «den som går inn gjennom døren»? Har du et grunnlag for ditt håp, eller er det et tomt håp uten fundament?
Jeg stoler på at du vokser «... i ham i alle ting, som er hodet, Kristus» (Efeserne 4:15).
Jeg håper du kan vokse bare litt mer, så din forventning om å se Kristus også kan vokse. Vitnesbyrdet om denne forventningen er: «...i dette stønner vi og ønsker inderlig å bli ikledd vårt hus som er fra himmelen» (2 Korinterne 5:2).
