Tror du på mirakler? Tror du på det overnaturlige? Hva med guddommelig inngripen? Eller et bedre spørsmål kan være: har du sett Gud virke i ditt liv? Ser andre Gud virke i ditt liv?
Broren min arbeidet i drivhuset da en kunde kom inn og beundret skjønnheten i alle plantene. Han utbrøt hvor imponert han var over alt arbeidet vårt. Broren min svarte: «Noen plantet, noen vannet, men Gud gir veksten.» Kunden svarte: «Nei, nei, ikke gi æren til Gud. Dere kom hit og gjorde alt dette arbeidet. Dere plantet, vannet og gjødslet alle disse plantene, og dere fortjener æren, ikke Gud!» Grunnen til at mannen følte det slik var at han var humanist.
Hva er humanisme?
Ordboken definerer humanisme slik; et syn eller tankesystem som tilligger menneskelige fremfor guddommelige eller overnaturlige spørsmål størst betydning. Humanistiske overbevisninger legger vekt på menneskenes potensielle verdi og godhet, understreker felles menneskelige behov, og søker utelukkende rasjonelle måter å løse menneskelige problemer på.
Hvis Gud eksisterer, må vi anerkjenne dette faktum og stå til rette for Ham. Humanister prøver å bevise at Gud ikke eksisterer, så de fritt kan leve sine liv som de vil. Ifølge humanismen finnes det ingen Gud. Hvis det er tilfelle, er vi, menneskeslekten, overlegen Gud. Alt er for oss og vår ultimate lykke. Dette er definisjonen av humanisme.
To typer humanisme
Det finnes to typer humanistiske overbevisninger, og vi skal se på begge. Den første oppfatningen er teorien om at det ikke finnes noen Gud. I realiteten virker dette som den eneste rasjonelle måten å være humanist på. Alt er skapt av mennesket og for mennesket. Det finnes ingen andre faktorer eller overnaturlig innblanding. Alt skjer ved fornuft og sunn fornuft. Det finnes en logisk forklaring på alt som skjer. Selvfølgelig gir ikke alt mening, men humanister skyver disse tingene til side og ser bare på det som kan forklares. Som plantene i drivhuset ser de på alt mennesket gjør og ignorerer den overnaturlige delen av at en plante springer frem med nytt liv. Forskere verden over arbeider flittig for å legge menneskelig resonnering inn i alt som noen gang har skjedd, til og med skapelsen av verden. Forskere, med all sin lærdom og visdom, forsøker å gi logiske forklaringer på hvorfor naturkatastrofer og globale kriser skjer. Hvis de kan forklare alt, kan de utelukke Gud og Hans eksistens. Dette gjør det mulig for menneskeslekten å gjøre som den vil uten evige konsekvenser. Dette fører igjen til en stor følelse av falsk fred.
Humanistene, med all sin resonnering, gjør narr av selve Guds eksistens. Hvis du går på de fleste høyskoler i Amerika og snakker med folk om kristendom, ler de av deg og håner det at kristne faktisk tror på Gud.
Den andre typen humanistisk overbevisning er en teori om humanisme som anerkjenner Guds eksistens. En antropolog hevdet at humanisme er et prosjekt av moderniteten og en sekularisert fortsettelse av vestlig kristen teologi. Men hvis du spør folk hva de mener humanisme betyr, vil du sannsynligvis få forskjellige svar, og det blir veldig forvirrende. Men hvorfor forvirringen? Fordi folk prøver å være kristne humanister. Kristen humanisme har ofte blitt kritisert for vaghet og for at den er vanskelig å definere. Grunnen til at det har blitt så forvirrende er at folk vil tro på Gud, men også tro på seg selv og at verden dreier seg rundt dem.
I Romerne leser vi, “For the wrath of God is revealed from heaven against all ungodliness and unrighteousness of men, who hold the truth in unrighteousness; Because that which may be known of God is manifest in them; for God hath shewed it unto them. For the invisible things of him from the creation of the world are clearly seen, being understood by the things that are made, even his eternal power and Godhead; so that they are without excuse: Because that, when they knew God, they glorified him not as God, neither were thankful; but became vain in their imaginations, and their foolish heart was darkened. Professing themselves to be wise, they became fools, And changed the glory of the uncorruptible God into an image made like to corruptible man, and to birds, and fourfooted beasts, and creeping things. Wherefore God also gave them up to uncleanness through the lusts of their own hearts, to dishonour their own bodies between themselves: Who changed the truth of God into a lie, and worshipped and served the creature more than the Creator, who is blessed for ever. Amen. For this cause God gave them up unto vile affections: for even their women did change the natural use into that which is against nature: And likewise also the men, leaving the natural use of the woman, burned in their lust one toward another; men with men working that which is unseemly, and receiving in themselves that recompence of their error which was meet. And even as they did not like to retain God in their knowledge, God gave them over to a reprobate mind, to do those things which are not convenient; Being filled with all unrighteousness, fornication, wickedness, covetousness, maliciousness; full of envy, murder, debate, deceit, malignity; whisperers, Backbiters, haters of God, despiteful, proud, boasters, inventors of evil things, disobedient to parents, Without understanding, covenantbreakers, without natural affection, implacable, unmerciful: Who knowing the judgment of God, that they which commit such things are worthy of death, not only do the same, but have pleasure in them that do them” (Romans 1:18-32).
Så hvordan kan man være humanist og tro på Gud? Her treffer vi litt nærmere hjemme. Denne typen humanist tror at Gud vil at han skal være lykkelig. Han tror på en Skaper-Gud, men tror ikke at han i virkeligheten må tjene Ham. Han tror ikke på den sanne Gud, men i sitt sinn har han skapt en fiktiv gud som ikke eksisterer. Dette gjør at han kan leve for seg selv og sin egen lykke. Denne typen person vil snakke om Gud, gå i kirken, synge salmer og si bønner. Likevel vil han bare se til mennesker for alle sine behov. Hvis han er syk, ringer han en lege. Hvis han trenger penger, går han til bankmannen. Hvis behovet er et avbrekk fra virkeligheten, tar han en ferie eller et retrett. Han lever livet for sin egen lykke og takker så Gud selv om han ikke så til Gud for sine behov. Disse menneskene er avhengige av seg selv. De har tillit til seg selv.
Her er et eksempel: En kristen planter en hage og tar seg av den hver dag. Han vanner, gjødsler, fjerner ugress og beskjærer. Endelig begynner plantene hans å bære frukt, fin frukt. Han takker Gud for den rikelige høsten. Hans nabo, en ateistisk humanist, plantet også en hage. Han gikk også ut hver dag og vannet, beskar, luktet ut ugress og gjødslet. Han fikk også en rik høst. Denne mannen skrytet imidlertid av alt han hadde oppnådd. Begge menn gjorde de samme tingene og fikk liknende resultater. Den ene ga Gud æren, og den ene gav seg selv æren. Han vil si at han oppnådde det samme uten Gud som naboen gjorde med Gud. Kristne vet at han tar feil og at han faktisk trengte Gud for å få hagen til å vokse.
Når noe skjer som krever overnaturlig inngripen, ber den kristne humanisten og ber andre om å be. Men han tror ikke at Gud vil svare på bønnene, og går straks i gang med å løse problemet med bare menneskelig resonnering. Så, hvis problemet blir løst, takker han Gud for det. Denne typen humanisme har forvirret den moderne verden. Den har fått vantroende til å håne den kristne tro og kalle den en falsk religion uten kraft.
Den kristne tror ikke på menneskelig resonnering. Den kristne tror at himmelens Gud er årsaken til alt. “For by him were all things created, that are in heaven, and that are in earth, visible and invisible, whether they be thrones, or dominions, or principalities, or powers: all things were created by him, and for him” (Colossians 1:16). Vi er ingenting uten Ham, og uten Ham kan vi ingenting gjøre. Kristen tro er motsatsen til humanisme. Når den kristne gjør noe overnaturlig, noe humanisten eller ateisten ikke kan gjøre, da har vi noe som vil forvirre de vise.
Når naboen ser den kristne elske sine fiender, tilgi noen som har gjort ham urett, og gjøre ting han ikke kan gjøre, begynner han å undre hvor kraften til å gjøre disse tingene kom fra. Dette fører ham så til Faderen. Når det ikke er noe overnaturlig vi gjør, er han forvirret.
Hva med oss?
Jeg frykter at vi er i ferd med å falle i denne fellen med «kristen humanisme». Vi snakker fint; vi sier at vi tror på Gud. Vi går i kirken, synger salmer og ber bønner. Men utad stoler vi på oss selv. Fordi vi har sentrert våre liv rundt oss selv og vårt velvære, hører ikke himmelens Gud oss. Våre bønner blir ikke besvart, og tiden på knærne er på det meste en kamp. Vi går gjennom bevegelsene fordi det er slik vi har blitt lært, men vår tro ligger i menneskelig resonnering.
Det kan være ekstremt vanskelig å søke Herren mens man lever i et humanistisk samfunn. Et samfunn som har perfeksjonert jakten på frihet og lykke. Sakte gir kirken etter for dette verdens måter.
En minister fra Kina besøkte kirkene i Amerika. Før han dro tilbake til Kina, ble han spurt hva som imponerte ham mest med kirkene i Amerika. Han svarte: «Jeg er forbløffet over hva de alle har oppnådd uten Gud.»
Vi ville gjøre klokt i å forenkle den moderne definisjonen av humanisme. Humanisten benekter stolt at det finnes en Gud når han skryter av sin egen styrke og evner. Han kunngjør menneskets store prestasjoner og gjør narr av den ydmyke kristne.
Den kristne fornekter seg selv, tar opp sitt kors og følger sin Mester. Den kristne tenker ikke på seg selv eller menneskets evne, og innrømmer trygt at han bare er støv og at han raskt skal vende tilbake til det støvet. Den kristne søker det gode i andre og stoler på Gud for alle sine daglige behov og bekymringer.
Kristne tror de bare er tjenere for sin Herre. De blir hatet av verden og foraktet av de fleste, forkastet. «If the world hate you, ye know that it hated me before it hated you. (John 15:18)» For dem er ikke dette livet jakten på lykke. Verdslige ting interesserer dem ikke engang. Deres glede og fred kommer utelukkende fra å tjene sin Herre, fra å behage sin Himmelske Far. For verden er de merkelige. Tullinger. For Gud er de Hans kjære barn.
Gud leter fortsatt etter mennesker i dag som vil sette sin lit til Ham. Han ser over hele jorden etter noen, et sted, som vil legge til side menneskelig resonnering og sunn fornuft og adlyde stemmen fra himmelen. Gud ønsker mennesker med tro som vil tre inn i det overnaturlige, som Abraham, Moses, David og de tusenvis av troende som fulgte. Noen som vil fornekte seg selv og denne verden og følge Frelseren.
Når dette livet er over, vil humanistene, enten de sier de tror på Gud eller ikke, gå til grunne. Og de kristne skal vandre videre for å leve evig i herlighet.
Humanist? Kristen? Kristen humanist? Hvem er du?
