Hilsen i vår Herre og frelser Jesu Kristi navn. Vi håper at det står bra til med hver og en av dere som leser oss, og at dere fortsetter å sette deres lit til Herren. Pandemien har ført til at vi har kommet litt på etterskudd, sammen med noen personlige utfordringer som vi har arbeidet oss gjennom, så dette nummeret kommer til dere noe senere enn planlagt. Vi beklager…. Vi planlegger å få trykt neste nummer i løpet av de neste månedene, slik at vi kommer à jour igjen.
I lederartikkelen i forrige nummer skrev jeg om en lite omtalt nyhetsartikkel som viste at mange mennesker verden over ble overrasket over de positive virkningene de opplevde da de måtte holde seg hjemme i begynnelsen av Covid-19-pandemien. De nøt tiden sammen med familien. De fant fellesskap i å møte denne utfordringen sammen. De opplevde spenningen ved å finne nye måter å fungere og overleve på. Og de fant fornyet visjon og mening i livet.
Men etter hvert som tiden har gått, ser dette ut til å ha vært kortvarig for alle som ikke hadde en dypere grad av stabilitet i livet. Etter at det har gått ulikt lang tid for mange, har virkeligheten begynt å synke inn. Noen har mistet jobben. Noen har mistet sine nærmeste. Noen har vært syke en periode. Mange har savnet fellesskap med andre mennesker. For eldre som bor på sykehjem og omsorgsboliger, og for dem som trenger sykehusinnleggelse, har livet virkelig blitt en svært ensom tilværelse, ettersom de fleste slike steder ikke har tillatt besøkende å komme inn.
Verden prøver å finne alle mulige måter å takle situasjonen på og overleve. Det finnes telefonkonferanser. Det finnes chattetjenester. Det finnes webinarer rettet mot dette temaet. Mange gjør sitt for å fylle tomrommene pandemien har skapt i livene til menneskene rundt dem.
Når vi tar et skritt tilbake for å få et klarere perspektiv på hendelsene som utspiller seg som følge av pandemien, ser vi at de siste månedene har vært en tid preget av forandring og usikkerhet for de fleste. Så er det den økonomiske framtiden: «Er jobben min trygg?» «Hva med regningene mine?» «Hva med boligen min?» I tillegg kommer den sterkt politiserte karakteren ved en rekke spørsmål – raseulikhet, konspirasjonsteorier om pandemien og myndighetenes påbud om hvordan vi skal forholde oss til viruspandemien. Legg til polariseringen i landet vårt når det gjelder politikk – hvem som snakker sant i ulike saker, og hvem som vil være best egnet til å lede landet etter det kommende valget.
Til tross for alt annet som skjer, ser viruset og virkningene av det ut til å oppta alles tanker. 15. august 2020 publiserte CNN en artikkel skrevet av Ryan Prior, med tittelen: «1 AV 4 UNGE MELDER OM SELVMORDSTANKER». De som vil lese artikkelen, finner den her:
https://www.cnn.com/2020/08/14/health/young-people-suicidal-ideation-wellness/index.html
Artikkelen erkjenner at det var positive virkninger da pandemien brøt ut og påbudene om å holde seg hjemme ble innført. Videre sier den at denne hendelsen er annerledes enn de fleste tidligere hendelser, som tornadoer, orkaner, jordskjelv og til og med omstendighetene rundt 11. september 2001. De fleste av disse hendelsene har vært lokale og kortvarige i sine ødeleggende virkninger, mens Covid-19-pandemien har trukket ut så lenge at den er i ferd med å bli en livsstil – uten noen ende i sikte, og begynnelsen på den er i ferd med å forsvinne inn i vår glemsomme fortid.
Ifølge nyhetsartikkelen har CDC publisert data fra en undersøkelse som ble gjennomført for å fastslå omfanget av pandemiens negative virkninger. Her er noen fakta slik de presenteres i artikkelen:
- Selvmordstanker blant unge har økt siden i fjor
- Så mange som én av fire personer i alderen 18 til 24 år hadde seriøst vurdert selvmord i løpet av de 30 dagene før undersøkelsen (forskerne spurte 5 412 voksne i USA mellom 24. og 30. juni.)
- I den generelle befolkningen i USA … hadde 11 % av de voksne som ble spurt, seriøst vurdert selvmord i løpet av de 30 dagene før de svarte på undersøkelsen.
- Antallet amerikanere som rapporterer symptomer på angst, er tre ganger så høyt som på samme tid i fjor, sa CDC.
- Resultatene gjenspeiler en nasjon som blir stadig mer urolig.
Så trist det er å tenke på denne virkeligheten. Da jeg leste denne nyhetsartikkelen, måtte jeg undre meg på om prosentandelene er de samme i kirken som i verden. Et bibelvers kom meg i hu: Hvis vi bare har håp i Kristus i dette livet, er vi de ynkeligste av alle mennesker –1. Korinter 15:19. Som kristne …
- … har vi HÅP!
- … har vi HÅP I KRISTUS!!
- … har vi HÅP både I DETTE LIVET og I EVIGHETEN!!!
Når vi tenker på alt dette, bør vi ha et smil om munnen, håp i hjertet og et oppmuntrende ord på leppene for alle vi møter. La oss være særlig oppmerksomme når vi samhandler med menneskene rundt oss – familie, venner og til og med fremmede. Hvem vet, kanskje naboen føler seg helt alene og motløs. Eller kanskje vår beste venn i kirken har strevd med en byrde som synes større enn vedkommende kan bære. Når vi ber, kan vi be Gud om å minne oss på mennesker som vil bli velsignet av at vi hjelper dem på den ene eller andre måten. Vi vet aldri når smilet eller det oppmuntrende ordet vårt vil bidra til å forandre noens evige ve og vel.
Brødre, om et menneske blir grepet i et feiltrinn, skal dere som er åndelige, hjelpe ham til rette i en mild ånd. Men pass deg selv, så ikke også du blir fristet. Bær byrdene for hverandre, og oppfyll på den måten Kristi lov. Den som tror at han er noe, enda han ingenting er, bedrar seg selv. Enhver må prøve sin egen gjerning. Da kan han glede seg over sitt eget arbeid, og ikke over en annens. For enhver skal bære sin egen bør –Galaterne 6:1-5.
Dere har ikke møtt noen prøvelse som ikke er menneskelig. Gud er trofast, og han skal ikke la dere bli prøvet over evne … –1. Korinter 10:13.
Mine søsken, vær glade når dere møter alle slags prøvelser. For dere vet at når troen deres blir prøvet, skaper det utholdenhet –Jakob 1:2-3.
I disse versene ser jeg flere ting Gud vil at vi skal leve etter.
- Gud vil ikke la oss bli fristet mer enn vi kan tåle. Dette bygger på hans faktum, ikke på hvordan vi føler det.
- Hver og en av oss VIL møte fristelser, men når vi ser Guds suverenitet virksom i prøvelsene våre, kan vi finne ro mens vi «regner alt som glede».
- Når det synes som om troen vår blir prøvet og testet, noen ganger tilsynelatende nesten til bristepunktet, kan vi være trygge på at Gud er midt i det, og at han gjør noe etter sin vilje.
- Gud vil la byrder komme inn i livet til hver og en av oss, og han forventer at hver og en av oss skal «bære sin egen byrde».
- Gud vil la våre medmennesker gå gjennom vanskelige tider, og da forventer Gud at vi ser vår bror eller søster som strever, og gjør alt vi kan for å lette byrden – gjennom bønn, oppmuntrende ord eller praktisk hjelp.
Avslutningsvis vil jeg etterlate dere med noen vers Paulus skrev til menigheten i Galatia. La oss ikke bli trette av å gjøre det gode. Når tiden er inne, skal vi høste, bare vi ikke gir opp. La oss derfor gjøre godt mot alle når vi har anledning, og mest mot dem som er våre søsken i troen. –Galaterne 6:9-10. Som fremmede og pilegrimer her på jorden må vi ikke miste vårt evige hjem, vår medfølende frelser, vår suverene Gud og vår Abba Far av syne.
