Han ble født i en stall, ment for markens dyr.
Helt fra begynnelsen ville han sin vilje bøye.
Han var aldri godt likt; alle foraktet ham;
De lo hånlig, spottet ham – igjen og igjen.
Ja, hans oppdrag på denne jord var sannelig helt spesielt,
Han søkte ikke penger og venner eller å lykkes selv.
Han visste at hans mål var å behage sin Far,
Jordens småting ville han ikke bry seg om.
Det var sikkert ikke lett å være kongenes Konge
og lide som en forbryter, med alt det innebar.
Ti tusen engler kunne han ha kalt ned,
men den sårede Frelser åpnet ikke sin munn.
Med blikket festet på lønnen holdt han ut smerten;
Han ble grusomt avkledd og slått, og til slutt drept.
Men hvorfor ville han lide så villig der,
holde ut korset og all smerten han bar?
Fordi han satte oss høyt, sonet han for vår synd
da han blødde og døde der, for å gjøre oss til sin familie!
Jeg takker Gud nå for dette store offer;
Han sørget for Lammet og forvandlet min skjebne.
Jeg sier: «Jesus, min Herre, er en underfull Frelser!»
Nå er forholdet mellom Faderen og meg gjenopprettet!
–Barry Grant
