Gå inn gjennom den trange porten! For vid er porten, og bred er veien som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. For trang er porten, og smal er veien som fører til livet, og få er de som finner den –Matteus 7:13-14.
Av alle de billedlige uttrykkene vår Herre malte fram, ser det ut til at dette stort sett er det som er minst utforsket. Ved mange anledninger ba disiplene Mesteren sin om å forklare lignelsene han underviste i. Lignelsen om hveten og ugresset ble fulgt av en detaljert forklaring som levner liten tvil om hva han mente. …Han som sår den gode sæden, er Menneskesønnen. Åkeren er verden. Den gode sæden er rikets barn, men ugresset er den ondes barn. Fienden som sådde det, er djevelen. Høsten er verdens ende, og høstfolkene er englene –Matteus 13:37-39. Men i bildet som blir framstilt som den trange porten, får vi få opplysninger som definerer den, og vi får til og med vite at det bare er få som vil finne den.
Lignelsen etterfølges av en intens undervisning mot falske profeter, dårlig frukt og tomme ord. Noen sjeler vil gi seg ut for å ha profetert med stor kraft, samtidig som de ikke finner porten. Andre framstår som fruktbart frie, men er fremmede for den trange porten. Alle bekjennelser med ord om godhet, nåde og gudsfrykt hjelper oss ikke inn gjennom denne porten. De som tramper gjennom den brede porten, er åpenbart mer enn bare verdens grove, forherdede syndere. Snarere ser de to portene ut til å være et bilde på dem som har begitt seg ut på en religiøs livsvei.
Den trange og smale vei, slik den ble framstilt av den tidlige amerikanske vekkelsesbevegelsen, betydde vanligvis «et liv i avhold» fra syndens laster. Dette er ikke nødvendigvis en helt feil oppfatning, men den synes å avvike fra det den brede gruppen bekjente, de som profeterte i ditt navn? Og i ditt navn drev ut demoner? Og i ditt navn gjorde mange kraftige gjerninger? –Matteus 7:22. Å fri oss fra ondskapens bunnfall er helt nødvendig for et godt liv, men den som vil gå inn gjennom den trange porten, er den som gjør min himmelske Fars vilje. –Matteus 7:21. Å plassere askese, læren om at et menneske kan oppnå et høyt åndelig og moralsk nivå ved å praktisere selvfornektelse, selvplaging og lignende. –dictionary.com, ved inngangen til posten synes dessuten å innby til et klosterrike som bygger på gjerninger. Selvfornektelse går i perfekt harmoni med det kristne livet, men vil aldri være den eneste melodien. Verdens bud, som …Ta ikke! Smak ikke! Rør ikke! [er] …etter menneskers bud og lærdommer. –Kolosserne 2:20-22. Vi roser innsatsen til alle som har fornektet seg selv verdens bekvemmelighet og fornøyelser for å gagne andre, men vi kan ikke framstille dette som forskriften for den trange porten til det overstrømmende livet.
Noen vil hevde at porten er «Jesus», og at alle som vil komme inn i riket, må gå inn gjennom ham. Dette har absolutt noe for seg også. I en annen lignelse beskrev Kristus seg selv som døren for sauene –Johannes 10:7. Hvem ville vel nekte Kristus en slik fremtredende plass? Likevel har vi lagt merke til at «Jesus alene»-bevegelsen har åpnet porten så vidt at den knapt kan kalles «trang».
Uavhengig av hvordan vi tolker hva porten kan stå for, er den tydelige vekten her lagt på adjektivene trang og smal, i motsetning til vid og bred. Trang (Sten-os’) betyr smal (på grunn av hindringer som står tett omkring) –Strongs. Smal (Thlee’-bo) betyr å trenge (bokstavelig eller billedlig): plage, gjøre smal, trenge sammen, lide trengsel, ha vanskeligheter –Strongs. Her finner vi en tydelig definisjon av inngangen vår. Vi må tåle å bli klemt ubehagelig mellom to stolper hvis vi skal finne livet. Her kan vi se vitnesbyrdene fra dem som har gått inn der.
- …vi sa dere på forhånd at vi skulle lide trengsel (Thlee’-bo) –1. Tessaloniker 3:4.
- …de vandret omkring i saueskinn og geiteskinn, fattige, plaget (Thlee’-bo), mishandlet –Hebreerne 11:37.
- Vi er trengt (Thlee’-bo) på alle kanter, men ikke knekket… –2. Korinter 4:8.
Her er det en inngang som går lenger enn den disiplinen de skriftlærde underviste i. …Da Jesus hadde endt disse talene, var folket slått av undring over hans lære. For han lærte dem som en som hadde myndighet, og ikke som deres skriftlærde –Matteus 7:28-29. Kristi trange port hvilte på et prinsipp som gikk lenger enn en utslitt bekjennelse med ord. Men jeg har en dåp jeg må døpes med, og hvor trengt jeg er inntil den er fullført! –Lukas 12:50. Det var her Kristus fikk sin myndighet: ved standhaftig å gjøre sin himmelske Fars vilje og overgi seg i menneskers hender.
Én ting er nødvendig
…De skriftlærde kom til ham sammen med de eldste og sa til ham: Si oss, med hvilken myndighet gjør du dette? Eller hvem er det som har gitt deg denne myndigheten? Han svarte og sa til dem: Jeg vil også spørre dere om én ting. Svar meg: Johannes' dåp, var den fra himmelen eller fra mennesker? Da drøftet de dette seg imellom og sa: Hvis vi sier: Fra himmelen, vil han si: Hvorfor trodde dere ham da ikke? Men hvis vi sier: Fra mennesker, vil hele folket steine oss, for de er overbevist om at Johannes var en profet. De svarte at de ikke visste hvor den kom fra. Da sa Jesus til dem: Heller ikke jeg forteller dere med hvilken myndighet jeg gjør dette –Lukas 20:1-8.
Hvis de skriftlærde, prestene og de eldste hadde kunnet svare på dette ene spørsmålet, ville de ha forstått hvor hans myndighet kom fra. Det finnes en myndighet fra himmelen og en myndighet fra mennesker. Disse to utgjør stolpene i en svært trang port. Noen ganger kan de til og med komme i konflikt, slik at den samvittighetsfulle kristne føler seg fanget mellom barken og veden. Når jordiske myndigheter går ut over sine grenser og ikke gir rom for å tjene Gud på bibelsk vis, må vi velge …å lyde Gud mer enn mennesker –Apostlenes gjerninger 5:29. Det er da vi vil erfare portens thlee’-bo.
Gud har gitt mennesker myndighet gjennom deres stilling: myndigheter i staten, på arbeidsplassen, foreldre og kirkeledere, for å nevne noen. Hvert menneske skal underordne seg de myndigheter det har over seg. For det finnes ingen myndighet som ikke er fra Gud, og de myndighetene som finnes, er innsatt av Gud. Den som setter seg opp mot myndigheten, står derfor Guds ordning imot. De som gjør det, skal få sin fordømmelse –Romerne 13:1-2. Dette er sterke ord som vi ikke våger å overse. Likevel svarte disiplene slike myndigheter: …og sa til dem: Døm selv om det er rett i Guds øyne å lyde dere mer enn Gud. Men vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt –Apostlenes gjerninger 4:19-20. Disiplene bar ikke på noe personlig nag mot lederne, men de gikk på en smal vei. Smal, ikke fordi de tjente Gud alene, men fordi de måtte underordne seg to sett med myndigheter. Patriotismen vil tjene mennesker og utelukke Gud. Moderne kristendom vil tjene Gud og utelukke mennesker. Begge veiene er brede, for i begge tilfeller flytter vi den motsatte stolpen til en posisjon som er mindre smertefull for vår menneskelighet og mer etter vår smak.
Underordning setter kraft i virksomhet.
Myndigheten Kristus Jesus førte med seg, gjorde etterfølgerne hans forundret og slått av undring—Da folkemengden så dette, ble de grepet av undring og priste Gud, som hadde gitt mennesker slik myndighet –Matteus 9:8. Deres erfaring med myndighet var kun en sosial, hierarkisk underordning som undertrykte dem, trykket dem ned og tvang dem til å være underdanige. Kristus viste dem en ny og smal vei. Det var ikke å forkaste den sivile myndigheten, men å gi den kraft. Det var en trang port som viste myndighetene nok respekt til frivillig å bære en soldats oppakning en ekstra mil. I dag er det en indre myndighet som gjør oss i stand til å svare respektfullt og ære Gud mens vi gjør det. Derfor må dere underordne dere, ikke bare for vredens skyld, men også for samvittighetens skyld –Romerne 13:5. Å omfavne myndighetene våre i hjertet er til sist den indre kanalen til frihet og et vern mot loviskhet, for det tar tak i spørsmålet om synd, surmuling og egoisme og erstatter det med rettferdighet, velvære og fred. Mange forakter disse jordiske myndighetene og holder dem så langt unna sitt hjertes lydighet som mulig, men dermed lykkes de bare i å gjøre avstanden mellom stolpene større og gir derfor avkall på livet den trange porten gir. Det er bare noen få som finner velsignelsen mellom stolpene.
Disse vil finne livet innenfor de grensene Gud har satt for den trange og smale veien, og…
…Myndigheter
Den ydmyke forespørselen fra høvedsmannen i Kapernaum fikk Jesus til å undre seg—…Sannelig sier jeg dere: En slik tro har jeg ikke funnet hos noen i Israel –Matteus 8:10. Han var en mann med myndighet… og underlagt myndighet. Han så ut til å forstå sammenhengen mellom å underordne seg jordisk myndighet og å utøve den, for han ba Kristus om ikke å komme under taket hans, men om å …bare si et ord, så blir tjeneren min frisk –Matteus 8:8. Porten som ble dannet av dem som stod over ham, og den oppriktige kjærligheten fra tjenerne under ham, gav ofte lite rom for personlige ønsker. Likevel var kraften som lå i ordene hans, slik at Guds Sønn straks etterkom bønnen hans!
Josef befant seg stadig i trange situasjoner mellom Gud og menneskene han tjente. Dette førte til at han ble løftet opp til den nest høyeste maktposisjonen i jordens mektigste nasjon. Ester og Daniel opplevde lignende prøvelser. Noen ganger var stolpene så trange at de lurte på om de kom til å gå til grunne, men resultatet var alltid kraft… kraft til å leve i hellighet, kraft til å svare rettferdig, kraft til å seire, og kraft til å holde trofast ut til enden.
…Herrer
Selv om slaveriet for det meste er blitt avskaffet i vår moderne verden, finnes forholdet til en herre fortsatt. Arbeidsgivere utøver myndighet over sine tjenere, og et større ansvar blir til sist gitt til dem som underordner seg helhjertet. Den myndigheten som ble gitt til Eleaser, er forbløffende og inspirerende. Abraham stolte på at han skulle finne en kone til Isak; han fikk til og med bestemme reglene. Denne enorme forpliktelsen satte den bundne tjeneren i en vanskelig klemme mellom Herren Gud og herren Abraham. Og han sa: Herre, min herre Abrahams Gud, jeg ber deg, la det lykkes for meg i dag, og vis godhet mot min herre Abraham s–1. Mosebok 24:12.
Den amerikanske arbeidsstyrken har blitt svært vant til å avvise alt de mener er et urimelig pålegg fra arbeidsgiverne sine. I tross uten tro slår de raskt streik og sparker stolpene lenger fra hverandre, slik at de passer til de brede ønskene deres. Denne holdningen har gjort dem åndelig kraftløse og uten styrke. Den etiopiske hoffmannen tjente Gud samtidig som han tjente under dronning Kandake. Selv om livet hans var blitt innsnevret langt mer enn de fleste av oss kan forestille oss, …dro han videre på sin vei med glede –Apostlenes gjerninger 8:39, og livet hans står som et strålende vitnesbyrd om Jesajas profeti …den som er gjeldet, skal ikke si: Se, jeg er et tørt tre –Jesaja 56:3.
…Foreldre
Barn, vær lydige mot foreldrene deres i Herren, for dette er rett. Hedre din far og din mor – dette er det første budet med et løfte – så det må gå deg godt, og du kan leve lenge på jorden –Efeserne 6:1-3. Dette burde være opplagt for alle som er blitt åndelig vakt. Barn som har foreldre, har en klar fordel i livet, og de som viser dem respekt, får det enda bedre. Vi hadde våre jordiske fedre som oppdragere, og vi viste dem respekt. Skal vi da ikke så mye mer underordne oss åndenes Far, så vi kan leve? –Hebreerne 12:9. De som kan omfavne sine jordiske fedre og «åndenes Far», finner livet. De som kaller Gud sin Far, samtidig som de ser på foreldrene sine som en ren hindring for den veien de ønsker å gå, vil før eller siden gå gjennom den brede porten til fortapelsen.
…Ektemenn
Da Jesus innledet en samtale med den samaritanske kvinnen ved Jakobs brønn, begynte han å beskrive et liv hun lengtet inderlig etter—…Herre, gi meg dette vannet, så jeg ikke blir tørst og ikke trenger å komme hit for å hente vann. Jesus sier til henne: Gå og hent mannen din og kom hit –Johannes 4:16. Kristus ville overbevise henne om at det overstrømmende livet finnes mellom de to stolpene. Hun hadde tidligere hatt fem ektemenn og hadde utvilsomt ikke funnet tilfredshet hos noen av dem. Kvinner som kjemper for rettighetene sine, sparker mot portens tranghet og gir avkall på den verdigheten Gud har gitt dem. En kvinne som finner hvile innenfor grensene myndighetene hennes setter, blir ikke undertrykt, men tvert imot satt fri og styrket. Derfor bør kvinnen ha myndighet på hodet… –1. Korinter 11:10. Hodeplagget som markerer lederskap, er ikke bare et symbol på underordning, og heller ikke bare en form for beskyttelse; det er åndelig kraft. Hennes helhjertede underordning gir kraft til et levende ekteskap når hun omfavner mannen sin som «herre», og slik blir hun et trofast redskap for frihet, kraft, styrke og delegert innflytelse.
…Kirkeledere
Tal om dette, forman og irettesett med all myndighet. La ingen forakte deg –Titus 2:15. Mange som kaller seg troende, avviser alle ytre uttrykk for myndighet i kirken. I vestlig tankegang forbindes kirkelig myndighet negativt med loviskhet, kommunisme, trelldom og tyngende byrder. Men akkurat som forakt for åndelig myndighet fratok Saul kongedømmet, frarøver denne holdningen også den troende sann, autoritativ kraft og verdighet. For gjenstridighet er som spådomssynd, og trass er som synd og avgudsdyrkelse… –1. Samuelsbok 15:23. Når man prøver å velge …en vei som synes rett for et menneske… –Ordspråkene 14:12, fører det til trelldom, men når man velger å gå i overgivelse og underordning, fører det til frihet og liv. Satan lovet Jesus hele verden hvis han bare ville kaste av seg «åket» det var å lyde Gud. I stedet gjorde han seg urokkelig, holdt ut underordningens begrensninger og satte til sist hele verden fri.
Underordning frambringer åndelig myndighet
Guds myndighet og jordiske myndigheter har sine røtter i de to motstående stolpene i den trange porten. De som fullt ut underordner seg begge, opplever en levende myndighet som finnes innenfor porten. Den gir kraft til mennesker framfor kraft over mennesker. Den frambringer frihet i Kristus… retten til livets tre… frihet fra frykt… helse for våre bein… kraft over urene ånder… nåde til å oppdra barn… styrke til å forkynne og omvende sjeler… og den er det sterkeste vernet mot loviskhet. Troen som kommer gjennom helhjertet og ydmyk underordning, er den kraften menneskene har tilgang til som er mest mistenkeliggjort og undervurdert. Få er de som finner den. Hvorfor? Fordi den er omhyggelig forankret og formet mellom stolpene i den trange porten og den smale veien.
