Vannet i Den engelske kanal strakte seg bredt og dypt, og ingen menneskearm hadde noen gang krysset hele dens bredde. Drevet av ambisjonen om å gjøre det ingen hadde gjort før, og bevisst sin egen muskelkraft, svømte den berømte svømmeren Matthew Webb disse 25 engelske milene og satte foten på Frankrikes kyst.
Han var ofte i vannet og alltid uskadd, og syntes å tro at han var beskyttet av et lykkelig skjebnevarsel. Da han så den kokende strømmen i Niagara, bestemte han seg for å risikere livet for berømmelsens skyld – en berømmelse som aldri har tilfredsstilt noe lengtende menneskehjerte – og sa: «Det er bare flaks, og slutten tenker jeg ikke på; jeg tar sjansen.»
For siste gang, uten selv å vite det, kledde han seg den 24. juli 1883 i sine velkjente svømmeklær og tok det skjebnesvangre spranget ut i den frådende, virvlende strømmen. Som vanlig kom han opp etter dykket for å flyte og begynne å svømme, men de virvlende vannmassene grep ham som et strå i sitt veldige favntak og kastet ham, usett og hjelpeløs, inn i malstrømmen han så dumdristig hadde utfordret. Han forsvant for øynene på tusener som sto trygt rundt ham – selv i sikkerhet, men uten mulighet til å hjelpe ham.
Ved bredden av denne mektige elven ligger en klippe som kalles «Punktet utenfor frelsen». Et lite nes som stikker ut i vannet, ubemerket av reisende, men bortenfor dette har ingen mennesker noen gang blitt reddet. På den ene siden er det liv, håp og frelse; på den andre død, fortvilelse og fortapelse; og det er bare et lite stykke mellom dem.
I livets flommende strøm nærmer vi oss daglig punktet der ingen reisende vender tilbake; og du vet ikke hvor snart du kan drive av sted, halvt drømmende, «forbi punktet utenfor frelsen». Den hviskingen i hjertet i dag om et bibelvers du lærte ved din mors kne; den underfulle redningen i et øyeblikk av stor fare; den dagen du sto ved en åpen grav og så inn i dens uutgrunnelige mysterier; den sykdommen som førte deg så nær Guds rike, men likevel ikke inn – å, hvem kan si når Stemmen vil bønnfalle deg for siste gang.
Kan du si hvilken av disse omstendighetene som blir punktet der du passerer frelsens grense i livet ditt? Gud sier: «Min Ånd skal ikke alltid stride med menneskene (1 Mos 6:3)» og «Om du også bare hadde forstått, ja, på denne din dag, hva som tjener til din fred! Men nå er det skjult for dine øyne (Luk 19:42).»
