«Hvis dere ber, vil jeg gjøre det.» Når det gjelder de tingene bare Gud kan gjøre, vender vi oss naturlig nok til bønn. Fordi vi vet at vi ikke selv kan gjøre dem, finner vi håpet vårt bare i den bønnen som fører til at Gud handler. Men la oss også huske at vår egen personlige tjeneste, i de tingene vi kan gjøre, også trenger den bønnen som lar Gud virke gjennom den. Forstår vi at alt vi gjør, trenger å være gjennomsyret av bønnens ånd, slik at Gud kan være den egentlige aktøren, den som virkelig arbeider i det vi er så opptatt med å gjøre? Dette er likevel en mektig sannhet: «Hvis dere ber, vil jeg gjøre det» gjelder tjenesten deres like mye som forbønnen deres for andre.
Har du noen gang lekt med telegrafnøkkelen mens kretsen var sluttet? I så fall har du lagt merke til dette. På den nøkkelen kan du skrive en fullstendig melding, fra adresse til signatur. Hvert telegraftegn kan formes helt perfekt; alle kravene til en dyktig telegrafist kan oppfylles. Men det spiller ingen rolle hvor dyktig telegrafist du er: Så lenge den elektriske kretsen er sluttet, er alle anstrengelsene dine bare klangende malm og klaprende platina. Du sender ikke over en eneste gnist av elektrisk liv; ikke en eneste melding om godt eller ondt, ulykke eller velsignelse, når fram til den ventende lytteren i den andre enden av linjen.
HVORFOR?
Fordi batteriet ikke virker. Og all din innsats er anstrengelse uten resultat, aktivitet uten kraft.
Men nå åpner du den lille messinghendelen som forbinder nøkkelen med batteriet skjult under bordet. Straks fylles hver bokstav du former med liv, hvert ord du skriver, sender et levende budskap som lyn inn i sinnet og hjertet til mottakeren langt borte. Gjennom arbeidet ditt, som i seg selv er dødt og mekanisk, strømmer det elektriske batteriet nå ut med sin livgivende strøm, som fyller hver smidig bevegelse av de flygende fingrene dine med liv og kraft.
LÆRDOMMEN ER KLAR
Det er i åndelig telegrafi som i materiell telegrafi. Hvis batteriet ikke virker, er budskapet bare klapring. Vi kan handle, men hvis Gud ikke handler gjennom oss, er all vår handling forgjeves. Hvis vi arbeider i vår egen kjødelige kraft, vil vi bare oppnå kjødelige resultater, for «det som er født av kjødet, er kjød». Gud alene er åndelig liv. Gud er den eneste som lar liv bli til. Vår høyeste oppgave som tjenere er å formidle Guds liv til andre. Vår største gjerning er den der Gud handler gjennom oss.
Og hvordan skal dette skje?
GJENNOM BØNN
Bønn forbinder deg med livets og kraftens guddommelige batteri. Bønn setter deg «i Ånden», og «det er Ånden som gjør levende». Fra bønnens kammer kommer du ut til menneskene med salvelsen, den subtile kraften, sitringen av Guds eget liv over deg. Når du fortsetter å be, fortsetter Gud å handle. Når du blir bønnsløv, mister gjerningene dine kraft. Led ikke et møte uten å be om at Gud må være den egentlige lederen gjennom deg; tal ikke et budskap uten å be om at han må tale gjennom deg; begynn ikke et arbeid uten å be om at Gud må arbeide gjennom deg. For: «Hvis dere ber, vil jeg gjøre det.»
