Så lenge jorden består, skal såtid og høst, kulde og varme, sommer og vinter, dag og natt ikke opphøre –1. Mosebok 8:22. Hilsen til dere alle. Mens jeg skriver dette, er det begynnelsen av mai, og likevel virker det fortsatt som om våren ikke helt har kommet til vårt område. Det finnes glimt av håp om at sommeren helt sikkert vil komme – noen av trærne er i ferd med å få blader, og enkelte tidlige blomster har skjøvet blomstene sine opp for å vinke modig i den kjølige, fuktige brisen. Likevel føles været stort sett mye mer som mars.
Den kommende uken ser ut til å by på varmt og tørt vær, noe som bør glede mange bønder og huseiere i området. Vi venter stor aktivitet når hager og åkre blir pløyd og tilsådd med årets avlinger. For dem som leser Den hellige skrift og tror på Guds skrevne Ord, bør disse vanlige daglige gjøremålene minne om Guds løfter, på samme måte som hvert nytt syn av en regnbue.
Dere skal høre om kriger og rykter om kriger. Se til at dere ikke blir forskrekket! For alt dette må skje, men enden er ikke ennå. Folk skal reise seg mot folk, og rike mot rike. Det skal bli hungersnød og pest og jordskjelv på forskjellige steder –Matteus 24:6-7.
Og det skal bli … pest … på forskjellige steder
I februar eller mars 2020 ble covid-19 erklært en pandemi (en sykdom som sprer seg raskt og rammer en stor andel av befolkningen). Nå, over to år senere, er helsemyndigheter og politiske ledere noe tilbakeholdne med offentlig å erklære at krisen er over.
Noen deler av verden har opphevet alle regler knyttet til covid-19, som Danmark og England, mens andre, som New Zealand, fortsatt håndhever sine pågående regler og retningslinjer ganske strengt. Og ganske nylig stengte kinesiske myndigheter igjen ned visse områder av landet i forsøket på å slå ned et nytt smitteutbrudd.
Mange, om ikke de fleste, er lei av alt sammen, ønsker at det skal være over, og lengter etter å vende tilbake til et normalt liv. Mange har mistet sine kjære. Mange har opplevd økonomiske tilbakeslag og tap. Nye tall fra Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at rundt 15 millioner døde (både direkte og indirekte) av covid-19 i løpet av de to første pandemiårene.
Samtidig anslår nyere tall fra Det internasjonale pengefondet (IMF) at medianen for globalt BNP falt med 3,9 % fra 2019 til 2020, noe som gjør dette til den verste økonomiske nedgangen siden den store depresjonen og skapte en global resesjon som er den dypeste siden slutten av andre verdenskrig.
Nylig fortalte en bror meg at «verden er i et rot», og at han har hørt eiendomsmeglere, auksjonariusser og finansrådgivere si at finansverdenen befinner seg i ukjent farvann, og at ingen vet hvor, når eller hvordan det hele vil ende.
Vi bør imidlertid ikke bli overrasket over denne store verdensomspennende kampen. Skriften forutsier hungersnød og sult, pest og død, plager av alle slag, og listen fortsetter over ting som skal komme over jorden like før tidens ende: … for alt dette må skje, men enden er ikke ennå –Matteus 24:6.
Dere skal høre om kriger og rykter om kriger
De siste årene har det vært mange kriger og rykter om kriger. Men siden 24. februar 2022, da Russland innledet sin pågående fullskalainvasjon av Ukraina, har medier og politikere i økende grad uttrykt bekymring for at dette virker annerledes. De mange sanksjonene som EU og Vesten har innført, har hatt ringvirkninger og ført til negative følger for mange av verdens økonomier, med skyhøye priser på mange varer og tjenester. Prisene var riktignok høye også før dette nylige krigsutbruddet; de høye prisene skyldtes ulike problemer i forsyningskjedene forårsaket av covid-19 og ringvirkningene av pandemien. Men siden sanksjonene mot Russland ble innført, har gass- og oljeprisene steget merkbart, noe som igjen har ført til at kostnadene for de fleste varer og tjenester har fulgt etter.
Hva med alle «hva om»-spørsmålene …? Hvis dette skjer, «blir det atomkrig». Hvis dette skjer, «fører det til at tredje verdenskrig begynner». «Demokratene fører USA inn i krig med Russland.» Dette og mange flere slike kommentarer blir fremsatt i verden i dag. For meg virker det som om når land og enkeltpersoner … setter sin lit til vogner, og noen til hester: Salme 20:7a, blir utfallet at de blir bøyd ned og [er] falt … –Salme 20:8a. Men hvis … vi kommer i hu HERREN vår Guds navn –Salme 20:7b, da … har vi reist oss og [vil] stå oppreist –Salme 20:8b.
Fra mitt ståsted virker det som om mange i verden har latt frykten slå rot i hjertene sine under hele covid-19-krisen. Nå, hver gang en ny «skremmende» utvikling dukker opp i den pågående konflikten mellom Russland og Ukraina og de mange sakene som er knyttet til den, ser frykten igjen ut til å være den dominerende drivkraften. Dette gir oss et glimt av hvordan ting vil bli en dag snart, når: Menneskenes hjerter [svikter] av frykt og av forventning om det som skal komme over jorden. For himmelens krefter skal rokkes –Lukas 21:26. Fordi … de menneskene som ikke har Guds segl på pannen … skulle pines i fem måneder … og de skal lengte etter å dø, men døden skal flykte fra dem –Johannes’ åpenbaring 9:4-6. Det skal også komme en dag da … jordens konger og stormennene og de rike og hærførerne og de mektige og hver slave og hver fri mann [skal gjemme] seg i huler og mellom fjellklippene. Og [de skal si] til fjellene og klippene: Fall over oss og skjul oss for ansiktet til ham som sitter på tronen, og for Lammets vrede! For hans store vredesdag er kommet, og hvem kan da bli stående? –Johannes’ åpenbaring 6:15-17.
En sjels verdi
Da sa Jesus til disiplene sine: «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det. Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men mister sin egen sjel? Eller hva kan et menneske gi til vederlag for sin sjel?» –Matteus 16:24-26.
Nylig kom dette verset til meg da jeg tenkte på en rekke situasjoner i verden i dag – både nært hjemme og i utlandet.
Først det som skjer i utlandet …
Jeg er en av dem som liker å slappe av på verandaen til et hus som ligger ved en hovedvei, og se på trafikken. Jeg synes også det er interessant å sitte på en flyplass eller bussterminal og se på mengdene av mennesker som passerer. Mange ganger har jeg stanset opp og tenkt på at hver og én av dem har en sjel som skal tilbringe hele evigheten et sted! I live! Når jeg har grunnet på dette, har også andre tanker meldt seg. «Hvor mange av disse menneskene er personlig bevisste på evigheten?» «På livet etter døden?» «Eller på en Gud som lever, er suveren og hellig, og som en dag vil kreve regnskap for alt som er gjort i denne jordiske kroppen?»
Hvor mange av oss bærer på en byrde for de fortapte sjelene rundt oss? Jeg tenker på vitnesbyrdet til en bilmekaniker som fortalte meg hvordan han ber og søker Herrens ledelse om hvordan han kan tale inn i livet til dem som kommer til verkstedet hans. Og på hans videre vitnesbyrd om de ulike måtene Gud har ledet på, og hvordan folk er blitt vist hen til en levende Gud og et liv etter døden.
For mange av oss, og særlig for meg, krever det en innsats å huske å stanse opp og lukte på rosene, eller å ta en pause og betrakte skjønnheten ved en soloppgang. Så kreves det enda et skritt for å huske Skaperen bak disse jordiske skjønnhetene. Hvor mye lettere kan vi ikke bli lullet inn i det ensformige hverdagslivet og glemme at hver sjel vi møter en dag skal stå framfor Gud? Hva om vi var den personen Gud ønsket skulle si et ord for ham, med grunnlag i et liv levd for ham, for å gjøre én som ikke kjenner den ene, levende og sanne Gud, oppmerksom på ham?
Så til det som er nært …
Dette kan dreie seg om mange ulike situasjoner. Det kan være noen i familien vår. Det kan være naboene våre. Det kan være våre fjernere slektninger. Det kan være arbeidskameratene våre. Til slutt kan det være hvem som helst vi omgås i hverdagen.
Da skal kongen si til dem på sin høyre side: «Kom hit, dere som er velsignet av min Far. Arv det riket som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. For jeg var sulten, og dere ga meg mat. Jeg var tørst, og dere ga meg drikke. Jeg var fremmed, og dere tok imot meg. Jeg var naken, og dere kledde meg. Jeg var syk, og dere så til meg. Jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.» Da skal de rettferdige svare ham: «Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg drikke? Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg? Og når så vi deg syk eller i fengsel og besøkte deg?» Og kongen skal svare dem: «Sannelig sier jeg dere: Alt dere gjorde mot én av disse mine minste brødre, det gjorde dere mot meg.» –Matteus 25:34-40.
Én konkret ting jeg ønsker å rette oppmerksomheten mot, er det økende problemet med ødelagte relasjoner og følelsesmessige/psykiske vansker i de tradisjonelle anabaptistiske miljøene som legger vekt på en enkel livsstil. Jeg ønsker ikke å dømme noen, og heller ikke å få noen til å føle seg ille til mote. Tvert imot er en av mine sterkeste bekymringer i forbindelse med disse sakene at menigheten skal gjøre alt den kan for å fjerne stigmaet og negativiteten som knytter seg til slike vansker. Hvordan møtte Kristus mennesker i slike situasjoner? Vi kan bli hengende oss opp i detaljene ved hvordan Jesus svarte. La oss ikke la detaljene hindre oss i å «være Kristus» for disse menneskene blant oss som strever.
For å få perspektiv på hvordan vi møter og forholder oss til noen som strever, kan vi stille oss selv noen spørsmål som kan være til hjelp. Først et spørsmål til meg selv: «Hvordan ville jeg ønske at noen møtte meg hvis jeg var i akkurat den situasjonen?» Så et spørsmål til den andre: «Hva kan jeg gjøre for å hjelpe eller oppmuntre deg mens du går gjennom denne vanskelige opplevelsen?»
Altfor ofte har ikke menigheten tid til dem som strever blant dem, fordi dette bare er deres lodd i livet, og vi er for opptatt til å bry oss. Andre ganger vet menigheten ikke hvordan den skal reagere eller hva den skal si, og bestemmer seg derfor for at det er bedre å «la sovende hunder ligge», eller at det er best å ikke «rippe opp i vanskelige spørsmål».
Gud har skapt oss slik at vi trenger våre brødre og søstre. Tenk bare på alle skriftstedene om å gjøre ting «for hverandre». Tenk så på hvordan vi kan «være Kristus» for dem blant oss som strever. Husk bare at det kan komme en tid da «rollene er byttet om», for å si det slik. Med andre ord kan vi en dag befinne oss i en lignende situasjon og ønske at våre brødre og søstre vil stille opp rundt oss med kjærlighet og oppmuntring på en konkret måte som «hjelper».
Ressurser
Det er en stund siden vi minnet leserne våre om at vi har utvalgte ressurser om en rekke emner, som kan hjelpe menigheter og enkeltpersoner med å finne en praktisk vei videre som behager Gud. En ressurs som spesielt handler om hvordan vi kan hjelpe dem blant oss, er et sett med 8 CD-er som vi har laget, med tittelen «Mennesker som hjelper i den lokale menigheten». Vi har fått tilbakemeldinger fra mange enkeltpersoner og menighetsledere som har sagt at de har funnet informasjonen i dette settet svært nyttig i arbeidet med å forstå hvordan de kan «hjelpe» i utfordrende situasjoner blant dem.
Ressursene våre er gratis for mottakere med adresser i USA. Vi finansieres imidlertid utelukkende av frivillige gaver fra Guds folk, så din gave vil være til hjelp for at vi skal kunne fortsette arbeidet vårt. Hvis du ønsker å motta ett eller flere av disse CD-settene, kan du kontakte tjenesten vår ved hjelp av kontaktinformasjonen som står på innsiden av forsiden av dette bladet.
Ham som er mektig til å bevare dere fra fall og stille dere feilfrie fram for sin herlighet, jublende av glede – ham, den eneste vise Gud, vår frelser, tilhører herlighet og majestet, herredømme og makt, både nå og i all evighet. Amen. – Judas 1:24-25.
