Beskjeden var kort. «Dr. Waldron, kan du ringe fru Jones tilbake angående prøvene hennes?»
Jeg ble forvirret. Jeg kunne ikke huske å ha bestilt prøver for fru Jones. Så vidt jeg kunne huske, var hun hos en spesialist og hadde nettopp gjennomgått en operasjon for tykktarmskreft. Kanskje de hadde bestilt prøvene. Men i så fall burde de absolutt ha fulgt dem opp.
Jeg åpnet journalen og så i laboratoriedelen. Blikket falt raskt på pasientens nyrefunksjon, og jeg stoppet opp. Nyrefunksjonen hennes hadde falt drastisk i løpet av den siste uken.
Jeg ringte henne og deretter nyrespesialisten. I løpet av den neste halvtimen kom situasjonen hennes i klarhet. På grunn av tykktarmsoperasjonen mistet hun mye væske, så mye at hun ikke klarte å ta igjen. Dette gjorde igjen nyrefunksjonen hennes mye verre, samtidig som kaliumverdien falt.
For å rette på det, ville hun trenge intravenøs væske – en eller to ganger i uken – for å kompensere for væsketapet. Uten det ville nyrene hennes stenge helt ned.
På en måte holdt fru Jones på å få nyreutmattelse—en situasjon der de gir mer enn de tar inn og lider som følge av det.
Mens jeg tenkte på dette, gikk tankene mine til Dødehavet. Dødehavet er «dødt» fordi det har et så høyt innhold av mineraler og salt at svært få, bortsett fra noen få mikroorganismer, kan overleve der.
Årsaken til dette er at Dødehavet ikke har noen utløp. Jordanelven renner inn i det og fører ferskvann med seg, men vannet samler seg i et basseng. Noe av vannet fordamper, og det som blir igjen, er saltet og mineralene i vannet.
Over tusener av år siden Sodoma og Gomorras fall har dette innlandsvannet blitt et av de mest salte stedene på jorden. Det er et vann som verken er nyttig til vanning eller et sted hvor planter og dyr kan trives.
Ingen av situasjonene er sunne, men dette er akkurat slik de fleste lever livene sine, vanligvis med en tilbøyelighet mot den ene eller andre ytterlighet. Enten fyller de timeplanen sin til randen, uten tid til stille ettertanke, eller de motstår alle forsøk på å få dem til å investere tid og talenter og unngår slike aktiviteter.
Jeg vil bruke litt tid på å tenke på utbrenthet. Hva forårsaker det, og hvordan kan vi unngå det?
Alle har grenser
1 Samuelsbok 30 forteller historien om David som kommer tilbake til Sikkelag. Ved sin ankomst oppdaget han, til sin forferdelse, at amalekittene hadde invadert filisternes område, brent byen og tatt alle menneskene som var der til fange.
David og mennene hans hadde vært borte i tre dager og var allerede slitne etter reisen til og fra Afek, der kong Agag hadde samlet styrkene sine. Til tross for dette og deres sorg over tapet av familie og eiendeler, rådspurte David Gud og bestemte seg for å forfølge amalekittene ut i ørkenen.
De hadde bare kommet så langt som Besor-bekkenet da en tredjedel av mennene hans gav opp. Skriften sier at de var «for svake» til å krysse bekkenet. De var fysisk og mentalt utslitte. Selv om de kanskje kunne ha holdt ut én dag til, ville de vært ubrukelige i kamp.
Slik ble det at David etterlot dem og fortsatte jakten på amalekittene, og til slutt slo han dem med de fire hundre mennene som klarte å holde ut. Her kommer det interessante. Mennene som vant seieren så ned på de svake mennene. De sa at de svake kunne få tilbake familiene sine, men alt byttet skulle være forbeholdt dem som hadde seiret.
Som svar sa David: «Dere skal ikke gjøre slik, brødre, med det som Herren har gitt oss, han som har bevart oss og gitt de som kom imot oss i våre hender. For hvem vil høre på dere i dette? Men som hans del er som går ned i kamp, slik skal hans del være som blir igjen hos byttet: de skal dele likt.» (I Samuel 30:23,24)
David ønsket ikke å straffe dem som hadde forsøkt, men som ikke hadde krefter til å nå fram til den siste kampen.
Kanskje taler dette om den nåden vi bør vise andre som ikke har styrke eller energi til å fortsette en periode. Kanskje minner det oss om at vi også bør utvise den samme nåden mot oss selv.
Hva er utbrenthet?
Det finnes ulike definisjoner av utbrenthet, men det koker ned til en tilstand av fysisk, mentalt eller følelsesmessig utmattelse knyttet til for mye stress over lengre tid. Vi pleier å tenke på dette stresset som jobbrelatert. For mange prosjekter samtidig, for lite hjelp eller en arbeidsgiver med høye forventninger.
Stress er stress, og det legger seg opp. Selv om arbeidet ikke er stressende, hvis du har en nyfødt hjemme, et familiemedlem med demens eller mange oppgaver i kirken, kan du fortsatt nå et punkt hvor du har lite igjen å gi.
Det er som om du sitter i et kjøretøy som kjører i 145 km/t, du trykker litt hardere på gasspedalen og ingenting skjer. Som svar trår du enda hardere, og det kommer en skjærende lyd fra motoren. Plutselig lyser varsellampene på dashbordet, og bilen begynner å sakke farten.
Spørsmålet er: hvordan kan vi unngå utbrenthet, og hva bør vi gjøre hvis vi innser at vi er på vei mot det?
Forstå utbrenthet
Utbrenthet fører til både fysisk og følelsesmessig uttømming. Problemet med utbrenthet er at selv om en bestemt stressfaktor forårsaker det – for eksempel en situasjon på jobben eller et familiehelseproblem – vil det påvirke mange andre relasjoner.
Mennesker som sliter med utbrenthet viser ofte symptomer som ligner depresjon og angst. De kan trekke seg unna, mangle motivasjon til å delta i kirke- og familieaktiviteter, eller bli raskere sinte enn folk som ikke er utbrente.
Det finnes til og med antydninger om at utbrenthet kan svekke immunforsvaret. Dette kan føre til flere forkjølelser og virusinfeksjoner.
Oppdag tidlige tegn
Vi må kjenne oss selv. Det finnes tegn andre kan se i vårt liv og i måten vi forholder oss til andre på, som vi ikke nødvendigvis identifiserer som et problem.
Mennesker som står på kanten av utbrenthet føler seg håpløse. De skjuler det kanskje for kolleger, men ofte oppdager familiemedlemmer at noe er galt. Du pleide å ha et lyst sinn, og nå er du nedstemt, ikke bare om nåtiden, men også om framtiden.
Du kan mangle motivasjon og ha lav energi. På en måte farer du gjennom rutinene og gjør bare så mye som trengs for å klare deg – både på jobben og hjemme. Dette henger sannsynligvis sammen med følelsen av håpløshet.
Du kan oppdage at du er mer irritabel enn før. Småting plager eller irriterer deg, og du holder tilbake bitre svar.
Det er viktig å innse at du er på vei ned denne veien av flere grunner. For det første er du ikke den eneste som lider når du er utbrent. Familien din må håndtere deg og din «gnagende» stemning. Dessuten, jo lenger du går uten å ta tak i det, desto vanskeligere blir det å komme tilbake til en balanse.
Som lege ser jeg stadig mennesker som «ikke hadde tid» til å få noe ordnet før de ikke lenger kunne ignorere det. På dette tidspunktet vil det kreve et større inngrep for å rette opp. Det hadde vært enklere å korrigere hvis de hadde kommet inn ved det første symptomet.
Lag en prioritetsliste
Alt i livet vårt har et prioriteringsnivå. Folk som ikke prioriterer, ender opp med å føle seg spredt mens de prøver å gjøre alt på en gang. Det er en oppskrift på katastrofe. For meg gir det mening å dele oppgavene inn i fire bøtter:
- Ting som må gjøres relativt raskt
- Ting som må gjøres, men som kan vente litt
- Ting vi gjerne vil gjøre, men ikke må
- Ting vi bør gi slipp på.
Det kan være et godt sted å nevne at bare fordi noe må gjøres, betyr ikke det at du må gjøre det. Noen ganger kan en i familien eller på arbeidsplassen hjelpe med en av oppgavene på listen din.
Når vi har laget prioriteringslisten, må vi gjøre noe med den. Hvis du bare gir alt i livet en prioritet, men fortsetter å prøve å gjøre alt selv, vil det ikke hjelpe situasjonen din i det hele tatt.
Poenget med denne øvelsen er å finne ut hvilke ting du kan fjerne fra timeplanen, slik at du får mer rom til å puste.
Sett først de viktigste tingene
Noe av det som skjer når vi er overveldet, er at vi slutter å ta vare på oss selv. Vi snapper opp usunn mat i farten, slutter å be og ha andakt, og gir opp trening.
Å gjøre disse tingene tar tid, og det er nettopp det vi tror vi ikke har når vi lever på kanten av vår energi. Egenomsorg er svært viktig, men blir ofte tildelt null prioritet og er sjelden en del av dagens aktiviteter.
Når vi begynner å fylle på vår åndelige næring, må vi også sørge for at vi tar vare på vår fysiske helse.
Ta deg tid for deg selv
Etter at han hadde mettet mengdene, forteller Markus 6:46 at Jesus «og da han hadde sendt dem bort, dro han opp i fjellet for å be.» Selv Jesus hadde tider da han trengte å være alene uten forstyrrelser.
Det er lett å fokusere på bønnaspektet i denne teksten, og det er viktig, men la oss rette oppmerksomheten mot den enebolige siden av denne erfaringen. Jesus forlot til og med sine nærmeste etterfølgere i denne tiden da han søkte Guds åsyn.
Det er tider da vi trenger å komme unna presset fra menneskelig samhandling og finne et fredfullt sted hvor vi kan være alene.
Legg bort teknologien
Deler av det å gjøre hviletiden virkelig hvilende er å fjerne kilder til distraksjon. Telefoner og nettbrett er akkurat de tingene som kan hindre tankene våre i å oppnå den fred (shalom) vi både ønsker og trenger.
Digital utmattelse er et nytt begrep som brukes om mennesker som føler seg apatiske og utslitte av å bruke timer hver dag stirrende på skjermer. Mange arbeidstakere ser på dataskjermer sju eller åtte timer om dagen, og får enda mer skjermtid etter jobb.
Det morsomme er at de mest produktive arbeidstakerne ofte er folk som bruker gammeldagse ting som papirkalendere og lar telefonene ligge ute av møter. Så flotte som telefoner er, er de også ekstremt distraherende for de fleste av oss.
Så ofte har vi fravær som rett og slett ikke er avslappende. Årsaken er at vi fortsetter å motta meldinger og e-poster og fortsatt har tilgang til sosiale medier. Hvis du ikke er en som kan legge fra deg telefonen og ignorere den (det krever mye viljestyrke å gjøre dette), så la telefonen ligge i et annet rom og skap litt avstand. Dette vil føles stressende, men vi kan fokusere på å lade oss ved å lage en sone fri for skjermer.
Bygg inn pauser i dagen
Det finnes en viss mengde arbeid som må gjøres hver dag, og det føles ofte som for mye for de tildelte 24 timene. Det er selvfølgelig ikke tid til å stoppe, strekke seg og ta en femminutters spasertur, eller i det minste forteller vi oss det selv.
I realiteten, hvis du tar en femminutters pause hvert par timer for å gjøre noe ikke-arbeidsrelatert, kommer du tilbake oppfrisket og mer klar til å møte dagens problemer.
Gjør noe sunt i denne tiden. Ta en kort tur eller spis et eple. Å kaste i seg en pose potetgull eller et par sjokoladebarer gir sannsynligvis ikke ønsket resultat.
Problemet ligger ofte i våre egne forventninger. Folk som sliter med utbrenthet har ofte svært høye personlige krav og blir frustrerte når de ikke lever opp til dem.
Vær bevisst på hvilen
Et av budskapene i Det gamle testamentet var viktigheten av sabbaten. Jeg har hørt mange hevde at vi i Det nye testamente ikke lenger trenger å praktisere sabbaten. Sa ikke Paulus at en dag er som en annen? Forsvarte ikke Jesus disiplene sine da de plukket korn på sabbaten?
Uansett hva du tror om sabbatens betydning, er det fortsatt viktig at vi tar oss tid til hvile. Dette er det virkelige budskapet Jesus formidlet da han sa at «Sabbaten ble gjort for mennesket, ikke mennesket for sabbaten» (Mark 2:27).
Hvile er ikke bare å sove til kl. 10 og deretter gjøre ingenting. Hvile er aktive beslutninger som hjelper oss å lade opp de utarmede batteriene. Gå ut og spis frokost med en venn, ta en fottur, eller ta med en god bok og dra et sted uten mobildekning og fokuser på noe annet enn situasjoner som tømmer deg.
Jesus forsto det menneskelige behovet for hvile, derfor sa han til disiplene sine: «Kom dere selv til en øde plass og hvil litt» (Mark 6:31). Denne hvileperioden ville gi dem energi til deres neste tjenesteperiode.
Kjøp ikke myter
Folk forteller seg selv alle slags løgner som kan føre til at de presser seg for hardt. Jeg vil liste noen av dem og noen tanker om hver enkelt.
«Jeg er den eneste som kan gjøre denne oppgaven.» Dette føles sant. De andre i hjemmet eller på arbeidsplassen hjelper ikke på den måten vi skulle ønske. Noen ganger virker det rett og slett lettere å gjøre oppgaven selv enn å bruke tid på å lære noen andre. Vi må huske at hvis vi døde, ville de rundt oss finne ut av hvordan man får ting gjort. Vi kan tildele dem noen av oppgavene i dag, før vi dør.
«Hvis jeg bare blir ferdig med dette i dag, blir morgendagen enklere.» Jeg hater å være budbringer av dårlig nytt, men hver dag har 24 timer, og på en eller annen måte blir de alltid fylt. Jeg har gitt opp ideen om at det kommer en tid i livet mitt som plutselig er helt fri for gjøremål. Hvis ro kommer, kommer den fordi jeg har gjort en innsats for å rydde timeplanen, ikke fordi det ved et tilfeldig tilfelle en dag plutselig ikke er en eneste oppgave der.
«Gud vil aldri gi meg mer enn jeg kan tåle.» Gud har lovet mange ting. Han har lovet at når det er fristelse, vil han gi oss en utvei (1 Korinter 10:13). Han har også lovet at han aldri vil forlate oss eller svikte oss (Hebreerne 13:5). Jeg finner ingen steder i Skriften der det står at Gud vil holde oss fra å fylle livene våre for mye. Han har bare lovet at han vil gi oss mulighet til å ta en annen vei og gå ved vår side på veien.
Altfor ofte bærer vi en tung byrde fordi andre, eller vi selv, har lagt for mange ting på vår oppgaveliste. Hvis jeg velger å sette for mange pasienter på timeplanen og føler meg utslitt, er det på tide at jeg tar ansvar for det jeg har gjort, i stedet for å hevde et mytisk løfte om at Gud vil hindre meg i å overvelde meg selv.
«Dette er alle gode ting jeg gjør.» Leger møter dette ofte. Vi vil presse inn én pasient til på timeplanen og bli litt lenger for å svare på en melding fordi vi føler ansvar. Vi liker ikke tanken på at noen kanskje må dra til legevakten fordi vi ikke tok oss av dem da de trengte hjelp.
Bare fordi tingene på timeplanen din er «gode ting» som gagner andre og bygger Guds rike, betyr det ikke at du ikke må kutte ned et sted. Hvis du føler deg følelsesmessig utarmet, er det sannsynligvis på tide å fjerne noen punkter fra gjøremålslisten din.
Konklusjon
Det er andre ting som kunne nevnes. Å få støtte fra noen andre, meditere over Skriften og til og med ta ferie er alle ting som kan hjelpe.
Når jeg leser om noen av de berømte forkynnerne fra fortiden, ser jeg i noen av livene deres en berg-og-dal-bane. De presset seg til det ytterste, engasjerte seg i et stort antall prosjekter, og så fikk de et følelsesmessig sammenbrudd. De tok seg tid til å hvile og noen måneder senere kastet seg inn i de samme aktivitetene igjen. Denne syklusen fortsatte gjennom hele deres virke.
Jesus sier at hans åk er lett og hans byrde er lett (Matt, 11:28-30). Hvis vi er ved utmattelsens punkt, må vi vurdere om vi har Jesu åk eller om vi arbeider under en byrde vi selv har skapt.
Jesus kjenner våre begrensninger. Han ønsker at vi skal ha balanse, leve slik at vi ikke bare har styrke for i dag, men også for i morgen, neste uke og neste år – til han kommer igjen.
