Du har din ungdoms dugg. Salme 110:3
Det er mange sider ved ungdommen som ikke er dydige. Mange unge i vår tid opplever en tidlig periode preget av ufølsom likegyldighet og uhell. Ofte legger avgjørelser som tas i ungdomsårene grunnlaget for resten av livet. Det var den yngre sønnen, den bortkomne, som ba om å få utbetalt arven sin på forskudd, og deretter sløste den bort i et utsvevende liv. Det var den unge Dina som gikk bort fra farens hus og …gikk ut for å se døtrene i landet –1. Mosebok 34:1. Der ble hun utsatt for landets hedenske unge menn og utløste en blodig massakre, slik at Jakob ble en stank i landet. Mange tåpelige unge har sådd i vinden og høstet ødeleggelsene som fulgte. De som mangler solide prinsipper og foreldrenes autoritet, løper stor risiko for å lide åndelig skipbrudd.
Det finnes bestemte lyster som rammer unge mer enn eldre, og de unge blir formant til å flykte fra dem. (–se 2. Timoteus 2:22) Salomo så ut gjennom vinduet sitt: Blant de uerfarne så jeg, blant de unge la jeg merke til en ung mann uten forstand –Ordspråkene 7:6-7. Den unge mannen søkte inderlig etter det som syntes vakkert … [In]ntil en pil [gjennomboret] leveren hans; som en fugl som haster mot snaren uten å vite at det gjelder livet –Ordspråkene 7:23. Vi kunne undersøke lastene i Rehabeams, Amnons, Nadabs og Abihus ungdomsliv, og hos utallige andre. Vi finner heller ingen mangel på moderne, dårskapsfylte eksempler rundt oss, levd ut av lettsindige unge.
Men unge skal ikke foraktes. La ingen forakte deg fordi du er ung, men vær et forbilde for de troende i ord, i ferd, i kjærlighet, i ånd, i tro, i renhet –1. Timoteus 4:12. Faktisk velger Gud som regel de unge som redskaper for å utbre sitt budskap. Josef, med sin plettfrie karakter, ble sendt av Gud til Egypt da han var 17 år, for å berge liv (–se 1. Mosebok 45:5). Mirjam, som var tolv år, holdt vakt over den framtidige befrieren av hele det jødiske folket og sørget for at sin egen mor, Jokebed, fikk være den lille Moses’ amme. David ble som ung sendt for å oppmuntre brødrene sine i hæren. Brødrene foraktet ham: …Jeg kjenner din overmot og ditt hjertes ondskap … –1. Samuelsbok 17:28. Saul avviste ham: …Du kan ikke gå mot denne filisteren og kjempe med ham, for du er bare en ung gutt … –1. Samuelsbok 17:33. Goliat hånte ham: …Er jeg en hund, siden du kommer mot meg med stokker … –1. Samuelsbok 17:43. Men forakten deres var forgjeves da Gud valgte ham til konge over hele Israel.
Disse edle ungdommelige ambisjonene ble videreført av Josjia, Jesaja, Jeremia, Daniel, Maria og Herrens disipler, som alle valgte å minnes sin Skaper i ungdommens dager. Men disse var ikke naive eksempler som prøvde å sikre seg sin plass i livet; de var levende eksempler på unge som søkte å etterligne sin Herres bilde.
Vi behøver ikke granske Kristi karakter lenge før vi finner …
...Du har din ungdoms dugg
Salme 110 er kanskje det skriftstedet det oftest henvises til i Det gamle testamentet. Dette retoriske portrettet av Messias åpenbarer en levende dyd som vi kan betrakte. Kristus, som den eldgamle, ble beskrevet i Åpenbaringen med hodet og håret … hvitt som ull, så hvitt som snø … –Åpenbaringen 1:14, men her framstilles han som evig ung, mens han sitter ved Guds høyre hånd (–se Salme 110:1). Alderdommens tretthet kan ikke komme dit, for Kristus er Morgenstjernen. Det er evig morgen rundt Guds trone. De hellige som følger nøye etter i hans bilde, vil også gjenspeile denne dyden, for Jesu lys er ungdommens lys.
Salmedikteren beskriver Messias ved å hente fram morgenens naturlige skjønnhet, duggen (–se Salme 110:3). Tanken på dugg fører blikket vårt ned fra himmelen og avdekker et portrett av jorden vi bor på. I himmelen finnes det ingen natt, ingen veksling mellom varme og kulde, og ikke behov for solen til å lyse opp dagen – og dermed heller ingen dugg. Duggen hører til det jordiske, der alle som bare vil bøye seg ned og se, kan betrakte en ensartet tropp av gress som funkler som om det var besatt med utallige diamanter. Etter en lang, mørk natt står duggdråpene i blomstene som tårer i øynene deres, mens de gråter av glede over den første morgenstrålens ankomst. De som går gjennom den lave vegetasjonen, får føttene sine vasket av tusen kjærtegnende hender, slik Gud har utformet det. Kristus framstilles ikke som morgenens dugg, men som ungdommens dugg, og bildet utvides videre.
Ungdommen er en tid med overstrømmende energi. Noen klarer ikke å sitte stille. De er vanligvis sosiale skapninger som elsker å være sammen med andre. Dette er verken en dyd eller en last. Det er ganske enkelt naturlig. Med årene kommer det en gradvis påkjenning som temmer og tøyler sjelen. Etter hvert som livet går sin gang, får vi et klarere syn og mer stødig tankegang, og vi stiger mot bedre ting. Men når midtlivets topp er passert og føttene går nedover bakken, blir den stormende strømmen av kroppslig energi som tidligere brøytet seg gjennom alt, bevart i minnene om fortiden. For mange er dette den nærmeste trøsten de finner for de svunne dagene da de var sterke.
Men Kristus har ikke kalt oss til å dyrke en forkjærlighet for fortiden eller lengte vemodig etter ungdommens drivkraft. Så mange i dag beklager trist at drivkraften deres har tatt bena på nakken. De har ikke blikk for høyere ting og får mer energi av en boks Mountain Dew enn av ungdommens dugg. De blir mer inspirert av en tur ned minnenes allé og av å mimre om fortidens hendelser enn av håpet som ligger foran dem.
Alder er ingen hindring for å få del i ungdommens dugg. Den gamle av dager rir fremdeles blant de gylne lysestakene. Johannes så håret hans … hvitt som ull, så hvitt som snø … –Åpenbaringen 1:14, men Salomo sier likevel: …hans lokker er buskete og svarte som ravnen –Høysangen 5:11. Alderen kan ta fra oss styrke og hørsel, men …Herrens hånd er ikke for kort til å frelse, og hans øre er ikke for tungt til å høre –Jesaja 59:1. Han har sikret ungdommens dugg og innbyr oss til å ta del i den. Problemet ligger ikke i kroppen vår som forfaller, men i et sinn som åndelig sett går tilbake. Alderdommens plage setter i hovedsak inn når sinnet følger kroppen.
Det er ikke slik at livet blir fattigere etter hvert som det går framover, eller slutter å være edelt når ungdommens sjarm har falmet. Hvis vi bare var satt her for å oppleve glede, ville ungdomsforelskelsens ebbe ut være forferdelig. Gud hadde et langt større mål for barna sine enn at de bare skulle være livlige «gjørere». Vi er sendt hit for å lære. Årene vi har fått tildelt på jorden, skal alle være en skolegang, og det er ikke i ungdommens strålende romantikk vi lærer de beste og mest varige leksjonene. Vi lærer dem ved standhaftig å gjøre vår plikt, ved stille å godta våre begrensninger, ved tålmodig å bære vår daglige byrde og ved å rekke en hjelpende hånd til vår bror. Dette gir oss de virkelige mulighetene til kristen dannelse og er røttene til etisk edelhet. Kristus arbeidet …ikke for den mat som forgår, men for den mat som varer til evig liv … –Johannes 6:27, og han fullførte sin jordiske oppgave på 33 år. Men ungdommens dugg forsvant ikke da han satte seg ved sin Fars høyre hånd.
Derfor konkluderer vi med at denne ungdommeligheten ikke sikres ved styrke, men ved …
...Håp
Men denne mannen har båret fram ett offer for synder for alltid, og satte seg ved Guds høyre hånd. Fra nå av venter han på at fiendene skal legges som skammel for føttene hans. –Hebreerne 10:12-13.
Hvordan skal vi se for oss Kristus nå? Ligger han i en godstol, helt utslitt etter sin erfaring med denne jordens gjenstridige mennesker? Holder han på å lage en utklippsbok med dyrebare minner? Altfor ofte er dette de eldres situasjon, og slik dør sinnet deres sammen med kroppen.
Og ikke bare det, men vi roser oss også av trengslene, for vi vet at trengselen virker tålmodighet, tålmodigheten prøvethet, og prøvetheten håp –Romerne 5:3-4. Noen ganger lurer vi på om dette skriftstedet kan være sant. Alle som har noen år på baken, kan vitne om vonde erfaringer og følelsen av håpløshet som følger etter. Som mennesker har vi alle opplevd skuffende erfaringer med en ektefelle, et barn eller et forhold i menigheten, og etterpå senker en gnagende fortvilelse seg som en sky. Utenfor Kristus fører en vond erfaring alltid gjerne til pessimisme. Slik var det i verden da Jesus kom. Slik er det fremdeles i dag.
Men ungdommens dugg er håpefull på en måte som ikke lar seg kurere. En sprudlende forventning blir naturlig og storslått født i ungdommen og bevares i Kristus. Hver vinter, når markene ligger øde og den kalde vinden suser gjennom trærne, finnes håpet om at blomstene skal spire igjen. Hver vår rommer håpet om sommer. Hver sommer rommer håpet om høst. Dette lever i naturen og i ungdommen. De som er blinde for det, vil i beste fall høste en trist, monoton tilværelse. Å leve er det sjeldneste i verden. De fleste mennesker eksisterer, det er alt. –Oscar Wilde.
De andre vil bli sterkt preget av et håp som …
…Helbreder våre skrøpeligheter
Kroppene våre er bestemt for graven, og det finnes ikke noe håp om fornyelse for dem i dette livet. Det er sinnet vårt som bærer på våre største skrøpeligheter. Den lamme mannen ved Betesda, som hadde vært syk i 38 år, kunne bare komme med en håpløs klage da Kristus spurte ham: …Vil du bli frisk? –Johannes 5:6. Ved inngangen til sin nye dag fikk han en ny løsning: …Se, du er blitt frisk. Synd ikke mer, for at ikke noe verre skal hende deg –Johannes 5:14. Hva kunne være verre enn å være lam i årevis? Et sinn som er plaget av en sørgmodig hengivelse til denne verdens sorger. Alderdommen setter inn når vi har flere minner om fortiden enn håp for morgendagen. Det er skuffende når folk blir gamle uten å ha noen visjon for morgendagen, men det er en katastrofe å se unge mennesker plaget av dens lammende virkninger. Mange famler formålsløst gjennom livets mange prøvelser, omtåket av mangelen på velsignelse. Middagssolen har fordampet ungdommens dugg, og den eneste lovprisningen de klarer å mønstre, henter de fra en håndfull hyggelige minner fra i går. En ny holdning må bli født av duggen fra en ny morgen.
…Ydmyker våre mål
Sannelig, sannelig sier jeg deg: Da du var ung, bandt du beltet om deg selv og gikk dit du ville. Men når du blir gammel, skal du rekke ut hendene, og en annen skal binde beltet om deg og føre deg dit du ikke vil. –Johannes 21:18. Når vi er unge, kan vi seire i ungdommens styrke. Etter hvert som alderen gjør sitt, finner vi en annen vei: seier gjennom overgivelse.
…Jeg har skrevet til dere, unge menn, fordi dere er sterke, og Guds ord blir i dere, og dere har seiret over den onde. –1. Johannes 2:14. Verden lokker oss til å leve egoistisk. Unge blir ofte underlagt utdanningssystemer som lærer dem å «bli alt dere kan bli». Hovedfokuset er på selvutvikling og forberedelse til framtiden. Dette kan forberede dem på en verden der den best tilpassede overlever, men det vil etterlate dem fattige når ungdommens styrke og kraft har forlatt dem.
For alt som er i verden, kjødets lyst og øynenes lyst og hovmodig skryt av det en eier, er ikke av Faderen, men av verden. Og verden forgår med sin lyst, men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid. –1. Johannes 2:16-17. Å overvinne det onde med det gode er Bibelens motgift og en måte å kanalisere ungdommens krefter på. Enten det gjelder lysten i oss eller lengselen etter det som er utenfor oss, blir håpet unnfanget ved å så et vennlighetsfrø i et annet menneskes liv. Jakten på nytelse og søken etter fritid vil alltid skuffe den som får del i den, og etterlate ham i en fortvilelsens dal som er dypere enn da han begynte. Det er godt for en mann å bære åket i sin ungdom … Han legger munnen i støvet, om det ennå kunne være håp. –Klagesangene 3:27-29. Vi er skapt til å arbeide i Guds vingård, og de som har lyst til det, vil høste i håp om dens ungdommelige lønn.
…Helliggjør våre prøvelser
For i håpet er vi frelst. Men et håp som en ser, er ikke noe håp … –Romerne 8:24. Hvor ofte kan vi ikke kjenne oss igjen i Jobs smerte. Men før smerten hans hadde fått et gram av gjengjeldelse, begynte helbredende strømmer å flyte da Job æret sin Skaper. Når vi kan erkjenne at Gud er fullkommen i alle prøvelsene han tillater, lærer vi å tilbe i tempelet som ikke er gjort med hender, og å se bort fra kroppens skrøpelighet. Å sette seg ved Kristi føtter tenner en ungdommelig gnist som stråler ut fra ånden i oss og avler håp. Da blir ungdommens dugg vår del, idet Kristus gir oss evig liv og evig ungdom. Fra gravens stund og gjennom evigheten skal vi være unge og trosse tretthet og død, hvis vi lever i morgenlyset fra Jesus Kristus. Himmelen er et sted med evig ungdom, og slik månelyset gjenspeiler solens lys, gjenspeiler også Kristi brud Kristi lys. Hun er ren og ung, …en herlig menighet uten flekk eller rynke eller noe slikt … –Efeserne 5:27. Velsignet er den ærverdige helgenen som kommer til himmelens porter i en slik tilstand.
