Mens en mann lå for døden, gikk tankene tilbake.
Vil jeg etterlate meg et godt ettermæle som ingen kan angripe?
Jeg forsaket alt, gikk fram til alteret
og holdt ingenting tilbake, ikke engang en cent.
Jeg ønsket å gjøre alt som var rett.
Noen ganger ba jeg hele natten.
Var det lett? Det kan jeg ikke si.
Men snarere kjempet jeg hver eneste dag.
Få forsto hvorfor jeg levde slik.
«Å gi opp alt er tåpelig», ville de si.
De kunne ikke ha sett freden inni meg.
En fred som jeg trodde ingen kunne skjule.
Et liv på flukt var ikke mitt ønske.
Men de ville ha kroppen min for å kaste den på bålet.
Fra hule til hule kalte jeg det hjem
i visshet om at jeg en dag aldri mer skulle streife omkring.
Når jeg ser tilbake, ville jeg ikke ha endret noe.
Det har vært en stor ære å tjene kongen min.
Men nå må jeg dra, røyken er for tykk.
Kroppen min blir til aske mens flammene slikker den.
Det er én ting jeg må spørre om.
Vil jeg dø forgjeves, eller vil du ta oppgaven på deg?
Jesus leter etter et folk i dag
som vil bestå prøven og ikke komme på avveie.
Å gi livet vårt er en del av prisen.
Vil du ta den beslutningen før tiden renner ut?
Kirken strever, verden har trengt inn.
De drepte Jesus, og elsker synden sin.
La oss ikke gi etter, for altfor mye står på spill.
La oss heller kjempe! Det finnes et rike å innta!
–Barry Grant
