Da han kastet et blikk opp mot solen, økte Beto (et fiktivt navn) det allerede raske tempoet idet han nærmet seg skogen. Han visste at han måtte skynde seg hvis han ville komme seg gjennom skogen før det ble mørkt. Store villkatter var kjent for å ferdes i de omkringliggende fjellene, og det fantes mange skremmende historier om disse kattene som angrep folk i akkurat denne skogen!
Da han trådte inn i skogens kjølige skygge, stanset Beto akkurat lenge nok til å ta en forfriskende slurk vann fra bekken som slynget seg over stien.
Noen timer senere, mens han slepte seg videre, rundet Beto en sving i stien og stanset brått da han trodde han så en bevegelse i buskene foran seg. I det tiltagende mørket så Beto hvordan det fryktede udyret han var så inderlig redd for, snek seg ut av buskene mindre enn tretti skritt foran ham og vendte seg mot ham! Beto snudde og flyktet for livet! Da han hørte de dempede trinnene fra villkattens enorme poter mot skogbunnen bak seg, forsøkte han å få de trette bena til å løpe enda fortere. Plutselig, fordi han ikke kunne se stien tydelig i skogens mørke, snublet Beto i en slyngplante og falt hjelpeløst ned på bakken. Beto gråt sårt og konkluderte med at det var nytteløst å fortsette å prøve, så han ble liggende på bakken og ventet på det uunngåelige. Mens han ventet, forestilte han seg at han kunne høre lyden av villkatten som kom nærmere, nærmere, nærmere…
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Føler du deg litt som Beto? Er det «noe» stort som påfører deg smerte i livet og som du prøver å flykte fra? Kanskje vennene dine har forlatt deg eller en bror eller søster har baktalt deg. Kanskje noen du hadde stor respekt for har tråkket på deg, eller du opplever vanskelige situasjoner i familien. Kanskje du opplever noe smertefullt som ingen andre kjenner til, og alt andre ser er ditt «smilende» ytre, uten å ane den smerten du bærer inni deg. Uansett hva det er du strever med, har du, som Beto, kommet til den konklusjon at det er nytteløst å fortsette å prøve?
Av og til opplever vi smertefulle situasjoner som får oss til å føle at vi vil gi opp. Vi hater naturlig nok smerte og gjør vårt beste for å unngå den. Likevel møter vi noen av livets harde realiteter. Vi ønsker ikke å nære selvmedlidenhet og gå gjennom livet med en «jeg er et offer»-mentalitet. Det ville imidlertid være tåpelig å anta at det ikke finnes ofre. Noen ganger begår mennesker synder mot hverandre. Det finnes tider da vi blir ofre for omstendigheter utenfor vår kontroll.
Slike situasjoner er smertefulle og forvirrende, og får oss iblant til å føle at vi bare vil kaste inn håndkleet i fortvilelse. Hvordan går vi fra å føle oss som stakkars ofre til å være …mer enn overvinnere gjennom ham som elsket oss – Romerne 8:37?
La oss se på noen ting vi må forstå hvis vi skal vinne disse kampene og fortsette å vokse åndelig…
…Ubetinget overgivelse
Vi må forstå viktigheten av ubetinget overgivelse til Herren Jesus Kristus. Det betyr at vi er villige til å tjene Ham resten av livet, uansett hva det måtte koste. Vi trenger å være bevisste på at vi vil møte vanskeligheter i livet (1. Petersbrev 4:12,13). Å være kristen gir oss ikke et liv uten prøvelser. Å leve som kristen bringer faktisk ofte sine egne vanskeligheter. Hvorfor sier Jesus da at Hans åk er godt og Hans byrde lett?—…For mitt åk er godt, og min byrde er lett – Matteus 11:28-30. Svaret… Fordi Han er villig til å hjelpe oss å bære våre byrder, trenger vi ikke å gjøre det alene! Hvis vi bare er villige til å tjene Herren i gode tider, vil vi snart føle for å gi opp når vi møter motgang.
…Tilgivelse
Som oftest, når vi opplever en vanskelig situasjon, er andre mennesker involvert på en eller annen måte. Noen ganger blir harde ord utvekslet, eller onde handlinger blir utført, og folk ender opp med å såre hverandre. Når vi er blitt urettferdig behandlet, vet vi at vi burde tilgi den som gjorde oss urett, likevel nøler vi, fordi vi egentlig gjerne vil se rettferdigheten skje fyllest. Vi frykter at hvis vi tilgir den andre, vil vi sette vedkommende fri før han eller hun innser hvor galt de handlet, så vi velger å ikke tilgi!
Å ikke tilgi fører alltid til bitterhet; bitterhet lenker oss alltid. Alltid! Bitterhet bringer ofte med seg en rekke andre synder og skaper mye trøbbel for oss og for andre. (Hebreerne 12:14-17) Men når vi velger å tilgi andre, vil Gud også tilgi oss (Markus 11:25,26) og sette oss fri fra det forferdelige rotet bitterhet skaper i våre liv. Vi trenger ikke lenger å bekymre oss for å holde overtrederen fanget. Tross alt er han eller hun ikke bundet til oss. Vi kan ikke bestemme om vedkommende vil bli satt fri eller ikke. Bare Herren har makt til å sette noen fri.
Vi må forstå hva tilgivelse er, ellers vil vi undre oss over om vi virkelig har tilgitt eller ei. Følgende tre punkter vil hjelpe oss å forstå hva det virkelig betyr å tilgi:
1. Aksepter det
Noen ganger møter vi vanskeligheter som følge av våre egne valg og noen ganger som følge av andres valg. Når andre mennesker tar valg som påfører oss smerte, har vi vanskelig for å akseptere det. Vi kan forsøke å kjempe mot denne smerten for å fjerne den fra livet vårt, eller vi kan prøve å flykte fra den for å unnslippe dens grufulle realitet. Vi kan sette opp en «tøff» fasade for å få andre til å tro at det egentlig ikke er så ille, når det i virkeligheten bare gjør vondt! Selv om disse reaksjonene er naturlige, finner vi ingen lindring før vi har kommet til å akseptere det. Å akseptere det betyr ikke å la være å gjøre noe med det, men heller å innse at Gud noen ganger tillater smertefulle situasjoner i livet for å hjelpe oss å vokse. (Jakobs brev 1:2-4) Det betyr å stole på Herren i stedet for å prøve å finne ut av alt på egen hånd. (Ordspråkene 3:4,5) Det betyr også å innrømme at vi er blitt såret og at vi trenger Guds hjelp til å bli leget.
2. Gi slipp på det
Hva er den raskeste måten å kvitte seg med noe du ikke lenger ønsker? Gi det bort! Det er nettopp det vi må gjøre med de smertefulle byrdene vi noen ganger bærer på. Gi dem til Gud. (1. Petersbrev 5:6,7) Det er svært viktig, når vi gir våre byrder til Gud, at vi lar dem bli liggende der. Vi ville føle oss tåpelige om vi tok et lass med søppel til det lokale avfallsanlegget, for så å snu og ta alt med hjem igjen uten å tømme det! Ingen av oss ville engang vurdere å gjøre noe slikt. Likevel, når vi bringer en byrde til Herren, går vi noen ganger gjennom et formelt ritual der vi forteller Gud om den, men aldri gir slipp på den.
Hvordan gir du slipp på noe som har blitt så mye en del av deg og er så smertefullt at du knapt kan tenke på annet? Et godt sted å begynne er å finne en stødig troende som du føler deg trygg på å snakke med om det. Enda viktigere, snakk med Gud om det. (Hebreerne 4:14-16) Det spiller ingen rolle om du finner et sted alene med Gud eller finner noen som kan be sammen med deg. Det som virkelig betyr noe er å finne et sted hvor du kan knele og fortelle Herren nøyaktig hvordan du føler det. Du kan fortelle Ham at du føler at du ble urettferdig behandlet. Du kan fortelle Ham alt om smerten, forvirringen og følelsene av hat og hevn du kjenner på. Sørg for å fortelle Gud at du velger å tilgi overtrederen. Vær spesifikk, nevn navnet på overtrederen og bestemte situasjoner. Dette kan være svært smertefullt fordi det vekker minnene om vanskelige situasjoner til live igjen. Det er en tid for selvransakelse, tilgivelse og å gi slipp. Bli på knærne til du kjenner fred med situasjonen. Det spiller ingen rolle hvor lang tid det tar, så lenge du kvitter deg med den forferdelige byrden—prøv å ikke tenke på tiden. Vær trygg på at Gud aldri ignorerer et rop om hjelp! (1. Petersbrev 3:12)
3. Elsk dine fiender
Jesus befaler oss å elske våre fiender. (Matteus 5:43-48) Når vi har tilgitt, vil vi virkelig elske overtrederen slik Gud elsker vedkommende. Ifølge menneskelig fornuft er dette ikke mulig. Det er mirakelet med et forandret hjerte som får oss til å elske noen vi en gang hatet.
…Tilbe Herren
Ofte føler vi ikke for å tilbe Herren midt i en prøvelse, men hvorfor skulle vi slutte å tilbe Ham når vi trenger Ham mest? (Filipperne 4:4-7) Vi bør i det minste tenke på noen ting vi kan være takknemlige for, og så takke Gud for dem. I Apostlenes gjerninger 16 leser vi om Paulus og Silas som forkynte i Filippi. Etter at de hadde helbredet en demonbesatt jente, ble de kraftig slått av de lokale myndighetene, satt i stokken og låst inne i fengsel. Deres situasjon må utvilsomt ha føltes håpløs. De hadde smerter, de kunne ikke bevege seg, og det var natt. Det føltes sannsynligvis som en mørk tid i deres liv. Til tross for alt dette ba og sang de lovsanger til Gud! De levde i ubetinget overgivelse til en Gud de elsket og stolte på. Til slutt valgte Gud å befri dem på mirakuløst vis.
Å prise Gud midt i prøvelser er bare mulig når Kristus rår i våre liv.
…Gå videre
Når vi opplever vanskeligheter, er det alltid ting vi kan lære. Vi lærer viktigheten av fullstendig avhengighet av og ubetinget overgivelse til Herren. Vi opplever på personlig plan Guds trøst, og vi blir kalt til å komme andre plagede sjeler i møte med denne trøsten. (2. Korinterbrev 1:1-7)
Kjære venner, husk, neste gang livets bekymringer får deg til å føle at du vil gi opp, ta din byrde til Herren, legg alt i Hans hender, og gi slipp!
