I gresk mytologi finnes det en merkelig fortelling om en mann som møtte døden fordi han fløy for nær solen. Mannen het Ikaros. Ifølge fortellingen ble Ikaros og faren hans satt i fengsel på øya Kreta. Faren, som var en mesterlig håndverker, fant en måte å flykte på ved å lage et par vinger til hver av dem av fjær, tre og voks. Før flukten ga faren sønnen et par vinger, men advarte ham om at fjærene bare var festet med voks. Derfor advarte han sønnen om at hvis han fløy for nær solen, ville voksen smelte og fjærene falle av. Da de satte i gang flukten, fløy faren og sønnen lett ut av fengselet. Men mens de steg opp i luften, ble sønnen Ikaros så begeistret over følelsen av å fly at han begynte å fly stadig høyere. Ikaros glemte advarselen, fløy for nær solen, og til slutt skjedde det uunngåelige: I den sterke solvarmen smeltet voksen, fjærene falt av, og Ikaros styrtet i døden i havet nedenfor!
Det er en merkelig fortelling, full av vitenskapelige umuligheter. Likevel brukes den ofte som en fabel for å lære oss en lekse om farene ved å drømme for høyt. Lærdommen er at hvis du drømmer for stort, kommer du til å styrte i bakken og angre.
For å være ærlig føler jeg meg noen ganger veldig lik Ikaros. Jeg har erfart at det koster å drømme stort, og ofte betyr prisen at jeg faller så lang jeg er. Noen sa en gang: «Du er like ung som drømmene dine, og like gammel som kynismen din.» Jeg tror det er mye sant i det. Hva er det med et positivt menneske med visjoner som gir så mye liv? Og hva er det med å være sammen med pessimistiske, kyniske mennesker som tapper en for krefter?
Så hva er den rette bibelske holdningen til det å drømme stort? Den oppmuntrende sannheten er at «visjoner» og «drømmer» faktisk er en del av arven vi fikk da Den hellige ånd ble utøst over menigheten på pinsedagen. Apostlenes gjerninger forteller:
Men dette er det som er sagt ved profeten Joel:
Og det skal skje i de siste dager, sier Gud, at jeg vil utøse av min Ånd over alle mennesker. Deres sønner og døtre skal tale profetisk, og deres unge menn skal se syner, og deres gamle menn skal ha drømmer: Ja, selv over mine tjenere og tjenestekvinner vil jeg i de dager utøse av min Ånd, og de skal tale profetisk. Apostlenes gjerninger 2:16-18
Hvis du leser dette slik jeg gjør, ser det ut til at Apostlenes gjerninger sier at drømmer og visjoner er velsignelser fra Den hellige ånd, sammen med salvet kraft og profetisk tale. Legg merke til at Apostlenes gjerninger sier at det er de unge mennene som får «visjoner», men interessant nok fortsetter teksten med å si at det er «de gamle mennene» som drømmer – wow! Ånden gir oss visjoner når vi er unge, men Han stanser ikke der. I stedet for å bli pessimistiske og kyniske etter hvert som vi blir eldre, lar Den hellige ånd oss fortsette å drømme helt inn i alderdommen! For en oppmuntring dette er, og for en kontrast til «pensjonisttilværelsens» tankegang som preger amerikansk kultur i dag.
Med denne tanken kan jeg se for meg to mulige framtidsscenarioer. Det typiske amerikanske scenarioet ville være at jeg, etter hvert som jeg ble eldre og «visere» på hvordan verden fungerer, ville innse at ideene mine fra ungdommen var radikale og naive. Jeg ville forstå at jeg hadde kort tid igjen her på jorden, så jeg burde nyte «livets gode ting» i den tiden jeg hadde igjen. Med pengene jeg hadde spart opp, kunne jeg bruke tiden på noe slikt som å reise rundt i Amerika i en bobil eller dra på forskjellige feriereiser utenlands. Kanskje ville jeg til og med humre av noen av de begeistrede ideene jeg hadde som ung … og passe på at jeg ikke kastet bort mer tid på ville ideer. I stedet ville jeg sørge for å bruke tiden på meg selv.
Men dette er ikke bildet Apostlenes gjerninger gir meg når den beskriver «de eldre mennene». I beretningen om pinsedagen fortsetter de gamle mennene, fylt av Den hellige ånd, å drømme! Her får jeg et fantastisk bilde av en salvet, eldre Guds mann som tenker tilbake på livet sitt som ung, uten å trekke på smilebåndet av sine visjonære sider. Denne mannen takker heller Herren for visjonen Den hellige ånd ga ham da han var ung. Og nå som han er blitt eldre, ønsker han stadig mer av Gud og drømmer om nye horisonter som han og de yngre brødrene hans kunne nå dersom de bare lot Gud få gjøre sin vilje i dem.
Dette er livet jeg ønsker meg, men jeg må innrømme at jeg ofte føler meg mer som Ikaros fra den greske fortellingen enn som denne salvede, drømmende eldre mannen som beskrives i Apostlenes gjerninger. Da må jeg huske at gavene «visjoner» og «drømmer» som omtales på pinsedagen, ikke var resultatet av selvhjelp, positiv tenkning og en god innstilling; de var snarere resultatet av trofast bønn og å bli fylt av Den hellige ånd.
Når jeg kjenner meg fristet til pessimisme, kynisme og tvil, må jeg huske at slike negative holdninger ikke er frukten av et liv fylt av Ånden. Det finnes visjoner og drømmer som er gaver fra Gud, og de er lovet til alle som oppriktig ber om dem. (Lukas 11) Som Guds barn er det min arv å be Den hellige ånd om visjoner og fortsette å be Ham om drømmer helt til slutten av livet mitt.
Jeg vil fly. Men jeg vil fly, ikke med vinger av voks og fjær, men ved Hans Ånd. Å fly på denne måten er noe annet enn det grekerne snakket om når de talte om å fly. Den bibelske beretningen om å fly sier at når vi flyr, er det fordi Gud løfter oss opp nedenfra. Viktigst av alt forteller Han oss at hele hensikten med dette er å føre oss til seg selv … «hvordan jeg bar dere på ørnevinger og førte dere til meg.» 2. Mosebok 19:4 Jeg vil fly med Gud, drømme høyere enn denne verden og gjøre alt det Gud ønsker for meg i livet mitt. Jeg vet at det bare er ved Hans Ånd jeg i det hele tatt har en sjanse.
I dette nummeret tar vi for oss denne innvielsen i å vandre i Ånden. Vi må bli født av Ånden, ellers er kristendommen vår bare en tom form. Vi ser også på hvordan vi skal forholde oss til den kanaaneiske kulturen rundt oss, og hvordan vi skal håndtere den farligste delen av den amerikanske kanaaneiske kulturen – penger.
Måtte dette nummeret av The Heartbeat of the Remnant få deg til å drømme og fly høyt med Kristus i de himmelske sfærer.
~Bror Dean
