REMNANT Tidsskrift

Lederartikkel

Kjære brev fra leserne våre

Opprinnelig utgaveThe Heartbeat of The Remnant · juli/august 2004 · Bind 10 · Nummer 4
En postkasse på en stolpe med blomster som vokser rundt den.

Vi takker Gud for de mange brevene med råd og oppmuntring som vi har fått. Det er den eneste måten vi kan vurdere fremgangen vår på. Fortsett å sende dem. Vi ønsker å legge til rette for en fri utveksling av oppbyggelse, inspirasjon og det som ligger oss på hjertet, fra oss til dere og fra dere til oss. På denne måten kan vi dele noen av velsignelsene videre med andre som leser. Vi vil gjerne høre fra dere på en av følgende måter:

  • En meningsfull lærdom fra familieandakten som du kan dele med andre fedre.
  • Et vitnesbyrd om Guds velsignelse på et område der du har vært lydig, til «Velsignelseshjørnet».
  • Et spørsmål som kan besvares til oppbyggelse for alle.
  • Et område med åndelig vekst, oppnådd gjennom en av øvelsene som foreslås i bladet.
  • Et oppmuntrende eller rådgivende ord om The Remnant, eller en hvilken som helst del av bladet.

Vi venter spent på å høre fra dere … --Redaksjonen

Kjære brødre og søstre i Kristus,

The Heartbeat of the Remnant er en slik velsignelse for min kone og meg, og gir god åndelig næring.

Jeg satte særlig pris på at dere fortalte historien om vekkelsene på Hebridene i Skottland. Min slekt kommer faktisk fra øya Skye, og den lille menigheten i Church of Scotland i Broadford forkynner fremdeles trofast Guds frelsesplan, både på gælisk og engelsk. Selv om vi er skotske og engelske, tilhører vi en liten mennonittisk menighet i New York. Vi er så velsignet der, og vi takker en gudfryktig bror som gjorde oss kjent med bladet deres.

New York

Kjære The Remnant,

Jeg vil gjerne dele med dere de velsignelsene av åndelig innsikt jeg har fått gjennom disse kjære Guds mennene, som har betydd så mye for meg gjennom årene – menn som, i likhet med Paulus, har brakt «en eller annen åndelig gave» til mitt åndelige bord «for at jeg skulle bli grunnfestet», ja, Guds dypere og renere Ord.

Og selv om jeg har gått gjennom mange smertefulle ildprøver i disse årene, er jeg likevel takknemlig for de trofaste røstene til Guds sanne og trofaste hellige. For dersom ikke disse røstene, som stadig lød sannheten for meg gjennom The Remnant, hadde vært der, er jeg sikker på at livet mitt ville ha vært som klingende cymbaler og gjallende malm, når jeg tenker på hvor fanget jeg var i religionens veier. Å, for et dårlig vitnesbyrd jeg må ha vært i øynene til ham som kjøpte Kirken med sitt blod og også kaller oss til å gi våre liv for henne. Det slutter aldri å forundre meg hvor langt jeg har kommet, gjennom de mange tårene som sprang av nød, mens jeg kjempet med ordene i de mange numrene av The Remnant jeg har fått gjennom årene.

Takk for at dere har vært de fedrene og mødrene jeg har trengt for å komme meg gjennom disse tidene.

Iowa

Kjære kristne brødre og søstre,

Hilsen i Kristi navn. Selv om vi er fattige i denne verden, er vi likevel rike; det er ved Guds miskunn og nåde vi blir frelst, og ikke på grunn av noe vi har gjort. Alt vi gjør nå, bør være til hans ære og herlighet. (Salme 115:1) Hvis vi hadde hatt råd til det, ville vi ha bidratt til arbeidet og innsatsen dere alle ved Charity og Ephrata legger ned … men vi setter likevel stor pris på tjenestene deres. Fortsett å nå sjelene i det religiøse nettverket! (f.eks. hutteritter, amish osv.) Fortsett å spre det gode budskap til mennesker over hele verden, gjennom kassetter, litteratur og så videre. Vi er kanskje fattige, men vi ber til Gud for dere! Dere er i våre bønner hver dag.

Artikkelen om «The Passion» i mai/juni-utgaven av The Remnant fra 2004 var godt formulert. Jeg sier: «Amen, og lovet være Gud!!» Det som er krokete, kan ikke sminkes over. Onde og fordervede trær kan ikke bære god frukt. Ingen går til søppelbøtta for å finne noe å lage et måltid av! Kan vi gjøre endringer for å lette samvittigheten når vi vet at noe ikke er rett? Kan noe godt komme fra noe så fordervet (Hollywood)? Hvis de ikke omvender seg, skal de alle omkomme på samme vis. Hvordan kan vi tåle noe som kommer fra en ond institusjon: å filme ugudelighet og fylle mennesker med råttenskap? «Kom ut fra henne, mitt folk, så dere ikke skal få del i hennes plager», tenker jeg på. (Åp 18:4) Jeg satte pris på artikkelen og håper andre tar den til seg og legger den på hjertet. Takk! Gud velsigne dere rikelig!

Virginia

Kjære Heartbeat of the Remnant,

Gud velsigne dere for at dere så frimodig står imot «djevelen», mot makter og myndigheter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet (Ef 6:12), når dere uttrykker deres syn på filmer. Jeg står helt sammen med dere, selv om jeg befinner meg mange mil unna.

Sør-Dakota

Tidsskriftreferanse

Kjære brev fra leserne våre. . The Heartbeat of The Remnant, juli/august 2004 · Bind 10 · Nummer 4. Originalsider 34–35.

Charity Christian Fellowship

Last ned Markdown ↓

Se gjennom denne oversettelsen på GitHub

Relaterte artikler

Les utgaven
Vitnesbyrdjuli/august 2004

DET personlige vitnesbyrd

Jeg vokste opp i Den engelske kirke og var ganske religiøs – i hvert fall mente de fleste det. Jeg ble tatt med til kirken og døpt på riktig dag, og etter en tid ble jeg konfirmert og gikk til nattverd. Men jeg kjente…

Skarpe ordjuli/august 2004

ALLE SKJÆRENE

En kaptein ble en gang spurt om han kjente alle skjærene langs kysten. «Nei», svarte han, «det er ikke nødvendig å kjenne alle skjærene, bare å kjenne den trygge leden.»

Åndelig øvelsejuli/august 2004

Næring for sjelen først

Herren har behaget å lære meg en sannhet som jeg har hatt nytte av i mer enn fjorten år. Dette er poenget: Jeg så klarere enn noen gang at den første og viktigste oppgaven jeg burde ta meg av hver dag, var å ha min sjel…

Om arkivet

Utforsk Bibelen, kristent disippelliv og hverdagens tro gjennom sidene i The Heartbeat of the Remnant.

Abonner via RSS