Og Peter svarte ham og sa: Herre, er det du, så befal at jeg kommer til deg på vannet. Og han sa: Kom. Og da Peter var gått ned av båten, gikk han på vannet for å møte Jesus –Matteus 14:28-29.
Menn som følger Jesus er menn av tro. Disippelskap er ikke for feiginger eller for dem med svakt mot, heller ikke for dem som krever en rasjonell begrunnelse for lydighetsgjerninger. Disiplene hadde tilbrakt dagen med Jesus. Etter mettingen av de fem tusen skriver Matteus at …straks tvang Jesus disiplene sine til å gå om bord i båten og dra framfor ham til den andre siden, mens han sendte folkemengdene bort –Matteus 14:22.
Hvis det var noe disiplene kjente til og var dyktige i, så var det å seile på Genesaretsjøen. Dette var deres område. Peter og Johannes hadde fisket i disse vannene med sin far så langt tilbake de kunne huske. Men i kveld gjorde de lite framgang… vinden var imot dem.
Og i den fjerde nattevakten kom Jesus til dem, gående på sjøen. Og da disiplene så ham gå på sjøen, ble de forskrekket og sa: Det er en ånd; og de ropte av frykt. Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær frimodige; det er jeg; frykt ikke –Matteus 14:25-27.
Peter fremsatte så denne dristige anmodningen: …Herre, om det er du, befaler du meg å komme til deg på vannet –Matteus 14:28. Hva tenkte Peter på? Han hadde aldri gått på vannet før. Jesus ba ham ikke om å gå på vannet. Det var ikke logisk. Det trosset naturens lover… likevel, da Jesus sa «kom», steg Peter ut av båten og gikk på vannet for å komme til Jesus. Det stemmer! Han tråkket på vannet.
Peter svarte på en klar kall fra Jesus. Jesus sa «kom». Det er viktig at vi forstår at tro er vårt svar på Guds klare kall i våre liv. Altfor ofte, i vårt ønske om å være nyttige, velger vi vår egen vei og kaller vår ambisjon «tro» når Gud kanskje ikke er i det i det hele tatt.
Hvis du vil være en mann av tro, åpne Bibelen og be. Be Gud å åpenbare sin plan for livet ditt. Bibelen inneholder mange bud som kan gi praktisk retning for våre liv. Ta Gud på hans ord. Trå fram i tro og lydighet, så vil du erfare Guds krafts mirakel i ditt liv.
Peters båt var hans trygghet. Han og båten hadde et langt forhold. Den hadde tjent ham godt i mange år. Peter følte seg hjemme i sin gamle skute, selv om hun i kveld ikke syntes å svare godt på hans mesterlige sjømannskap. Han hadde dradd mange fiskelaster over hennes rekker. Nå, mens han står på dekk og ser Jesus nærme seg, «gående på vannet», ble han overveldet av et ønske om å gå til Jesus. I ukrenkelig overgivelse steg han av dekket …og et mirakel skjedde.
En troens vandring kaller oss ofte bort fra det som er kjent og sikkert. Hvis vi gjør trygghet og sikkerhet til vår prioritet—hvis vi begrenser handlingene våre til nøye kalkulerte risikoer (begrenset til det vi kan håndtere og kontrollere)—begrenser vi Guds makt som virker i og gjennom oss.
Våre forfedre i Europa visste at hvis de omfavnet reisen med ubetinget disippelskap, kunne det bli kostbart. De risikerte beslagleggelse av eiendommen sin; mange mistet alt de eide. Fordi de villig møtte fengsling og død, omtaler vi dem som troshelter. Dette var menn som var villige til å forlate alt for evangeliets skyld. På grunn av deres tro mottar vi fordelene av en gudfryktig arv.
Jeg roser vår yngre generasjon av anabaptistiske ungdommer for deres villighet til å gjøre det å følge Jesus til en prioritet. Tidligere har vår prioritet vært å bygge vår trygghetsbase, enten det er gården eller virksomheten vår, og så vurdere misjonsarbeid som en mulighet. Det var aldri Jesu tjenestemodell. Når Jesus sendte ut disiplene sine sa han: Og han sa til dem: Ta ikke noe til veien, verken stav, sekk, brød eller penger; og ha ikke to kjortler hver –Lukas 9:3.
Senere, da de var kommet tilbake, spurte Jesus dem: Og han sa til dem: Da jeg sendte dere uten pengepung, sekk eller sko, manglet dere noe? Og de sa: Intet –Lukas 22:35.
Du trenger ikke å dra til utlendighet for å erfare Guds utløste kraft i ditt liv. Hver handling av radikal lydighet er en handling av tro. Det finnes menn i våre anabaptistiske samfunn som opplever moralsk nederlag. Hvis vi gir etter for et offermentalitet («jeg kan ikke hjelpe det»), og definerer moralsk svikt som en avhengighet, legger vi opp til vedvarende nederlag. Menn av tro er menn av handling som tar målbare skritt i lydighet som leder dem til endelig seier. Moralsk svikt begynner med små kompromisser som ender i knusende nederlag.
Peters handlinger var ikke logiske. Hadde Peter behandlet avgjørelsen med vitenskapelig metode, ville han ikke tatt en slik risiko. Mange av Kristi enkle bud har ingen tilsynelatende vitenskapelig begrunnelse. Fra dåp til nattverd, til fotvask, til salving med olje — alle disse er handlinger av tro. Betydningen og kraften i hver ligger i å gjøre det med et hjerte av lydig tro, ikke i tingen i seg selv.
Slik er det med mange aspekter av den kristne erfaringen. Vi kan analysere en ting i det uendelige, som i siste instans fører til dens undergang. Dette skjer i mange kirker. Vi resonerer bort kvinnens hodeplagg. Vi resonerer bort en ikke-tilpasset livsstil. Vi resonerer bort ekteskapets varighet. Vi resonerer bort menighetsansvarlighet. Det som er igjen har ingen likhet med Jesu enkle lærdommer. Disippelskap kaller oss til trofast lydighet. Jesus og apostlene lærte det, så vi gjør det. Velsignelsen og kraften ligger i å gjøre det.
Det var dette Peter oppdaget. Han gikk på vannet! Han stakk ikke bare tåen i vannet for å teste det først. Jeg liker å tenke at han hoppet fra båten og traff vannet med begge føttene. Det ville være tro — og Peter hadde tro.
Men da han så at vinden var kraftig, ble han redd; og da han begynte å synke, ropte han og sa: Herre, frels meg. Og straks strekkte Jesus ut hånden, grep ham og sa til ham: Du skalv av så liten tro; hvorfor tvilte du? Og da de var kommet i båten, stilnet vinden –Matteus 14:30-32.
Peter hadde tro til å gå på vannet inntil han begynte å se seg omkring og begynte å bearbeide situasjonen med vitenskapelig metode. Dette er ikke for å gjøre vitenskapelig metode ugyldig. Den vitenskapelige metode viser skaperverkets orden og bevis for en skaper.
I Hebreerne 11 leser vi at …troen er realiteten av det som er håpet på, selve beviset for det som ikke sees –Hebreerne 11:1.
Det er vår tro som er substansen og vår tro som er beviset på åndelige realiteter. Akkurat som vitenskapelig metode beviser realitetene i den skapte verden, slik beviser vår tro åndelige realiteter.
Kraftig vind og krasjende bølger frembrakte en redd, synkende Peter. Vi kritiserer noen ganger Peter for å ta øynene av Jesus og synke ned i bølgene; likevel gikk Peter på vannet — jeg kjenner ingen andre som gikk på vannet. Når vi går fra lydig tro til kjødelig rasjonalisering, mister vi makt hos Gud.
Sier vi at tro er irrasjonell? Nei, slett ikke. Faktisk er den første handlingen av tro å tro at Jesus er Logos. Johannes skrev: I begynnelsen var Ordet [Logos], og Ordet [Logos] var hos Gud, og Ordet [Logos] var Gud –Johannes 1:1. Det er fra det greske ordet Logos at vi får vårt engelske ord logic.
Akkurat som det finnes lover i naturen som gjør vitenskapelig metode holdbar og reproduserbar, finnes det åndelige lover som gir orden og sammenheng til vårt indre menneske. Jesus er legemliggjørelsen av disse sannheter. Hans lærdom er åpenbaringen av disse sannheter og gjennom hans død og oppstandelse er disse sannheter blitt tilgjengelige for alle. Jesus lovet: Men når han, sannhetens Ånd, kommer, skal han veilede dere inn i all sannhet… –Johannes 16:13.
Menn av tro er menn som har øyne til å se disse åndelige realiteter. Deres syn er ikke begrenset til den naturlige verden. De forstår at det finnes åndelige realiteter som har «årsak og virkning» i våre liv som er like mektige som den «årsak og virkning» vi ser rundt oss i den naturlige verden hver dag.
Disse realiteter er bare synlige for menn av tro. Paulus skrev: Men det naturlige menneske tar ikke imot det som er av Guds Ånd, for det er dårskap for det; og han kan ikke erkjenne det, fordi det bedømmes åndelig –1 Korinter 2:14. Menn av tro er menn hvis liv styres av åndelige realiteter som er uforståelige for det naturlige menneske. Hvis du vil være en mann av tro, må du forvente å bli misforstått. Du begynner på en reise som vil løpe mot strømmen i mange sitt verdenssyn.
Da Peter begynte å synke i bølgene ropte han: «Herre, frels meg». Hans klagende rop viste absolutt tillit til sin Herre. Jesus rakte ut sin hånd og reddet ham. Jesu neste ord fortsetter å utfordre oss. Han sa til Peter: …Du med så liten tro, hvorfor tvilte du? –Matteus 14:31. Peter hadde nettopp gått på vannet — en bragd ingen hadde prestert før eller siden, likevel kalte Jesus det «liten tro» og spurte: «hvorfor tvilte du?».
Jesus sa et annet sted: …Om dere har tro som et sennepsfrø, skal dere si til dette fjellet: Flytt herfra til dit, og det skal flytte; og intet skal være umulig for dere –Matteus 17:20.
Hvis Peters «lille tro» gjorde ham i stand til å gå på vannet, og hvis tro så liten som et sennepsfrø kan flytte fjell, hva sier det om din og min tro?
Kanskje det er bevis for at vår tro er enda mindre enn Peters «lille tro» og enda mindre enn det lille sennepsfrøet?! Det er også bevis på at Gud ærer liten tro. Det han ikke ærer er ingen tro. Etter din tro bli det deg. Liten tro… gå på vannet! Ingen tro… synk under bølgene!
Siden Jesus er «Logos», er han herre over den naturlige verden og åndeverdenen. Han viste seg å være Herre over vinden og bølgene — og da de var kommet i båten, stilnet vinden –Matteus 14:32. Og han viste seg å være Herre over åndeverdenen — da kom de som var i båten og tilbad ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn –Matteus 14:33.
Vi i vår vestlige verden har blitt så mette av materialisme at vi lett kan la oss lede til å tro at naturlige realiteter er de mest mektige realiteter. Denne materialismen angriper oss, ikke bare med overflod av materielle ting, men også med en bombardering av humanistisk filosofi. Humanistisk filosofi er tankegang som er tom for åndelig realitet… som er tom for tro.
Hvis du, som mann, finner deg selv synkende i bølger av fortvilelse… være det økonomiske problemer… være det relasjonelle vanskeligheter… moralsk svikt eller kanskje du er din egen verste kritiker… la meg utfordre deg til å løfte blikket til ham som er Logos. Jesus er den som er herre over omstendighetene dine og den som vil være Herre over din sjel. Å la Jesus være Herre over din sjel er å leve i troens lydighet til Jesu radikale lærdommer.
For å leve i harmoni med den naturlige verden ærer vi naturens lover. Når vi legger nytt tak, respekterer vi tyngdekraftens lov. Når vi kjører et kjøretøy, senker vi farten i svinger av respekt for treghetsloven. Overtramp naturens lover og noen blir skadet.
For å leve i harmoni med åndeverdenen ærer vi Kristi lov. Vi elsker vår neste. Vi tilgir vår bror. Vi holder våre ekteskapelige løfter. Vi bærer …hverandres byrder og oppfyller slik Kristi lov –Galaterne 6:2.
Menn av tro er menn som er i takt med disse åndelige realiteter og ordner livet sitt deretter.
