Kjære døtre,
Dere lever i en enestående generasjon (selv om hver generasjon har hatt sine prøvelser og fristelser for Kongens datter), der dere stadig bombarderes med alt verden har å tilby dere. Kvinner oppmuntres til å fullføre skolen og deretter ta høyere utdanning i håp om å begynne på en spennende karriere som vil gi dem berømmelse og rikdom, og – fremfor alt – «frigjøre» dem fra hjemmets mørke «rammer». Å, jeg ber dere (som en som en gang var datter og mislyktes sørgelig i å leve etter Guds plan for denne delen av livet mitt) om å overveie Guds plan for dere i denne velsignede tiden av livet deres.
Hvis dere bor sammen med foreldre som frykter Herren, er dette brevet i høy grad til dere. Hvorfor? Først og fremst bør dere takke Herren hver dag for at foreldrene deres, selv om de ikke er perfekte, har valgt å frykte ham og ære ham mens de vokser i sin vandring med ham. Mange jenter har ikke dette privilegiet. Jeg oppmuntrer dere til å legge deres egen vilje og ønsker til side og elske Herren deres Gud av hele deres vesen. Klagesangene 3:27 forteller oss at det er godt for dere å bære tukts åk i ungdommen. Jeg oppmuntrer dere til daglig å ta imot denne tukten fra foreldrenes autoritet. De våker over sjelene deres, og de må avlegge regnskap for dere. Vær så snill å underordne dere og finn glede i å være på deres plass som døtre.
Lær alt dere kan om å være gudfryktige kvinner. Les om hans hjerte for dere i Sannhetens Ord. Se hans hjerte hos kvinner som adlyder Ordet i gudsfrykt. Still spørsmål til moren deres og andre modne, gudfryktige søstre i livet deres. Ha et lærevillig sinn; det krever ydmykhet og at dere overgir deres egen vilje fullstendig for å kunne høre veiledningen fra dem Gud sender inn i livet deres for å lære dere. Vær takknemlige for dette, kjære døtre. Det er en gave fra Gud!
Lær det dere kan om Guds plan for dere som døtre. Man tror ofte at Herren tier om ting som særskilt gjelder døtre, men jeg er her for å fortelle dere at Ordet hans har mye som er bare for dere. I tillegg til alt som gjelder at dere vokser i karakter, visdom og Kristuslikhet, er her noen ting som kan vekke hjertene deres:
- Evangelisten Filip hadde fire døtre, og de profeterte alle (de delte Guds Ord og hva man skulle gjøre med det – naturligvis innenfor Guds grenser, uten å undervise menn). Jeg er sikker på at de først måtte leve etter Ordet for å kunne profetere. Hjertet mitt blir varmt ved tanken på pappa Filip, ute på evangeliseringsarbeid, trygg på at døtrene hans hjemme tjente familien, naboene og dem han tok med hjem til kveldsmat den kvelden, og fortalte om HERREN både gjennom handlingene sine og med ord.
- Nehemja forteller i detalj om dem som arbeidet sammen for å bygge opp igjen Jerusalems ødelagte murer og nedbrente porter. Les gjerne Nehemja 3:12 en gang. Hjertet mitt hoppet av glede da jeg leste disse ordene en søndag mens det ble forkynt fra Ordet om Nehemja. Jenter, dere har en viktig oppgave å fylle i farens hus: å bidra til å bygge opp familiens vitnesbyrd som en familie som frykter Gud, alt til hans ære. Be for foreldrene deres. Fortell dem hva Herren har lært dere mens dere leser Ordet hans. Syng lovsanger til ham mens dere arbeider. Hjelp søsknene deres å ære Herren ved å ære foreldrene deres. Velsign dem som kommer hjem til dere, ved å tjene sammen med moren deres i ydmykhet og vise ekte omsorg for gjestene. Skriv oppmuntrende brev til søstre i Herren. Tjen søstrene og de travle mødrene i menigheten deres, som kanskje ville satt pris på å finne en eske med ferdiglagde måltider i bilen etter gudstjenesten – en kjærkommen avlastning fra det harde arbeidet med å oppdra små barn.
- Rakél og Rebekka gjette begge farens flokker. Rebekka er et godt eksempel på gjestfrihet og tjeneste, også overfor en fremmed, og Gud brukte henne som Isaks gudfryktige kone. Hun ble kalt til å dra langt av sted for denne oppgaven, siden man ikke kunne finne en passende kone til ham i noen av de nærliggende områdene.
- Rekabittene (døtrene nevnes også uttrykkelig) fulgte farens anvisning om ikke å drikke vin og om å bo som fremmede i landet alle sine dager. Skriften omtaler dem som noen som æret faren sin, selv om det må ha virket underlig å ikke dyrke og høste, ikke bo i hus og ikke drikke vin. Bibelen sier tydelig (Jer. 35:19) at Guds velsignelse hvilte over dem på grunn av dette.
Salme 144:11-15 taler om at Guds folk vender seg bort fra fremmede skikker og mennesker, beskytter sine sønner og døtre og har rikelige velsignelser som de kan utføre Guds verk med. Den taler om døtre som hjørnesteiner, slipt i likhet med et palass. Dette er Guds plan for dere, og for en vakker plan det er, døtre, hvis dere bare følger den! Hjørnesteiner bidrar til å bære taket på en bygning. Tenk over det, vil dere? Dere er en hjørnestein i farens hus. Hvordan bidrar dere til å holde det godt sammenføyd?
Det kan være vanskelig for dere å forstå i dag hvorfor dere bør legge bort ønsket om å gå ut og tjene penger og ha en karriere, og begynne på «livsverket» deres (det verden vil få oss til å tro er livsverket deres). Men jeg vil hevde at dere kan og bør være lydige og fortsette å søke Gud på dette området, fordi det er hans ønske for dere at dere skal forstå og innta deres plass i hans plan for familiene.
Sannheten er at Gud skapte dere til å være hjemmeværende og finne glede i å gjøre dette til livskallet deres, på den måten han velger å la det skje. Lær av moren deres og andre hvordan dere lager velsmakende og næringsrike måltider. Lær å trives med å rydde opp i hjemmet og holde det rent. Gjør mer enn dere blir bedt om. Lær å legge merke til ting som må gjøres, og ta så villig fatt på dem. Jesus kom ikke for å bli tjent, men for å tjene. Gjør dette til livsmottoet deres, så vil dere finne stor glede i å følge Guds plan for dere.
Som en datter som sørgelig nok ikke levde etter Guds plan for meg i denne delen av livet mitt, vil jeg gjerne dele disse tingene jeg lærte etter at jeg hadde gått glipp av mulighetene til å leve på denne måten. Jeg skulle ønske jeg hadde kjent og levd slik, og er takknemlig for at Gud i sin nåde har tilgitt meg min urettferdighet og latt meg komme tilbake for å dele med barna hans de lærdommene jeg fikk gjennom mine feil. Han er en nådig Far og elsker å vise det søkende hjertet hvor vakker planen hans er.
Guds plan om at døtre skal være hjemmeværende, er en vakker måte å gi beskyttelse og et miljø der man kan bli dyktig i dette livskallet. Hvis døtre tar imot det og med glede vandrer på hans vei, beskrives resultatet best i Salme 144:15.
Lykkelig er det folket som har det slik,
ja, lykkelig er det folket som har Herren til Gud.
Hvis du er en datter som har fått en familie å ta vare på og vandre sammen med i gudsfrykt, oppmuntrer jeg deg til å ta imot dette med glede og helhjertet la Jesus daglig forme deg til å være hjemmeværende. Søk å forstå farens hjerte i dette. Kanskje gir han deg konkrete måter du kan hjelpe familien og ham i arbeidet hans på. Kanskje ber han deg gå til den lokale kjøpmannen for å bidra til familiens inntekt. Kanskje ber han deg av og til hjelpe en annen mor i menigheten. Kanskje kommer du fra en stor familie, og foreldrene dine ønsker at du skal hjelpe til med å ta vare på hjemmet. Kanskje bor du på en gård og trengs til å hjelpe til med gårdsarbeidet. Kanskje det er travle mødre som ville satt pris på at du tilbyr deg å sy kjoler til døtrene deres når du har litt ledig tid. Jeg oppmuntrer deg til å planlegge tiden din og ikke forfalle til bekvemmelighet og mange timer med fritid, men fylle den ekstra tiden (uten selvfølgelig å gå på bekostning av bibelstudium, bønn og familieliv) med tjeneste i den utstrekning foreldrene dine kan godkjenne.
Uansett hvordan situasjonen er, la ikke feminismens løgner få deg til å tro at du er en slave under foreldrene dine hvis du gjør disse tingene, at det er et slit, og at du er bundet fordi du ikke er «der ute» og tar mer utdanning og får en karriere. Tro ikke løgnen om at det er mer givende eller nødvendig å dra «ut dit» og få en jobb som økonomisk hjelper en annen mann enn faren din. Tro ikke løgnen om at det er edlere å arbeide i barnehager og på sykehus for å hjelpe andres barn, samtidig som du forsømmer søsken og/eller nieser og nevøer Gud har gitt deg (eller barna i menigheten din), enten det gjelder skolearbeidet deres eller de daglige behovene deres. Selv om tjenesteområder utenfor hjemmet kan være noens livsverk (noen har kanskje ingen «behov i hjemmet» å dekke og trengs derfor på andre områder), skal du vite at Gud har gitt deg en familie, et miljø der du kan lære å tjene og daglig dø fra dine egne egoistiske ønsker og viljer.
Verden har ingenting av varig verdi å tilby dere. Dere blir beskyttet mot hjertesorg og tap ved å ikke følge feminismens vei. Det finnes kvinner i dag som kan fortelle dere at det å studere og bli sykepleier ødela ønsket deres om å vandre med Herren, fordi de valgte en karriere som hver dag brakte dem i selskap med ikke-troende, og et usunt arbeidsmiljø der menn og kvinner arbeider tett sammen, tæret på deres åndelige livskraft og villighet til å bære korset. Det finnes kvinner som vil fortelle dere at det å forlate hjemmet i de tidlige tenårene for å arbeide daglig fra ni til fem ødela ansvarsfølelsen deres i familielivet. Det finnes jenter som vil fortelle dere at de skulle ønske de hadde vært fullt engasjert i å ta vare på hjemmet før de giftet seg og fikk fullt ansvar for å holde det i stand, uforberedt som de var på det høye kallet dette er.
Som den vise mannen som skrev Ordspråkene, ber jeg dere innstendig som en mor: «Min datter, lytt til min undervisning; forkast ikke rådet fra din mor/søster i Kristus.» Dere vil aldri angre på å ha vandret i skjønnheten i Guds plan for dere. Jeg «lager ikke lover» her, men å vandre i skjønnheten i Guds hjerteslag for barna hans betyr at hjem reiser seg og blir sterke fyrtårn av lys, fellesskap som vitner for en syndformørket verden om at JESUS LEVER der, og at det også finnes håp for dem. Disse hjemmene (sterke familier er i høy grad etter Guds hjerte for sitt folk) kan så stå sammen med andre familieenheter og Guds tjenere som også vandrer i hans skjønnhet, og spre det gode budskapet om frelsen i lokalsamfunnene der de bor, og dermed «gå ut i hele verden og lære alle folkeslag …»
Vil dere ta utfordringen? Vil dere i deres generasjon bygge opp igjen murene som er brutt ned, vitnesbyrdene som er tilslørt av verdslige ambisjoner og egoistiske ønsker? Vil dere reise dere og være annerledes? Vil dere ta imot Guds kall for livet deres som døtre og hjelpe til med å ta vare på hjemmet der han har plassert dere?
Gud velsigne dere, døtre. Må dere vokse opp i ham og følge i hans fotspor hver dag. I morgen skal dere være mødre, bestemødre, kanskje en Dorkas, eller kanskje enke, i Guds verk. I dag ber jeg dere: Vær ærbare døtre, og forbered dere på morgendagen mens Gud ennå lar tiden gå.
I tjeneste for ham, og fordi han lever,
Marcia Zimmerman
