Se for deg at du på en varm, fuktig og solrik dag vandrer tilbake til en avsidesliggende landsby i fjellene på Haiti. Du er der for å dele evangeliet med de mange sårede og døende menneskene som trenger å høre om Jesus. Når du nærmer deg slutten på reisen, blir terrenget svært kupert og ulendt. Du er nesten klar til å stoppe og hvile da du plutselig snubler over en stein. Idet du faller og prøver å unngå å skade deg, går det hull på den dyrebare vannkrukken din, og vannet renner ut på den tørre, støvete bakken.
Jeg vil sammenligne livene våre med den vannkrukken. Hva slags vann renner ut når noen velter oss? Hva med når vi har en veldig travel dag og noen kjører ut foran oss mens vi er på vei til neste bestemmelsessted – hvordan reagerer vi? Hva med kollegene våre? Kan de merke at Guds kjærlighet, fred og glede strømmer ut fra livene våre på en måte som trekker dem til ham? Eller hva med når vi handler i byen – oppmuntrer vi andre med smilet vårt, og er vi vennlige mot mannen på bensinstasjonen? Jeg sier ikke dette for å gi noen dårlig samvittighet, men heller for å oppmuntre oss til å tenke i disse banene.
Paulus sier: La ingen forakte deg fordi du er ung, men vær et forbilde for de troende i ord, i livsførsel, i kjærlighet, i ånd, i tro og i renhet –1. Timoteus 4:12. La oss se nærmere på dette verset. Det begynner slik: La ingen forakte deg fordi du er ung. Hvordan bør vi se på ungdomstiden vår – tenårene? Noen ser på dette som en tid for å leve livet fullt ut, feste og gjøre hva de vil. Denne veien fører til mye synd, dårskap, umoral og mer. Jeg mener at vi bør se på ungdomstiden som en stor mulighet til å gjøre alt vi kan og være alt vi kan være for Jesus!
Noe verden ikke ofte ser, er en ung person fylt av Ånden og brennende opptatt av å tjene Gud, en som ikke er redd for å være annerledes enn verden. En ung person som lever et rent, hellig og rettskaffent liv, er så uvanlig i dagens verden at en slik ungdom virkelig bør skille seg ut for dem rundt seg. Så spørsmålet mitt er: Lever vi opp til dette? Elsker vi Gud av hele vårt hjerte, hele vår sjel, hele vårt sinn og all vår kraft? Eller gjør vi bare akkurat nok til å klare oss? Det er for eksempel lett for en arbeidsgiver å se om en ansatt legger hjertet sitt i arbeidet eller ikke, ut fra hvor godt han gjør jobben sin, hvordan han forholder seg til andre, og hvilken holdning han har. På samme måte tror jeg at verden raskt kan se om vi mener alvor med å tjene Gud og følge prinsippene hans, eller om vi bare gjør det vi gjør fordi kirken «krever» det, mens hjertet vårt er langt borte ….
Videre i verset står det: Men vær et forbilde for de troende i ord, i livsførsel, i kjærlighet, i ånd, i tro og i renhet. Dette får meg til å tenke på en mann i livet mitt som jeg setter stor pris på. Han brenner for Gud og bærer på en nød for de fortapte som er oppmuntrende og inspirerende …. Så hva slags eksempel setter du og jeg for yngre søsken, venner, kolleger og alle andre som livet vårt kommer i kontakt med? Vi påvirker menneskene rundt oss! Er den påvirkningen positiv eller negativ?
Du føler kanskje at du er ung og ikke kan gjøre store ting for Gud, men jeg vil oppmuntre deg med at Gud har en plan for hver og én av oss. Hvis vi har en vilje som er brutt, et overgitt hjerte og en villig ånd, vil han bruke oss – kanskje på måter vi aldri har tenkt på eller drømt om.
Men først må vi lære å være trofaste i livets små ting. Hva med tankelivet vårt? Du sier kanskje: «Ingen får noen gang vite hva som går gjennom hodet mitt.» Men Gud kjenner alle tankene og hjertets hensikter, og derfor vil han at vi stadig skal rive ned tankebygninger og alt stort og stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og ta hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus; –2. Korinter 10:5.
I vår tid gjør Satan sitt beste for å ta motet fra, distrahere og føre så mange mennesker som mulig på avveier. Alt han vil, er at du skal bli bare litt mindre brennende i din kjærlighet til Gud og din iver for ham. Hva er det i livet ditt som flytter fokuset ditt bort fra Gud? La oss bruke litt tid på å grunne over det spørsmålet. For altfor ofte skjer det så langsomt at vi ikke engang selv merker det.
Hva er det Satan prøver å bruke for å få tankene våre bort fra Gud? Kanskje er det dårlig musikk, eller kanskje er det at vi lar oss påvirke av feil personer. Uansett hva det er, har vi alle en tilbøyelighet til noe. La oss hver for oss la Guds Ånd ransake hjertet vårt ærlig; for hvis vi ikke mener alvor med vår vandring med Gud, blir vi lunkne ….
Fordi du er lunken, og verken varm eller kald, vil jeg spytte deg ut av min munn –Åpenbaringen 3:16. Dette gjør det ganske tydelig at Gud vil ha mennesker som brenner for ham og har gitt seg helt til Jesus! Hva må du og jeg gjøre for å forbli trofaste? Jeg tror at det helt grunnleggende må være et dypt, personlig forhold til Gud …. Så hvordan kommer jeg dit? Som svar på det spørsmålet vil jeg stille et annet: Hvordan ble vi kjent med vår beste venn? Skjedde det over natten, slik at vi plutselig bare hadde en bestevenn, eller utviklet forholdet vårt seg over tid, etter hvert som vi tilbrakte mye tid sammen og delte utfordringer, mål, drømmer og mye annet?
Jeg tror at det å tilbringe tid med Gud er den eneste måten vi kan håpe å lære å være helt avhengige av ham på. Han vil at vi skal overgi alle områder av livet vårt til ham, så han kan bruke oss som et kar «som duger for Mesteren». Vi må kanskje ofre andre ting i livet vårt for at dette skal skje. Jeg har erfart at uansett hva det gjelder, finner jeg tid til det jeg virkelig vil gjøre. Da koker det altså ned til hva prioriteringene mine er ….
Avslutningsvis vil jeg føre oss tilbake til tittelen min: «Hva lever du for?» Jeg vil oppmuntre oss alle til å gi oss 100 prosent til Jesus og være villige til å gjøre hva som helst for å bevare et levende forhold til ham, slik at vi kan oppfylle Jesu undervisning i Matteus … Dere er jordens salt. Men hvis saltet mister smaken, hva skal det da saltes med? Det duger ikke lenger til noe, men kastes ut og tråkkes ned av menneskene. Dere er verdens lys. En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules –Matteus 5:13-14.
