Krukker

Gud, pottemakeren, former meg.
Hva slags kar skal jeg bli:
Til å bære, oppbevare eller drikke av?
En lampe, en tallerken eller en kjøkkenvask?

Jeg er litt overfladisk, det må jeg innrømme,
for jeg tenker ganske mye på meg selv.
Men her er en tanke:
Jeg er ikke den eneste krukken.

Rundt livet mitt
finnes mange andre,
en ektemann, en datter
og noen brødre.

Pottemakerens hånd hviler også på dem,
og former noe nytt i hver og en av oss.
En annen krukke støter borti meg,
og nå har jeg fått en liten bulk.

Jeg dundrer inn i en annen krukke,
og det ser ut til at den nå har fått en sprekk.
Tilbake til pottemakerens dreieskive går vi,
til hans bilde igjen blir synlig.

Hvis det jeg gjør og det jeg sier,
endrer hvordan andres leire formes,
må jeg oppføre meg med stor varsomhet,
så ikke andres krukker blir innsunkne.

Gud ønsker seg kar som er nyttige,
kar som tåler ilden.
Det gjelder ikke bare meg, og ikke bare deg;
Gud arbeider også med andre kar.