# Fra barndom til voksenliv Å oppdra tenåringer DET GUD­FRYKTIGE HJEMMET Språk: nb Forfatter: Donald Brechbill Chambersburg, PA Opprinnelig utgave: The Heartbeat of The Remnant, Sommer 2020, Nummer 2 Originalsider: 9–12 Les artikkelen: Original PDF: Summer\-2020\-Remnant\.pdf [The Heartbeat of The Remnant, Sommer 2020]() ![Silhuett av en ung person som står under en rød solnedgangshimmel]() > **Så våre sønner må være som planter, som vokser opp i sin ungdom, våre døtre som hjørnesteiner, utskåret etter mønsteret til et palass –Salme 144:12\.** Enhver gudfryktig forelders visjon er å se barna sine vokse opp til modne voksne\. Vi ønsker at barna våre skal utvikle bibelske overbevisninger som styrer livet deres og gjør dem i stand til å bli uavhengige av foreldrenes veiledning\. Dette var visjonen til enhver jødisk far\. For å feire at barnet gikk over til personlig ansvar, ble det holdt en seremoni som ble kalt *bar mitzvah* for gutter og *bat mitzvah* for jenter\. Tradisjonelt skjedde dette da barnet var tretten år\. *Bar mitzvah* betyr «en sønn av budet», og *bat mitzvah* betyr «en datter av budet»\. Etter *bar mitzvah* ble en sønn regnet for å være «under loven» og ansvarlig for sine egne handlinger\. Før denne begivenheten var foreldrene ansvarlige for handlingene hans\. De fleste av oss er ikke av jødisk avstamning, men vår Herre Jesus var det\. Vi finner ham som tolvåring sittende i tempelet og samtale med de lærde, både mens han lyttet til dem og stilte dem spørsmål\. Og alle som hørte ham, undret seg over hans forstand og svar\. \(se Lukas 2:47\) Jesus viste en forbløffende grad av modenhet da han var tolv år\. Selv foreldrene hans var forundret\. Ja, han var guddommelig, men som menneske viste han hvilket potensial det er for tidlig modenhet når de rette verdiene og disiplinene er på plass\. Tenårene er overgangsår\. Tenåringer går fra barndom til voksenliv, fra å være avhengige av foreldrene til å lære å klare seg selv\. Denne overgangen er en prosess som både foreldre og barn må forstå\. For mye frihet for tidlig kan gjøre at barnet føler seg utrygt, og kan føre til dårlige valg med livslange konsekvenser\. For lite frihet kan hemme barnets karakterutvikling og bli grobunn for opprør\. Tenårene er år med vekst\. Akkurat som en plante trenger omhyggelig stell gjennom hele livssyklusen, trenger et barn løpende veiledning gjennom tenårene\. Etter Jesu hendelse i tempelet leser vi: *Så fulgte han med dem og kom til Nasaret, og han var lydig mot dem … –Lukas 2:51\.* Vi skal se på noen ting foreldre kan gjøre for å fremme modenhet hos barna sine, men først skal vi se på flere relasjoner som er grunnleggende for sunn modenhet\. > **Salig er det folk som har det slik, ja, salig er det folk som har Herren til sin Gud –Salme 144:15\.** ### Forholdet til foreldrene Forholdet mellom foreldrene og barnet i tenårene er i stor grad en høsting av det forholdet var gjennom barndommens formative år\. Med mindre det oppstår en stor åndelig krise som forandrer forholdet på en gjennomgripende måte – for eksempel en evangelisk omvendelse hos enten forelderen eller barnet – høster vi \(som foreldre\) i barnets tenår det vi har sådd i barndommen\. Det er en givende opplevelse å oppdra tenåringer dersom det er blitt lagt et sunt grunnlag i forholdet gjennom barndommen\. Hvis forelderen har vært fysisk og følelsesmessig til stede, hvis forelderen og barnet har kommunisert åpent og fritt, og hvis forelderen på en kjærlig måte har ivaretatt sin rolle som den som har myndighet og styring, er grunnlaget lagt for et mer modent forhold i tenårene\. Når et slikt forhold til foreldrene mangler, vil barnet som går inn i tenårene, forsøke å fylle tomrommet med andre relasjoner\. Ofte vil et barn som mangler et forhold til foreldrene, søke å fylle tomrommet gjennom relasjoner til jevnaldrende\. Jevnaldrende er gode venner, men de kan ikke erstatte en forelder\. Vi er skapt til å ha relasjoner\. Tenåringer søker særlig etter å oppleve betydning gjennom relasjoner\. Det er to ting alle tenåringer søker i forholdet til foreldrene\. Det ene er identitet, det andre er bekreftelse\. To brennende spørsmål i hjertet til enhver tenåring er «Hvem er jeg?» og «Er jeg god nok?» ### Identitetsfaktoren Når barna er små, tar de til seg familiens identitet\. Etter hvert som de vokser inn i ungdomsårene og blir mer selvstendige, begynner de å se på seg selv som mer enn bare pappas sønn\. De begynner å utvikle sin egen identitet\. Denne bevegelsen i retning av å «være min egen person» blir tydelig i mange av valgene de tar, for eksempel: - Hvordan de kler seg - Hvilken musikk de velger - Hvilke venner de velger - Om de velger å tjene foreldrenes Gud eller ikke - Om de velger å tilbe i kirken de vokste opp i eller ikke Det er klart at det finnes andre påvirkninger som kan prege tenåringens valg på disse områdene, men for det meste gjenspeiler valgene forholdet mellom barnet og forelderen\. Når forelderen har hatt en positiv innflytelse på barnet, vil barnet være mer tilbøyelig til å ta til seg forelderens verdier\. Når forholdet til foreldrene har brutt sammen eller aldri er blitt pleid, eller hvis forholdet ikke har vært noe annet enn et herre/slave\-forhold, vil barnet søke å identifisere seg med noen andre enn forelderen\. Dette vil komme til uttrykk i valg av klær, musikk, venner og aktiviteter som forelderen ikke vil godkjenne\. Dette kalles ofte «tenårsopprør»\. Er «tenårsopprør» alltid foreldrenes skyld? Nei, men hvis du ikke aktivt arbeider med å bygge og ivareta et forhold til tenåringen din, er det sannsynlig at det skjer\. Det er viktig å merke seg at det finnes en opprører i hjertet til hvert menneske\. I min forrige artikkel understreket jeg hvor viktig det er å konfrontere denne opprørsånden mens barna våre er små og lett påvirkelige\. Denne opprørsånden vil ikke bli fullstendig overvunnet før den blir overgitt til Gud gjennom en evangelisk omvendelsesopplevelse\. Bare Guds nådeverk i hjertet kan undertvinge det medfødte opprøret mot Gud og foreldrenes autoritet\. Kjenn hjertet til barnet ditt, og søk å lede det til kjærlig underkastelse under Herren Jesus Kristus\. Bare i et forhold til Jesus Kristus kan barna våre finne sin sanne og varige identitet\. Foreldrenes autoritet har en plass i utformingen og styringen av barna våre mens de er små\. Etter hvert som barna våre blir voksne, innser vi at foreldrenes autoritet har sine begrensninger, og at barna våre trenger å bli styrt av en påvirkning som ligger utenfor oss selv\. Det er aldri for sent å bygge en bro i forholdet\. Hvis du føler at du har mislyktes i forholdet til barna dine, er det aldri for sent å be dem komme til deg og ydmykt forsøke å gjenopprette det som mangler\. Selv om barna dine har flyttet hjemmefra, kan jeg forsikre deg om at de lengter etter et forhold til mor og far\. ### Bekreftelsesfaktoren Alle tenåringer lengter etter å bli bekreftet av foreldrene sine, særlig av faren\. Du kan bekrefte tenåringen din ved å se etter og anerkjenne positive karaktertrekk\. Det er rom for korrigerende kritikk fra forelder til barn, men kritikk som rakker ned på barnet, er ikke konstruktiv; den er destruktiv\. For hver kritiske bemerkning bør du ha flere positive komplimenter\. Med andre ord gjør du deg fortjent til retten til å kritisere det som er galt, ved å velsigne det som er riktig\. Du kan bekrefte tenåringen din ved å behandle ham eller henne med verdighet og respekt\. Du kan spørre: «Hvordan føler du for …?» eller «Hva synes du vi bør gjøre …?» Du gir ikke avkall på foreldreansvaret ditt ved å spørre sønnen eller datteren din om hva de tenker\. Tvert imot får du dem til å «vokse opp i sin ungdom» ved å få dem til å tenke som voksne\. Du kan bekrefte tenåringen din ved å behandle ham eller henne med vanlig høflighet\. Enkle uttrykk som *«vær så snill»* og *«takk»*, *«unnskyld»*, *«beklager»*, *«ha det»*, *«ha en fin dag»*, *«kjør forsiktig»* og *«Gud velsigne deg»* viser tenåringen din at han eller hun har verdi og betydning\. Hvis disse enkle høflighetsuttrykkene er vanlige hjemme hos dere, vil barna dine bruke dem overfor deg også\. Tenk på hvordan du føler deg når noen sier til deg: *«Å, unnskyld, det var ikke meningen\.»* Du kjenner at du blir møtt med respekt og verdsatt, og at verdigheten din blir ivaretatt\. Det er en enkel gave alle foreldre kan gi barnet sitt\. Du kan bekrefte tenåringen din ved å betro ham eller henne ansvar\. Jeg vokste opp på en melkegård\. Vi hadde rikelig med muligheter til å utvikle karakter og ferdigheter\. Jeg husker en dag da jeg var 16 år og far trengte å få bygd en vegg av betongblokker ute i låven\. Jeg meldte meg til jobben\. Far skaffet blokkene og mørtelen og satte meg i gang\. Så fikk jeg klare meg selv\. Bygde jeg en vegg som så profesjonelt utført ut? Nei, men jeg var ganske stolt av resultatet, og veggen sto i mange år\. Far stolte på meg og ga meg en jobb for en voksen mann, og jeg gjorde den\. Å bekrefte er ikke det samme som å smigre\. Smiger er ros som ikke er oppriktig, og ofte ikke sann\. Å bekrefte er å se og oppmuntre det gode man ser hos en annen\. Jeg har møtt voksne menn som har grått bittert fordi de aldri fikk bekreftelse fra faren sin\. Også Jesus fikk bekreftelse fra sin Far da Faderen sa: «Dette er min elskede Sønn, som jeg har behag i\.» ### \(2\) Forholdet til Gud Vårt første ansvar når det gjelder evangelisering, er overfor barna våre\. Hvis vi ikke kan evangelisere barna våre, hvordan kan vi da forvente å vinne andre for Herren? Vi har en særlig fordel når vi skal formidle troen vår til barna våre, siden vi bor sammen med dem\. De kan se, og de ser faktisk, hvordan troen vår leves ut i hverdagen\. Dette bør være det mest overbevisende beviset på at troen vår er gyldig\. Uheldigvis kan måten foreldre lever ut troen på – eller rettere sagt, ikke lever ut troen på – bli en stor snublestein for barna deres\. Barna våre er svært oppmerksomme på enhver inkonsekvens i vår kristne bekjennelse\. Omvendt vil barna våre bli overbevist om å gjøre foreldrenes Gud til sin Gud hvis de ser at Guds kraft er tydelig i livet vårt, hvis de ser foreldrene sine vise tro på Gud som bærer dem gjennom vanskelige tider, hvis de ser foreldrene sine finne en nådefull hvile i Herren, og hvis Jesus Kristus blir opphøyet og tilbedt i hjemmet\. Det er evangeliets virkelighet, levd ut i hverdagen, som er det mest overbevisende beviset på at troen vår er gyldig\. Barna våre bør være de første vitnene til evangeliets forvandlende verk i hjertene våre\. Hvordan leder en forelder barnet sitt til frelse? Frelse er Guds verk, men Gud bruker menneskelige redskaper for å fullføre sitt verk\. Foreldre spiller en viktig rolle i å lede barna sine til Kristus\. Vær oppmerksom på tegn på overbevisning om synd\. Hvis et barn er stille og innesluttet, irritabelt og rastløst eller stridslystent og trassig, kan det være at Guds Ånd virker i hjertet deres\. Forhåpentligvis har du pleid et forhold som gjør at du kan spørre inn til hjertet deres og mildt lede dem til Jesus for tilgivelse og renselse\. De fleste av barna våre begynte sin omvendelse etter initiativ fra en forelder\. Vi så tegn på overbevisning om synd og ledet dem til sønderknuselse og omvendelse, og til å ta imot frelse ved tro på Kristus\. De første tenårene er en ideell tid for et barn å overgi livet sitt til Jesus, hvis det ikke allerede har gjort det\. Når et aktivt opprør setter inn, tar tenåringen ofte valg som fører til smertefulle følger og noen ganger uopprettelige konsekvenser\. Et liv i hengiven tjeneste for Gud er det eneste livet som gir velsignelse og oppfyllelse\. ### Forholdet til kirken Det er ett forhold til som har stor innvirkning på hvordan en tenårings liv og overbevisninger formes, og det er forholdet til den lokale kirken\. Vi får både identitetsfølelsen vår og forståelsen av den kristne troens virkelighet gjennom erfaringene våre med gudstjeneste og fellesskap i den lokale kirken\. Etter forholdet til foreldrene er dette den nest viktigste påvirkningen i en tenårings liv\. Det er viktig at vi går i en kirke som presenterer evangeliet som et forvandlende forhold til Gud gjennom tro på Jesus\. Det er også viktig at kirkelivet vårt består av varme og kjærlige relasjoner i et nært fellesskap\. Grunnen til at jeg nevner dette, er at noen foreldre har den feilaktige oppfatningen at de kan gi barna sine all den åndelige veiledningen og alle de relasjonene de trenger\. Det kan se ut til å fungere når barna er små og i nærheten, men etter hvert som barna våre blir voksne, vil de søke et større nettverk av relasjoner\. Den lokale kirken og fellesskapet av tilknyttede kirker gir dette bredere grunnlaget for fellesskap\. Det er viktig å gå i en kirke som du kan støtte, og som du kan oppmuntre barna dine til å støtte\. Mange barn har gått tapt for troen fordi mor og far ikke støttet kirken de gikk i\. Det er langt bedre å gå videre og finne en kirke du kan støtte enn å bli værende i en kirke og hele tiden være i opposisjon\. Jeg oppmuntrer ikke til å hoppe fra kirke til kirke\. Det er viktig for barna, særlig tenåringene dine, at det er stabilitet i kirkelivet\. Finn en kirke du trives i, helst mens barna dine er små, og hold fast ved den\. Det finnes alltid praktiske unntak, og barna dine vil tilpasse seg dem, men stort sett gir et stabilt kirkeliv ungdommer en sterk identitetsfølelse og en klar hensikt\. *Som piler i en krigers hånd er sønner en får i sin ungdom –Salme 127:4\.* Dette verset minner oss om at barna våre er et sterkt forsvar mot fienden\. Hvis de blir godt spisset \(trent\) og balansert \(opplært i disipliner\), vil barna våre ha potensial til å leve lenger enn oss, både i år og i nytte\. Når du slipper pilen, vil barna dine dra til steder både i tid og i verden som du aldri vil få se\. *Salig er den mann som har sitt kogger fullt av dem\. De skal ikke bli til skamme, men tale med fiendene i porten –Salme 127:5\.* ## Tidsskriftreferanse - [Silhuett av en ung person som står under en rød solnedgangshimmel](): Unsplash\.com