# Stolthet eller ydmykhet?
EN MISJONÆRS TANKER
Språk: nb
Forfatter: by Barry Grant
Titanyen, Haiti
Opprinnelig utgave: The Heartbeat of the Remnant, Vår 2022, Nummer 1
Originalsider: 4–6
Les artikkelen:
Original PDF: WEB\-Spring\-2022\-Remnant\.pdf
[The Heartbeat of the Remnant, Vår 2022]()
Stolthet er noe alle må forholde seg til\. Det er noe som naturlig har en tendens til å komme inn i livet vårt og bli værende\. Som mange andre ting er den svært bedragersk, fordi den er allment akseptert i den verdenen vi lever i\. Folk i dag er stolte av å være stolte\. Amerikanere er stolte av landet sitt, jobbene sine, barna sine, plenene sine, idrettslagene sine, kjøretøyene sine, ambisjonene sine, målene sine, utseendet sitt, vennene sine, hjemmene sine, og listen kunne fortsette\. Hvis vi tenker over det, er det kjødelige mennesket stolt av omtrent hva som helst\. Folk reiser seg og erklærer at de er stolte, og skryter av sine store prestasjoner\. Folk ser på noe noen har gjort og sier til den som gjorde det: «Du burde være stolt av deg selv\!»
Det er ett problem: Gud hater stolthet\! Gud avskyr faktisk de stolte\. I Salmene står det at Gud skal la *…tungen som taler store ord, bli utryddet –Salme 12:3\.* Og i Jobs bok står det at han skal *…se på enhver som er stolt, og ydmyke \[trykke ned eller gjøre lav\] ham –Job 40:11\.* Salme 40:4 sier at han ikke har behag i de stolte, og i Salme 119 står det: *Du har refset de stolte, de forbannede, som farer vill fra dine bud –Salme 119:21\.* I Ordspråkene leser vi: *Herren river ned de stoltes hus … –Ordspråkene 15:25,* og at *Enhver som er stolt av hjertet, er en styggedom for Herren … –Ordspråkene 16:5\.* I Malaki står det at *…se, dagen kommer, den brenner som en ovn, og alle de stolte … –Malaki 4:1\.* Til slutt sier Jakob at *…Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde –Jakob 4:6\.*
Som vi kan se, er Bibelen svært tydelig når det gjelder stolthet og stolte mennesker\. Det er ikke rom for stolthet i hjertene eller livene våre\. Så hva gjør vi med dette? Er vi stolte? Skryter vi slik verden gjør?
Jeg vil rette oppmerksomheten mot en skjult form for stolthet som kan snike seg inn i livet vårt, noen ganger uten at vi merker det\. Vi kan kalle den falsk ydmykhet\. Hvis vi har en falsk ydmykhet, er ikke det egentlig en form for stolthet?
La oss først se på loven og nåden\. En som er under loven, ønsker ikke å gjøre det han må gjøre, men gjør det i stedet på grunn av loven\. For eksempel sier loven at vi ikke skal drepe, men \(ifølge loven\) har vi lov til å være sinte\. En kan hate en annen og til og med ønske å drepe ham, men hvis han motstår fristelsen til å drepe, har han faktisk holdt loven\. Mange mennesker i dag som hevder å være kristne, er egentlig under loven\. De gjør alt de gjør på grunn av en lov eller en ordre fra en autoritet\. Dette ser vi tydelig når folk tøyer loven og gjør minst mulig, men likevel teknisk sett holder loven\.
Hodeplagget er et godt eksempel\. En kvinne som ønsker å dekke hodet på grunn av det Bibelen lærer, vil faktisk dekke hodet\. Hun trenger ikke å bli minnet på det eller irettesatt fordi hun gjør det halvhjertet\. På den annen side finnes det kristne som dekker hodet, men selve hodeplagget blir stadig mindre og mindre synlig\. Noen plasserer det helt bak på hodet og farger det i samme farge som håret, i et forsøk på å unngå at det blir lagt merke til av folk uten hodeplagg\. Dette avslører tydelig hjertet: De retter seg ganske enkelt etter loven\.
Denne måten å tenke på kan gjelde mange ting\. Et annet eksempel er pynt\. Bibelen sier at pynten ikke skal være utvendig\. Mange kristne pynter seg ikke med prangende, iøynefallende ting, men det finnes ingen regler for pynting av hjem, kjøretøy og slikt\. Dermed går en enkel, upyntet person ut av sitt pyntede kjøretøy og inn i sitt svært pyntede hjem\. Dette viser hvor hjertet er – under loven\.
La oss nå se på nåden\. Den er Guds kraft i et menneskes liv\. Den får en til virkelig å elske fiendene sine og gjøre godt mot dem som behandler en dårlig\. Den får en til å elske sin Gud av hele sitt hjerte og adlyde Guds bud på grunn av en brennende kjærlighet til ham\. Loven trengs ikke lenger, fordi hjertet er nytt; det ønsker å leve for Gud\. Når noen gjør noe ondt mot deg, tenker du ikke på å ta igjen\. Faktisk blir du ikke engang sint\. Du er en ny skapning, og på grunn av denne kraften – nåden fra Gud – elsker du den som har gjort deg urett\. Det er ikke vanskelig å tilgi; det faller naturlig å hjelpe andre\. Du tilhører ikke deg selv, og du ønsker å være alt du kan være for din Frelser, som døde for deg\.
Hva har dette med stolthet eller ydmykhet å gjøre?
Bibelen sier at *…loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus –Johannes 1:17\.* Vi trenger ikke Guds Ånd i livet vårt for å adlyde loven – det kan vi gjøre på egen hånd\. Derfor kan vi bli stolte når vi gjør ting for Gud fordi VI gjorde dem\. Når vi ikke lar sinnet vårt få fritt utløp mens vi er uenige med en nabo, synes vi godt om oss selv, og vi kan bli stolte\. Men når vi virkelig elsker vår nabo som har et problem med oss, kan vi ikke bli stolte, for det var nåden; det var Guds kraft som førte til dette, ikke vi selv\. Derfor undrer vi oss over Gud og hans rike nåde\.
Det ville være tåpelig om noen var stolte av noe Gud tydelig hadde gjort\! Hvis Lasarus gikk omkring og skrøt av at han var blitt reist opp fra de døde, ville folk tvile på hans forstand og si: «Du gjorde ingenting\! Det var Jesus som gjorde alt\.»
Jeg prøver ikke å si at den kristne ikke gjør noe\. Nei, vi må ydmykt adlyde Guds bud og vandre på hans veier\. Men jeg sier at vi ikke kan rose oss selv, for det er Gud som gjør oss i stand til å adlyde hans bud\.
La oss se på den kjente fortellingen om David og Goliat\. David dro til hæren for å bringe forsyninger til brødrene sine, som kjempet der\. Da han nærmet seg, ble han forundret over det han så: en stor mann som utfordret folket hans\! David virket litt sjokkert og opprørt da han spurte: *…hvem er denne uomskårne filisteren, siden han håner den levende Guds hær? –1\. Samuelsbok 17:26\.*
Hva sier Davids eldste bror Eliab til ham? «Jeg kjenner din stolthet\.»
Eliab mente at Davids holdning var hovmodig, og vi kan forstå hvorfor\. En rødmusset ung gutt kommer fra å passe sauene og lurer på hvorfor ingen tar seg av denne store mannen\. Det høres litt merkelig ut\. Men hva tenkte David? Han tenkte bare på hva Gud kunne gjøre, og mest sannsynlig ønsket å gjøre\! Ikke et øyeblikk tenkte han at han selv kunne utrette noe i denne situasjonen\.
Så blir han ført fram for kong Saul: Og Saul sa til David: «Du kan ikke gå mot denne filisteren og kjempe med ham, *for du er bare en ungdom, og han har vært kriger fra ungdommen av –1\. Samuelsbok 17:33\.*
David svarte: «…Din tjener passet sauene til sin far\. Det kom en løve og en bjørn og tok et lam fra flokken\. Da gikk jeg etter den, slo den og rev lammet ut av munnen på den\. Da den reiste seg mot meg, grep jeg den i skjegget, slo den og drepte den\. Din tjener har drept både løven og bjørnen\. Denne uomskårne filisteren skal gå samme vei, siden han har hånet den levende Guds hær –1\. Samuelsbok 17:34\-36\.
David er svært selvsikker her, men hvorfor?\! David sa videre: «Herren, som reddet meg fra løvens og bjørnens klør, han skal også redde meg fra denne filisterens hånd … –1\. Samuelsbok 17:37\.
Det er tydelig at selvtilliten hans skyldes at Herren kjemper for ham\. David var ikke bekymret for at han «bare var en ungdom», og han forsto ikke hvorfor folk stilte spørsmål ved ham\. Han tenkte bare på hva Gud kom til å gjøre\! Men Eliab så Davids selvtillit som stolthet\. Kanskje Gud ikke hadde virket i Eliabs liv\. Kanskje han ikke kjente Guds kraft; derfor så det for ham ut som tåpelig stolthet\.
Saul kledde David i sin egen rustning\. Han satte en bronsehjelm på hodet hans og tok på ham en brynje\. David festet sverdet sitt utenpå rustningen og prøvde å gå, men han hadde ikke prøvd dette før\. David sa til Saul: «Jeg kan ikke gå med dette, for jeg har ikke prøvd det\.» Så tok David det av seg –1\. Samuelsbok 17:38\-39\.
David valgte altså å ikke ha på seg rustningen; den ville bare vært til hinder\. I stedet valgte han noen steiner, og så løp han ut for å kjempe mot kjempen\. Kjempen forsto det selvfølgelig heller ikke\. Da han *…fikk øye på David, foraktet han ham, for han var bare en ungdom … Filisteren sa til David: «Er jeg en hund, siden du kommer mot meg med stokker?» Og filisteren forbannet David ved gudene sine\. Filisteren sa til David: «Kom hit til meg, så skal jeg gi kjøttet ditt til himmelens fugler og markens dyr» –1\. Samuelsbok 17:42\-44\.*
Da sa David: *«…Du kommer mot meg med sverd og spyd og kastespyd, men jeg kommer mot deg i navnet til Herren over hærskarene, Israels hærers Gud, han som du har hånet\. I dag skal Herren gi deg i min hånd\. Jeg skal slå deg … så hele jorden skal forstå at det finnes en Gud i Israel» –1\. Samuelsbok 17:45\-46\.*
Legg merke til hva David så gjorde\. Han drepte kjempen, hogg hodet av ham og tok hodet med seg tilbake til Jerusalem\. Hva tror dere Eliab tenkte nå? Her kommer den yngre broren marsjerende gjennom Jerusalems gater med hodet til den beseirede kjempen\! Kong Saul sender bud etter David, og han går for å møte Saul mens han fortsatt holder det avhogde hodet\.
Hvorfor var ikke David stolt? Fordi han visste at det ikke var han selv som hadde gjort det\. Det var Gud som hadde gjort et underfullt verk\! Han vitnet ganske enkelt om Guds nåde\.
Når vi utfører et arbeid på egen hånd, kan vi ikke rose oss av det, for det var vi som gjorde det\. Det ville være stolthet, så vi tier og kaller det ydmykhet, selv om vi ønsker at andre skal legge merke til det\. Men når det er et overnaturlig verk av Gud, må vi nå rose oss av det Gud har gjort\! Vi er kalt til dette\.
Virker Gud i livet ditt? Er du usikker på om det er du eller Gud? Still deg selv spørsmålet: «Gjør jeg ting som mennesker som ikke stoler på Gud, også kan gjøre?» Hvis vi ikke gjør noe annerledes enn verden, virker ikke Gud i livet vårt\. Så enkelt er det\. Ingen liker å bli sint\. Jeg tilbrakte det meste av barndommen og tenårene med å gå på kurs i sinnemestring, der rådgivere prøvde å lære oss å kontrollere sinnet vårt\. Det ufornyede hjertet kan lære å skjule sinne, men bare Gud kan forandre hjertet\. Jeg hørte aldri noen rådgiver lære oss hvordan vi skulle elske mennesker i stedet for å bli sinte på dem, for det er umulig\! Det er bare et verk av den levende Gud i et menneskes liv, og det verket må vi rose oss av\! Vi vitner om at Guds nåde er blitt utøst i livet vårt\. Når noen tror at det er stolthet, slik Eliab gjorde, er det fordi de bare ser lovens virke, der alt gjøres ved menneskets ynkelige anstrengelser\.
La oss se på et eksempel som kan hjelpe oss å forstå\. Hvis du bestemmer deg for å bygge et hus, tar du på deg spikerbeltet hver dag og går i gang med arbeidet\. Det tar tid og krefter, men til slutt står huset ferdig\. Du står foran det nybygde huset sammen med en venn\. «Wow», sier han, «dette huset er vakkert\! Det ser helt perfekt ut\!»
Du rødmer litt og begynner å peke på feilene du kjenner til: «Nei, det er ikke perfekt, ser du der borte? Jeg gjorde en feil på den gavlen … Og kledningen der borte … den er ikke helt rett\.» Vi gjør dette fordi vi ønsker å være ydmyke\! Hvis vi sa: «Ja, det er et vakkert hus; jeg gjorde en kjempejobb med å bygge det\!» ville det være stolthet, ikke sant?
Men hva om du ønsket å bygge et hus og innså at du ikke klarte det; du trengte Guds hjelp\. Du ber om hjelp, og så – pang – står huset der\! Du tok aldri engang på deg spikerbeltet; huset dukket mirakuløst opp\. Gud bygde det\. Hvordan ville samtalen med vennen din gå nå? Ville du fortsatt peke på alle feilene? NEI\! Du ville rose deg av hvor perfekt det var og frimodig fortelle hva Herren hadde gjort\.
Når Gud gjør et verk i livet vårt, er det ikke stolthet å fortelle folk om det\. Det krever ydmykhet å si at det ikke var vi som gjorde det, men Gud\! Men djevelen vil at vi skal tie og si at det er ydmykhet, slik Eliab ville at David skulle gjøre\. Vi trenger menn og kvinner i dag som frimodig kan fortelle hva Gud gjør i livet deres\!
I stedet ser det ut til at vi har mange motløse mennesker som faktisk tror det er gudfryktig å snakke nedsettende om oss selv, å opptre som om vi er syndere som er slått ned og kjemper oss gjennom denne jordiske tilværelsen\. «Reis deg, du Guds mann\! Gjør deg ferdig med mindreverdige ting\!»
Jeg forstår at noen kan spørre: «Så vi skal gå omkring og skryte av hvor rettferdige vi er?» Til dette spørsmålet vil jeg tegne et nytt bilde\. En fattig forbryter som bare har kjent byens gater som hjem, stjeler og raner for å klare seg\. Han vet at han er et dårlig menneske, men han kjenner ikke til noe annet\. En dag åpenbarer Gud seg for denne mannen\. I en mørk bakgate angrer han synden sin og gir livet sitt til Herren\. Gud frelser ham, forvandler ham og omvender ham\. Han går ut av bakgaten som et nytt menneske\! Han har glede i hjertet og fred i sjelen\!
Hva forventer du at han skal fortelle vennene sine? Eh, kledningen der borte er ikke rett, vinduene er for små …
NEI, slett ikke\! Han ville heller si: «Jeg er fullkommen\! Gud har gjort et stort verk, se på meg\! Jeg er blitt frelst ved Guds kraft\! Ved Jesu blod\!» Alt dette mens han hopper nedover veien i hellighetens skjønnhet\.