# Åndelige gaver DEN NYTESTAMENTLIGE KIRKE Språk: nb Forfatter: by Leonard Martin Bethel, PA Opprinnelig utgave: The Heartbeat of the Remnant, Vinter 2022, Nummer 4 Originalsider: 22–25 Les artikkelen: Original PDF: Winter\-2022\-Remnant\-web\.pdf [The Heartbeat of the Remnant, Vinter 2022]() Jeg vil innlede denne artikkelen om *åndelige gaver* ved å se på et interessant vers: *Derfor sier han: Da han steg opp i det høye, førte han fangenskapet som fange og ga menneskene gaver – Efeserne 4:8\.* Gjennom historien har konger som dro i krig mot en by og erobret den, vendt hjem med hæren sin og blitt mottatt av folket med stor jubel\. De marsjerte gjennom byen med alt krigsbyttet, og deretter delte kongen ut gaver til folket sitt av det som var tatt i kamp\. På samme måte seiret Jesus over fienden gjennom sin død og oppstandelse da han ble korsfestet\. Han tok makten fra døden, helvete, graven og fra Satan selv for dem som omvender seg og tror på ham\. Da han vendte hjem \(*steg opp i det høye*\), ga han gaver til sitt folk – kirken\. Her i Efeserne har vi en kortfattet liste over åndelige gaver: *Og han \[Gud\] ga noen til å være apostler; noen til å være profeter; noen til å være evangelister; noen til å være hyrder og lærere – Efeserne 4:11\.* Vi finner mer detaljerte beskrivelser av disse gavene som er gitt til kirken, i 1\. Korinterbrev kapittel 12, både i begynnelsen og slutten av kapitlet, og i Romerne kapittel 12 vers 6 til 8\. I 1\. Korinterbrev ser vi følgende gaver gitt – visdommens ord, kunnskapens ord, tro, helbredelse, undergjerninger, tungetale, å tyde tungetale, hjelpetjenester og ledelse\. Så, i Romerne, får vi flere gaver lagt til listen – tjeneste, formaning, gavmildhet, ledelse og det å vise barmhjertighet\. Hvis jeg ikke har oversett noen, er det totalt 19 gaver gitt til kirken\. For en rikdom av *gaver* som ble gitt til kirken da Jesus steg opp i det høye\! Det ville være godt for oss å studere hver av disse gavene grundig, slik at vi kunne kjenne dem igjen i våre menigheter\. En ting vi kan legge merke til, er at våre pinsevenner har tatt noen få utvalgte av disse gavene, som mirakler, helbredelse og tungetale, og satt dem over de andre\. De har gjort dem til en bekreftelse på om en person er født på ny, døpt i Den Hellige Ånd, eller er mer åndelig enn dem som mangler disse gavene\. Eller vi kan se på hvordan evangelikale gjerne gjør det samme med evangeliseringens gave, noe som har fått innpass i mange konservative anabaptistiske kirker\. Til slutt kan vi undersøke hvordan noen av oss i menigheter som legger vekt på en enkel livsførsel, bare tar med gavene som har å gjøre med kirkelig ledelse, og lar det være bare de ordinerte som har gaver, mens nesten alle de øvrige gavene forblir uerkjente\. Alt dette får meg til å stille spørsmålet: «Bør vi løfte én eller to gaver fram over de andre og fremheve dem, eller bør alle gavene anerkjennes likt?» Den eneste gangen jeg ser at én blir løftet over de andre, er i Paulus’ brev til korinterne i det siste verset i kapittel 12 og det første verset i kapittel 14, hvor han formaner dem til å lengte etter den beste gaven\. Ved nøye lesning ser vi at dette viser til profeti\. Når vi fortsetter vår nøye lesning, oppdager vi at profeti bør ha forrang framfor tungetale, siden korinternes forståelse av tungetale tydeligvis førte til misbruk og feil bruk, og menigheten kanskje ikke ble bygget opp av deres oppførsel\. ### Åndelige gaver skal ikke unnskylde ugudelig oppførsel En advarsel kan være på sin plass her\. Noen legger vekt på «å vite hva min åndelige gave er»\. Jeg tror dette kan være godt, men det bør ikke gå så langt at jeg unnskylder dårlig oppførsel med at «jeg har denne gaven og ikke den andre»\. For eksempel kan profeten unnskylde seg for å være hard fordi hans gave er profeti; siden han kanskje ikke har barmhjertighetens gave, kan folk bli unødvendig såret\. Vi vil alle sannsynligvis ha én eller flere hovedgaver\. Selv om vi prøver å være godt utrustet med så mange av gavene som mulig, vil noen fortsatt være mer fremtredende enn andre\. Jeg har spurt mange mennesker hvilken gave som var den fremste i vår Herre Jesu liv, og det korte svaret er at han var fylt av Den Hellige Ånd uten mål og hadde dem alle\. Det er sant nok, men siden vi alle ønsker å ligne Jesus, bør vi kanskje likevel slutte å unnskylde oss med å være begrenset til én gave og i stedet strebe etter å være så fullt utrustet som mulig\. Jeg vet, og du vet, at i dette kjødet vil vi ikke mestre dem alle, men vi bør være mottakelige for dem alle\. Når det er sagt, må vi innse at vi er ment å være gjensidig avhengige; derfor delte Jesus disse gavene ut til hver enkelt, og vi vil alle ha én eller flere hovedgaver\. Men alt dette virker én og samme Ånd, som deler ut til hver enkelt særskilt som han vil – 1\. Korinter 12:11\. La oss likevel være forsiktige så vi ikke unnskylder gal oppførsel, eller på den annen side unnlater å gjøre godt, med at «vel, det er ikke min gave»\. ### Åndelige gaver er ikke den kristnes identitet Et par advarsler kan også være på sin plass når vi søker å forstå *åndelige gaver*\. Vår identitet bør ikke være gaven vi har; vår identitet er derimot i Kristus\. Vi er barn av Kongen; vi er ikke først og fremst en profet, en lærer eller en evangelist\. Men som barn av Kongen har vi fått en gave av ham for å gjøre hans arbeid med hans kraft\. Å erkjenne først og fremst hvem vi er i Kristus, vil bevare oss i en vakker ydmykhet\. Men hvis vår primære identitet er «denne gaven jeg har», antar jeg at det ville være vanskelig å unngå å falle i stolthet, og dermed åpner vi oss for mange fallgruver og farer\. ### Åndelige gaver er gitt av Gud, ikke noe mennesket skal søke etter Kan det være grunn til å advare mot måten vi søker denne gaven på? Hva betyr det når Skriften sier at Gud gir gaver etter sitt eget valg? For eksempel: *Gud vitnet også sammen med dem, både med tegn og under, med forskjellige undergjerninger og med Den Hellige Ånds gaver, **etter sin egen vilje**? – Hebreerne 2:4\.* Eller: *Men alt dette virker én og samme Ånd, som deler ut til hver enkelt særskilt **som han vil** – 1\. Korinter 12:11\.* Legger du merke til at Guds VILJE er sterkt involvert i utdelingen av gaver i kirken i begge versene? Kanskje vår «søken etter åndelige gaver» bør skje alene i vårt lønnkammer, der jeg ber Gud gjøre meg ydmyk og utruste meg med den gaven han vil at jeg skal ha, for å gjøre meg til et nyttig redskap i menighetskroppen jeg er en del av – «Ikke min vilje, men din skje»\. Kanskje han har gitt meg en gave som jeg ikke kjenner igjen eller bruker, og det jeg egentlig trenger, er å vekke den gaven til live og ikke forsømme den, men bruke den på den plassen jeg har i kirken\. Kan det være mulig at hvis jeg søkte ivrig nok etter en annen åndelig gave, kunne jeg ende opp med en forfalskning? Det er også godt å si helt direkte igjen at når man søker målrettet etter åndelige gaver, følger det vanligvis et eller annet problem\. Noen ganger blir noen få utvalgte gaver løftet fram og fremstilt som mer åndelig viktige, slik som tungetale, mirakler og helbredelse\. Noen vil hevde at undervisning om åndelige gaver har liten eller ingen verdi, og at de eneste gavene som er for vår tid, er de som gjelder de ordinerte menighetslederne, slik som ledelse, hyrder og lærere\. Andre bruker sin forståelse av åndelige gaver til å bli individualistiske og ser liten verdi i å være en del av en kropp\. Dette er galt, siden en nøye lesning av disse skriftstedene viser oss at ALLE gavene er nødvendige, slik at Gud kan gjøre bruk av alle gavene gjennom alles samarbeid\. Kan det være mulig at der visse gaver blir hevet over de andre – enten det er tungetale, helbredelser og mirakler, evangelisering eller de gavene som passer bedre for de ordinerte blant oss – finnes det et uerkjent element av stolthet blant oss? Vi er så tilbøyelige til å miste illusjonene at det ville være godt å undersøke våre hjerter grundig når vi søker etter åndelige gaver\. ### Åndelige gaver er ikke med i den bibelske listen over kvalifikasjoner for kirkeledere Paulus sa til Timoteus: Forsøm ikke den gaven som er i deg, som ble gitt deg ved profeti med eldsterådets håndspåleggelse – 1\. Timoteus 4:14\. Kanskje vi, i stedet for å søke etter en gave, trenger å slutte å forsømme den gaven som er blitt gitt oss\. I stedet for å søke noe nytt og spennende bør vi vekke den gaven vi har, til live\. Det har hendt at menn i lederskap er blitt fjernet fra sitt embete fordi de ikke har gaven til det de ble ordinert til\. Jeg ville gå svært langsomt fram og be mye før jeg fjernet en ordinert bror fra hans embete av den grunn\. Ville det ikke være bedre å be om at Gud ville styrke den gaven som ble gitt ham ved håndspåleggelse? Å raskt konkludere med at han ikke har gaven, kan ganske enkelt være den lettvinte utveien\. Vi ville aldri gjøre det i et ekteskap\. Hvor ofte har det skjedd at en kone har hatt større ledergaver enn sin mann? Å annullere ekteskapet er ikke et alternativ, og det er heller ikke et alternativ å legge til en tredje person i ekteskapsforbundet for å rette opp den opplevde ubalansen i fordelingen av gaver\. Vi har ofte sett at når bønn og Den Hellige Ånd har vært med i en slik situasjon, har Gud gitt mannen det han manglet \(1\. Korinter 12:24\-25\), og kona har lært å underordne bruken av sine gaver på en måte som lot mannen være hjemmets gudfryktige overhode\. Gud kan også gi den nødvendige gaven til dem som er i et slikt ekteskap og i et slikt tjenesteteam, hvis de finner at de mangler den\. For våre sømmelige lemmer trenger det ikke, men Gud har satt kroppen sammen og gitt desto større ære til den delen som manglet den, for at det ikke skulle være splittelse \[deling\] i kroppen, men at lemmene skulle ha samme omsorg for hverandre – 1\. Korinter 12:24\-25\. Finnes det noen gang en tid for å fjerne noen fra et embete på grunn av mangel på gaver? Kanskje det, men la oss gå svært varsomt, langsomt og omhyggelig fram, og be mye\. Når vanskeligheter i kirken synes å skyldes mangel på gaver blant de ordinerte, må vi vurdere følgende vers\. *Hvem er vis og har kunnskap blant dere? La ham ved **et godt liv** vise sine gjerninger i **visdommens saktmodighet**\. Men hvis dere har **bitter misunnelse og strid i hjertene deres**, så skryt ikke og **lyv ikke mot sannheten**\. Denne visdommen kommer ikke ovenfra, men er jordisk, sanselig, djevelsk. For der det er misunnelse og strid, er det forvirring og all slags ond gjerning\. Men visdommen ovenfra er først **ren**, deretter **fredelig**, **mild** og **villig til å la seg overbevise, full av barmhjertighet** og **gode frukter**, **uten partiskhet** og **uten hykleri**\. Og rettferdighetens frukt blir sådd i fred av dem som skaper fred\. – Jakob 3:13\-18\.* Det er svært sjelden at problemer i kirken som involverer kirkens ledelse, ikke også innebærer at én eller flere av de ordinerte i vesentlig grad kommer til kort i å leve fullt ut etter Guds vilje og visdom slik den er beskrevet her\. Det bibelske svaret på hvordan man løser problemer i kirken som involverer kirkeledere, er tredelt\. \(1a\) De berørte lederne må ydmyke sine hjerter i omvendelse for Gud og hans Ord, for de øvrige ordinerte og, der det er nødvendig, for den lokale menigheten\. \(1b\) Hvis situasjonen har forverret seg for mye, bør man søke visdom hos tilsynsmenn utenfra\. \(2\) Lederne som måtte mangle en bestemt gave, bør søke Gud gjennom inderlig bønn, både personlig og fra den lokale menigheten, og be Gud utruste dem med den nødvendige evnen gjennom *…eldsterådets håndspåleggelse – 1\. Timoteus 4:14\.* \(3\) Så, ETTER at stabiliteten er gjenopprettet, er det lokale brorskapet i en god situasjon til sammen å søke Guds vilje om å ordinere en annen bror til å bistå\. ### Guds mål for de åndelige gavene Jeg vil peke på to hovedgrunner til at Åndens gaver blir gitt til kirken\. **Den første grunnen** er til menighetens nytte\. I Efeserne leser vi: *og han ga… \[forskjellige åndelige gaver til troende\] \[til noen denne gaven og til andre en annen gave\] … for **å gjøre de hellige fullkomne**, til **tjenestens gjerning**, til **oppbyggelse av Kristi kropp**: – Efeserne 4:11\-12\.* 1\. Korinterbrev kapittel 12 har en lang drøfting av hvordan gavene skal brukes til gagn for Kristi kropp \(den lokale menigheten\), og særlig vers 25 sier at det ikke skal være splittelser i kroppen, men at lemmene skal ha samme omsorg for hverandre\. Det finnes de som går omkring og forkynner behovet for å ha åndelige gaver og oppmuntrer til bestemte gaver som evangelisering, helbredelse, mirakler og tungetale\. I mange tilfeller kan man se at denne målrettede undervisningen faktisk skaper splittelse framfor enhet\. Bibelen sier at gavene ble gitt for å samle kirken, og hvis de ikke gjør det, bør vi vurdere om det er ekte eller en forfalskning\. Jeg innser at splittelser skjer av mange grunner, men hvis gavene i kroppen ikke samler, men splitter, bør vi søke Gud om svar på hvorfor, for gavene var ment å skape enhet, samhørighet og oppbyggelse\. **Den andre grunnen** er til den ikke\-troendes nytte\. Noen av gavene ble gitt som et tegn for den ikke\-troende\. *Derfor er tungetale et tegn, ikke for dem som tror, men for dem som ikke tror; men profeti tjener ikke dem som ikke tror, men dem som tror – 1\. Korinter 14:22\.* Vi ser gjennom hele Det nye testamente at tungetale, mirakler og helbredelser fulgte evangeliet på steder der det ble forkynt for dem som aldri hadde hørt det før\. Dette var en måte Gud brukte til å stadfeste og bekrefte i den ikke\-troendes hjerte og sinn at dette evangeliet måtte være fra Gud, på grunn av de overnaturlige manifestasjonene\. Vi ser at tungetale også fulgte spredningen av evangeliet slik at alle kunne høre det på sitt eget språk, som på pinsedagen\. Jeg vil betrakte disse som de to hovedgrunnene og de primære formålene med gavene\. Vi ville gjøre klokt i å vurdere våre gaver i lys av disse to hovedgrunnene for å sikre at vi har det ekte og bruker dem i samsvar med formålene de ble gitt for\. Det er interessant at de fleste av de 19 gavene vi ser på, best vil komme til nytte i den lokale kirken\. Husk at Gud bruker kirken til å nå verden\. Noen av gavene gitt til kirken er til for å nå verden; for eksempel har evangelisten et mer særegent kall til å nå verden\. Gaver som helbredelser, mirakler og tungetale er blant gavene som er mer utbredt der evangeliet når nye områder\. Dette betyr ikke at disse gavene aldri ses i den lokale menigheten\. Min bønn er at hvis noen kom til våre gudstjenester som ikke kunne forstå et eneste ord engelsk, og det ikke var noen som kunne tolke forkynnelsen av Ordet til deres språk, måtte Gud gi oss tungetalens gaver, slik at de kunne høre evangeliet og bli bygd opp\. Vi har sett tilfeller der det var sykdom, menighetens eldste ble tilkalt, og det ble salvet og bedt\. Til tider valgte Gud å helbrede mirakuløst\. Men bare fordi vi \(troende\) har denne vidunderlige helbredelsens gave, betyr det ikke nødvendigvis at Gud ønsker at vi alle skal bli helbredet for enhver sykdom\. Apostelen Paulus ba tre ganger om å bli helbredet fra sin tilbakevendende sykdom \(2\. Korinter 12:7\-12\), men Gud sa nei\. Hvis han ikke ble helbredet, selv om han hadde helbredet mange andre, hvorfor skulle jeg tro det måtte være annerledes for meg? Slik er det med alle gavene som er gitt til kirken; Gud lar dem bli utøvd etter sin vilje, ikke vår\. Det er helt avgjørende for meg og deg å være en del av en lokal kropp, slik at Åndens gaver kan virke sammen gjennom alle lemmene til menighetens arbeid med å skape enhet, samhørighet og oppbyggelse, og til kirkens fortsatte arbeid med å kalle mennesker ut av en verden av synd og inn i hans rike\. ### Tungetalegaven Det er viktig å stanse et øyeblikk ved den åndelige gaven tungetale, og særlig plassen den har i Guds rike\. Apostelen Paulus forteller oss at tungetale er gitt som et tegn\. *Derfor **er tungetale et tegn**, ikke for dem som tror, men for dem som ikke tror; men profeti tjener ikke dem som ikke tror, men dem som tror – 1\. Korinter 14:22\.* Det er ikke et tegn for den troende på at han virkelig har Den Hellige Ånd, men det er et tegn for den ikke\-troende på at evangeliebudskapet er ekte\. Det klassiske eksemplet var på pinsedagen\. Vi avgjør ikke Peters troverdighet ut fra at han talte på et annet språk\. Vi ville alle uten tvil være enige om at Peter var født på ny, og at de mange forskjellige språkene ikke var til for å bekrefte ham, men for at de som hørte, skulle vite at denne talen på mange forskjellige språk var overnaturlig\. Det ville krevd en gjenstridig sjel å spotte budskapet som ble forkynt den dagen\. Nylig ble jeg gjort oppmerksom på studier som er blitt utført ved å ta opp det uforståelige babbelet som det meste av det som kalles tungetale i dag, består av\. Interessant nok fant de at engelsktalende gjentok engelske stavelser, og at spansktalende brukte spanske stavelser\. Dermed konkluderte de med at det meste av det som kalles tungetale i dag, er en forfalskning der personen stadig gjentar stavelser fra sitt eget morsmål\. Jeg tror at dette i mange tilfeller gjøres i god tro på grunn av alt bedraget som følger tungetalen\. Det jeg forstår som det ekte, er eksemplet med en kvinne i Canada som bare kunne fransk og ikke forsto noe engelsk\. Denne kvinnen kom tilfeldigvis til et vekkelsesmøte hvor vekkelsespredikanten forkynte på engelsk uten fransk tolk\. Hun svarte på budskapet med omvendelse, og de som veiledet henne, spurte hvordan hun hadde forstått budskapet, som var på engelsk\. Hun svarte at det hun hadde hørt, ble formidlet på det vakreste franske hun noen gang hadde hørt\. Det skjedde tydeligvis et mirakel slik at hun kunne høre frelsesbudskapet og svare på det\. Jeg er sikker på at det var hjertevarmende å vite at det var på overnaturlig vis hun kunne høre det\. Jeg tror det godt kan hende at den som taler i tunger, noen ganger ikke engang er klar over det\. Hvis Gud kunne forvirre språkene til dem som arbeidet på Babels tårn, kan han sannelig også la ordene fra en engelsktalende predikant bli omgjort til franske ord før de når ørene til en fransktalende tilhører\. Begrunnelsen vi finner i Skriften for tungetalegaven, er todelt og gjelder den ikke\-troende som kommer blant oss\. Den første grunnen er at han skal høre evangeliebudskapet på sitt eget språk\. Den andre grunnen er at når han på mirakuløst vis hører det på sitt eget språk, og den som taler, ikke kjenner språket hans, er det et tegn for den ikke\-troende som får ham til å erkjenne at budskapet han hører, er fra Gud og formidlet ved Gud\. Avslutningsvis finner vi at to av hovedformålene med at Gud gir gaver til kirken og deler dem ut til hver enkelt som han vil, er enhet og oppbyggelse av Kristi kropp, og at den ikke\-troende skal høre og bli overbevist om evangeliebudskapet\. La oss alvorlig vurdere om de åndelige gavene vi har, og de gavene som er synlige i våre kirker, oppfyller formålet de ble gitt for\. ![En tåkete vinterskog som speiler seg i en innsjø]() ## Tidsskriftreferanse - [En tåkete vinterskog som speiler seg i en innsjø](): AdobeStock\.com