# Om faren ved økende rikdom Språk: nb Forfatter: John Wesley Opprinnelig utgave: The Heartbeat of The Remnant, mars/april 2013, Nummer 2 Originalsider: 28–32 Les artikkelen: Original PDF: 2013\-03\-Remnant\(1\)\.pdf [The Heartbeat of The Remnant, mars/april 2013]() ![En hånd som tar imot penger gjennom et tregjerde]() ![Faksimile av John Wesleys signatur]() *Om rikdommen øker, la ikke hjertet være knyttet til den\. Sal 62:10\.* ## Innledning Han var 87 år gammel og følte seg \(som han selv skrev\) som en «med svakt syn, skjelvende hender og ustø føtter»\. Men han hadde ennå et budskap å gi\. Med en iver som synes enda større enn hans vanlige glød advarte John Wesley folket sitt mot en stor fare – rikdom\. Fra en liten håndfull hadde bevegelsen hans vokst til 135 000 medlemmer med over 500 omreisende predikanter\. Forkynnelsen hans virket effektivt ved å endre Englands moralske og etiske klima merkbart, i den grad at han tilskrives æren for å ha reddet England fra et blodbad som det som senere fant sted under den franske revolusjonen\. Men et uhyggelig onde lurte blant folket hans, og Wesley brukte noe av den siste gjenværende styrken sin til å kalle dette ondet ved dets rette navn\. Må vi, som er mange ganger rikere enn folk på John Wesleys tid, ha ører å høre med\. \(Merk at noe av Wesleys engelske språk er modernisert, og at mellomtitlene ikke er hans opprinnelige\. Signaturen under tittelen er en faksimile av hans egen signatur\.\) Av denne uttrykkelige erklæringen fra vår Herre: «Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i himmelriket», kan vi lett lære at ingen kan *ha* rikdom uten å være i stor fare på grunn av den\. Men hvis faren ved bare å ha den er så stor, hvor mye større er da faren ved å *øke* den\! Denne faren er stor også for dem som mottar det som er overført til dem fra forfedrene deres; men den er langt større for dem som skaffer seg rikdom ved egen dyktighet og flid\. Derfor kan ingenting være klokere enn denne formaningen: «Om rikdommen øker, la ikke hjertet være knyttet til den\.» Sal 62:10 Det er sant at rikdom og økningen av den er en gave fra Gud\. Likevel må man passe nøye på at det som er ment å være en velsignelse, ikke blir en forbannelse\. For å forhindre dette er det svært nyttig å tenke grundig over:
  1. Hva som menes med rikdom, og når den kan sies å øke.
  2. Hva det innebærer å la hjertet være knyttet til den, og hvordan vi kan unngå det.
## Hva betyr «rikdom»? Tenk først over hva som menes med rikdom her\. Noen vil kanskje tro at det knapt er mulig å misforstå betydningen av dette vanlige ordet\. Likevel er det i sannhet tusenvis som tar feil på dette punktet, og mange av dem helt uskyldig\. For flere år siden hørte en fremstående person en preken om dette emnet og utbrøt høyt, mellom overraskelse og indignasjon: «Hvorfor snakker han om rikdom her? Det finnes ingen rik mann i Whitehaven, bortsett fra Sir James L\-\-\-\-r\.» Og det var sant at ingen andre enn han hadde £40 0001 i året og noen millioner i rede penger\. Men en mann kan være rik uten å ha £100 i året, eller engang £1000 i kontanter\. Den som har mat å spise og klær å ha på seg, og litt til overs, er rik\. Den som har livets nødvendigheter og bekvemmeligheter for seg selv og familien sin, og litt til overs til dem som ikke har, er i egentlig forstand en rik mann – med mindre han er en gjerrigknark, en pengekjær person som hamstrer det han kan og burde gi til de fattige\. For i så fall er han likevel en fattig mann, selv om han har millioner i banken; ja, han er den fattigste av alle, for: Tiggerne sørger over en felles skjebne; den rike fattige er fattig i ordets rette forstand\. ## Vokt dere for å dømme Men her kan det gjøres et unntak\. En person kan ha mer enn det familien trenger av nødvendigheter og bekvemmeligheter, og likevel ikke være rik\. For han kan ha gjeld, og gjelden kan være større enn det han er verdt\. Men hvis det er slik, er han ikke en rik mann, hvor mye penger han enn har i hendene\. Ja, en forretningsmann kan frykte at dette er den egentlige tilstanden i økonomien hans, enten det faktisk er slik eller ikke; da kan han ikke være så gavmild som han gjerne ville, av frykt for å handle urettferdig\. Hvor mange som driver handel, befinner seg ikke nettopp i denne situasjonen\! Særlig de som driver handel i svært stor målestokk, for forholdene deres er ofte så innviklede at det ikke er mulig å fastslå med noen nøyaktighet hvor mye de er verdt, eller om de i det hele tatt er verdt noe\. Burde vi ikke ta rimelig hensyn til dem? Og vær forsiktig med å trekke forhastede slutninger om andres formue\. Det kan være sider ved en persons situasjon som få andre enn Gud kjenner til\. For noen år siden sa jeg til en herre: «Sir, jeg er redd De er pengekjær\.» Han spurte meg: «Hva er grunnen til at De frykter det?» Jeg svarte: «For et år siden, da jeg samlet inn penger til utgiftene ved å reparere Foundery, tegnet De Dem for fem guineas\. Ved innsamlingen i år tegnet De Dem bare for en halv guinea\.» Han svarte ikke, men spurte etter en stund: «Vær så snill, sir, å svare på et spørsmål: Hvorfor lever De på poteter?» \(Det gjorde jeg i mellom tre og fire år\.\) Jeg svarte: «Det har bidratt mye til helsen min\.» Han svarte: «Jeg tror det\. Men gjorde De det ikke også for å spare penger?» Jeg sa: «Jo, for det jeg sparer på mat til meg selv, kan brødfø en annen som ellers ikke ville hatt noe\.» «Men, sir», sa han, «hvis dette er motivet Deres, kan De spare mye mer\. Jeg kjenner en mann som går på markedet hver uke i begynnelsen av uken\. Der kjøper han pastinakk for én penny, som han koker i en stor mengde vann\. Pastinakken er maten hans, og vannet drikken hans hele den påfølgende uken\. Så maten og drikken hans koster ham til sammen bare én penny i uken\.» Dette gjorde han bestandig, selv om han da tjente £200 i året,2 slik at han kunne betale gjelden han hadde pådratt seg før han kjente Gud\! Og dette var mannen jeg hadde regnet for å være gjerrig\! ## Hva med deg? Men det finnes dem som er seg bevisst overfor Gud at de er rike\. Og utvilsomt er noen av *dere* blant dem\. Dere har mer av denne verdens goder enn det som trengs for dere selv eller familien deres\. La hver og en tenke over sin egen situasjon\. Øker *rikdommen deres*? Forstår dere ikke dette klare uttrykket? Har dere ikke mer penger, eller mer av det som har pengeverdi, enn dere hadde for 10 eller 20 år siden, eller på denne tiden i fjor? Hvis dere fører regnskap, kan dere lett finne det ut\. Dere burde faktisk vite det; ellers er dere ikke gode forvaltere av urettferdighetens mammon, heller ikke i dette henseendet\. Og enhver, enten han driver handel eller ikke, burde vite om formuen minker eller øker\. Men mange har funnet en måte å aldri bli rike på, selv om formuen deres øker aldri så mye\. Den er slik: Så snart pengene kommer inn, investerer de dem, enten i jord eller i å utvide virksomheten sin\. På denne måten kan hver av dem, ved å holde kontantbeholdningen lav, fremdeles si: «Jeg er ikke rik\.» Det kan han si selv om han har 10, 20 eller 100 ganger større formue enn han hadde for noen år siden\. Dette kan illustreres med en nylig hendelse: For noen år siden kom en herre til en kjøpmann i London og sa til ham: «Sir, jeg ber Dem gi meg en guinea3 til en verdig familie som er i stor nød\.» Han svarte: «Jeg kan virkelig ikke så lett avse det akkurat nå, herr M\., men hvis De kommer innom når jeg er verdt £10 000, skal jeg gi Dem ti guineas\.» Herr M\. kom tilbake etter en tid og sa: «Sir, jeg gjør krav på løftet Deres; nå er De verdt £10 000\.» Han svarte: «Det er helt sant, men jeg forsikrer Dem om at jeg ikke kan avse én guinea like lett som jeg kunne den gangen\.» Det er mulig for en mann å bedra seg selv med dette sinnrike knepet\. Og han kan bedra andre mennesker; for «så lenge du gjør godt mot deg selv, vil folk tale vel om deg»\. «En virkelig *god mann*», sier londoneren, «han er god for en pen slump» \(£100 000\)\. Men, akk\! Han kan ikke bedra Gud, og han kan ikke bedra djevelen\. Nei\! Guds forbannelse hviler allerede over deg og alt du eier\. Og i morgen, når djevelen tar sjelen din, vil han ikke da si: «Hva gagner all rikdommen din deg?» Vil den kjøpe deg en pute til hodet i ildsjøen som brenner med svovel? Eller skaffe deg et beger med «vann til å kjøle tungen», mens du pines i flammen?» Å, følg den kloke veiledningen som gis her, så Gud ikke sier til deg: «Din dåre\!» Slike tankekrumspring vil derfor ikke hjelpe\. De beskytter verken mot Guds vrede eller djevelens ondskap og makt\. Dere er allerede dømt for å «la hjertet være knyttet» til rikdommen deres hvis dere reinvesterer alt dere har utover livets bekvemmeligheter, og stadig legger penger til penger, hus til hus eller jord til jord, uten å gi de fattige minst en tiendedel av inntekten deres \(den jødiske andelen\)\. Uansett hvordan rikdommen øker, enten med eller uten arbeid, gjennom handel, arv eller på noen annen måte, hvis ikke gavmildheten deres øker i samme forhold, hvis dere ikke gir en hel tiendedel av formuen deres, av den faste og den tilfeldige inntekten, så lar dere utvilsomt hjertet være knyttet til gullet deres, og det skal «ete kjøttet deres som ild\!»4 ## Gjerrighetens harde hjerte Men akk\! Hvem kan overbevise en rik mann om at han lar hjertet være knyttet til rikdommen? I godt over et halvt århundre har jeg talt om dette med all den tydeligheten jeg har vært i stand til\. Men med hvor liten virkning\! Jeg tviler på om jeg i løpet av all denne tiden har overbevist femti gjerrigknarker om at de er pengekjære\. Når den pengekjære er blitt beskrevet aldri så tydelig og malt med de sterkeste farger, hvem har da anvendt beskrivelsen på seg selv? Hvem har Gud og alle som kjente ham, sagt dette til: «Du er mannen\!» Hvis Han taler til noen av dere som er til stede, å, så ikke stopp ørene\! Si heller, som Sakkeus: «Se, Herre, halvparten av det jeg eier, gir jeg til de fattige, og har jeg gjort noen urett, gir jeg fire ganger så mye tilbake\.» Han mente ikke at han hadde gjort dette tidligere, men at han hadde bestemt seg for å gjøre det heretter\. Jeg pålegger deg for Gud, du pengekjære, å «gå og gjøre likeså\!» Jeg har et budskap fra Gud til deg, du rike mann\! Enten du vil høre eller la være\. Rikdommen har økt hos deg; med fare for sjelen din: «La ikke hjertet være knyttet til den\!» Vær takknemlig mot Ham som ga deg et slikt talent, så stor evne til å gjøre godt\. Men våg ikke å glede deg over den uten frykt og beven\. «Pass på at du ikke klamrer deg til den, så du blir fanget og går til grunne\.» Ikke gjør den til målet ditt, din største glede, din lykke, din gud\! Se til at du ikke forventer lykke av penger eller av noe som kan kjøpes for penger, enten ved å tilfredsstille kjødets lyst, øynenes lyst eller livets stolthet\. Men la oss gå over til enkelthetene, og la hver av dere være ærlig mot sin egen sjel\. Hvis noen av dere nå har to, tre eller fire ganger så stor formue som da dere først så ansiktet mitt, så undersøk dere selv grundig og se om dere lar hjertet være knyttet – om ikke direkte til penger eller rikdom i seg selv, så til noe av det som kan kjøpes for penger; det kommer ut på det samme\. Alt dette samler apostelen Johannes under den generelle betegnelsen *verden*, og ønsket om det, eller det å søke lykke i det, under uttrykket «kjærlighet til verden»\. ## Hva menes med «verden»? Han deler dette i tre grener: «kjødets lyst, øynenes lyst og livets stolthet»\. Undersøk dere selv grundig med tanke på disse\. - For det første: «kjødets lyst»\. Jeg tror dette betyr *å søke lykke i ting som tilfredsstiller sansene*\. For å nevne ett eksempel: Søker dere ikke lykken i å øke gleden ved å *smake*? Mer konkret: *Spiser* dere ikke mer rikelig eller mer utsøkt enn for ti eller tjue år siden? Bruker dere ikke mer *drikke*, eller drikke av et *dyrere* slag, enn dere gjorde den gang? Sover dere på en like hard seng som før, hvis helsen tillater det? For å nevne ett punkt til: *Faster* dere like ofte nå som dere er rike, som dere gjorde da dere var fattige? Burde dere ikke, all fornuft tatt i betraktning, gjøre dette oftere snarere enn sjeldnere? Jeg er redd deres eget hjerte fordømmer dere\. Dere har ikke rent mel i posen i denne saken\. - Den andre grenen av kjærligheten til verden, «øynenes lyst», er videre i omfang\. Med dette kan vi forstå *det å søke lykken ved å tilfredsstille fantasien* \(noe som hovedsakelig skjer gjennom øynene\), med storslåtte, nye eller vakre ting \(hvis ikke alle disse kan samles under én kategori, siden verken storslåtte eller vakre ting er tiltalende når nyhetens interesse har lagt seg\)\. Men er ikke de mest innholdsløse tingene tiltalende så lenge de er nye? Søker ikke noen av dere, på grunn av nyhetens interesse, en betydelig del av lykken i det mest innholdsløse av alt – klær? Bruker dere ikke mer penger, eller \(som er det samme\) mer tid eller krefter på det enn før? Jeg tviler på at dette gjøres for å behage Gud\. Da behager det djevelen\. Hvis dere for noen år siden la bort unødvendig pynt – rysjer, halskjeder, kniplingshetter, stygge og lite kledelige kysehat­ter,5 kostbart lintøy, dyre blonder – har dere ikke tatt det i bruk igjen, i strid med både religionen og fornuften?6 Kanskje sier dere at dere nå *har råd* til utgiftene\. Dette er det rene nonsens\. Hvem ga dere denne økningen i formue, eller \(for å uttrykke det riktig\) *lånte* dere den? For å uttrykke det enda riktigere: Hvem betrodde den for en tid i deres hender som Hans forvaltere, og fortalte dere samtidig til hvilke formål Han betrodde dere den? Og har dere *råd* til å sløse bort Herrens eiendom, som dere skal stå til regnskap for i hver minste del, eller bruke den til noe annet enn det Han uttrykkelig har bestemt? Bort med denne skammelige, djevelske strofen\! La den aldri mer komme over leppene deres\. Dette snakket om å *ha råd* til å rane Gud er selve helvetes strofe\. Vet dere ikke at Gud betrodde dere disse pengene \(alt det som er til overs etter at dere har kjøpt det familien trenger\) for at dere skulle gi mat til de sultne, klær til de nakne, hjelpe den fremmede, enken og den farløse, og i det hele tatt, så langt pengene rekker, lindre nøden til hele menneskeheten? Hvordan kan dere, hvordan våger dere, å bedra Herren deres ved å bruke dem til noe annet? Da Han betrodde dere litt, gjorde Han det ikke for at dere skulle bruke alt dette lille til å gjøre godt? Og da Han betrodde dere mer, gjorde Han det ikke for at dere skulle gjøre tilsvarende mer godt, siden dere hadde større evne til det? Hadde dere da større rett til å sløse bort et pund, en shilling eller en penny enn dere hadde før? Dere har altså ikke større rett til å tilfredsstille kjødets lyst eller øynenes lyst nå enn da dere var tiggere\. Å nei\! Ikke gi deres velgjørende Herre en så fattig gjengjeld\! Jo mer Han betror dere, desto mer omhyggelig bør dere bruke hver minste mynt slik Han har bestemt\. ## Bruk hver minste mynt slik englene gjør Guds engler, dere tjenere for Ham som stadig gjør Hans vilje: Vår felles Herre har også betrodd dere talenter som er langt mer dyrebare enn gull og sølv, så dere kan tjene frelsens arvinger i deres forskjellige oppgaver\. Bruker dere ikke hver minste del av det dere har fått, til det formålet det ble gitt dere? Og har Han ikke bedt oss gjøre Hans vilje på jorden slik dere gjør den i himmelen? Brødre, hva er det vi gjør\! La oss våkne\! La oss reise oss\! La oss etterligne disse brennende tjenerne\! La oss bruke hele vår sjel, kropp og formue i samsvar med vår Herres vilje\! La oss gi Gud det som tilhører Gud, ja, alt vi er og alt vi har\! De fleste av dem som lar hjertet være knyttet til rikdommen når den øker, gjør det indirekte, slik som i noen av eksemplene jeg nettopp har fortalt om\. Men det finnes andre som gjør dette mer direkte, og som i egentlig forstand er «pengekjære»\. De elsker penger for pengenes egen skyld, ikke bare for det de kan skaffe\. Men denne lasten finnes svært sjelden hos barn eller unge; den finnes bare, eller hovedsakelig, hos gamle – hos dem som har minst behov for penger og minst tid til å nyte dem\. Kunne ikke dette få en til å tenke at det i mange tilfeller er et straffende onde, et onde som straffer synd; at når et menneske i mange år har gjemt sitt dyrebare talent i jorden, overgir Gud ham til Satan for å straffe ham med en overdreven kjærlighet til det? Da er det han pines mer og mer av denne «avskyelige hungeren etter gull» som aldri kan mettes\. Nei, det er helt sant, som selv en hedning bemerker: «I takt med pengene vokser også kjærligheten til penger; den øker i samme forhold\.» Som ved vattersott: Jo mer du drikker, desto tørstere blir du, inntil denne uslokkelige tørsten styrter deg i ilden som aldri skal slokkes\! «Men finnes det ingen måte», spør du kanskje, «å forebygge eller helbrede denne fryktelige sykdommen på?» Det finnes ett forebyggende middel mot den, som også er et botemiddel, og jeg tror ikke det finnes noe annet under himmelen\. Det er dette: Når du har *tjent* \(med de forbeholdene som er gitt ovenfor\) *alt du kan* og *spart alt du kan*, uten å mangle noe, skal du ikke bruke ett pund, én shilling eller én penny på å tilfredsstille kjødets lyst, øynenes lyst eller livets stolthet, eller i det hele tatt til noe annet formål enn å behage og ære Gud\. Når du har unngått denne klippen på høyre side, så vokt deg for den på venstre\. For det andre: *Hamstre ingenting\.* Samle dere ingen skatt på jorden, men *gi alt dere kan*, det vil si alt dere har\. Jeg utfordrer alle mennesker på jorden, ja, alle englene i himmelen, til å finne en annen måte å trekke giften ut av rikdommen på\. ![Statue av John Wesley med en åpen bok i hånden]() ## Wesleys siste råd La meg føye til ett ord til\. Etter å ha tjent dere i mellom seksti og sytti år, med svakt syn, skjelvende hender og ustø føtter, gir jeg dere ett råd til før jeg synker i støvet\. Legg merke til apostelen Paulus’ ord: *«De som ønsker»* eller streber *«etter å bli rike»,* faller i samme øyeblikk *«i fristelse»\.* Ja, i en dyp avgrunn av fristelse som intet mindre enn allmektig kraft kan fri dem ut av\. *«De faller i en snare»* – ordet betyr egentlig *en stålfelle*, som straks knuser dyret som fanges i den, *i stykker* – *«og i mange tåpelige og skadelige lyster som styrter menneskene ned i ødeleggelse og fortapelse\.»* Framfor alle andre, dere som nå har fremgang i verden, glem aldri disse fryktinngytende ordene\! Hvor ubeskrivelig glatt er ikke veien deres\! Hvor farlig er ikke hvert skritt\! Må Herren Gud gjøre dere i stand til å se faren deres og gi dere en dyp følelse av den\! Å, måtte dere «våkne opp i Hans likhet og bli tilfredse med den»\! Tillat meg å komme enda litt nærmere\. Kanskje skal jeg ikke plage dere mer med dette emnet\. Jeg sørger over dere som er «rike i denne verden»\. Gir dere alt dere kan? Dere som mottar £500 i året og bare bruker £200, gir dere £300 tilbake til Gud? Hvis ikke, raner dere Gud for disse £300\. Dere som mottar £200 og bare bruker £100, gir dere Gud de £100? Hvis ikke, raner dere Ham for akkurat så mye\. ## Unnskyldninger «Kan jeg ikke gjøre som jeg vil med det som er mitt?» Her ligger grunnlaget for feilen deres\. Det er *ikke* deres eget\. Det kan det ikke være, med mindre dere er herre over himmel og jord\. «Men jeg må jo sørge for barna mine\.» Selvfølgelig\. Men hvordan? Ved å gjøre dem *rike*? Da gjør dere dem sannsynligvis til hedninger, slik noen av dere allerede har gjort\. «Hva skal jeg da gjøre?» Herre, tal til hjertene deres, ellers taler predikanten forgjeves\! La det være nok igjen til at de kan leve, ikke i lediggang og luksus, men ved ærlig arbeid\. Og hvis dere ikke har barn, etter hvilket bibelsk eller fornuftig prinsipp kan dere etterlate dere så mye som en groat mer enn det som trengs for å begrave dere? Jeg ber dere tenke over dette: Hvilken nytte har dere av det dere etterlater dere? Hva spiller det for rolle om dere etterlater dere £10 000 eller 10 000 sko og støvler? Å, ikke etterlat dere noe\! Send alt dere har i forveien til en bedre verden\! Lån det ut, lån alt ut til Herren, så skal det bli betalt tilbake til dere\! Er det noen fare for at Hans sannhet skal svikte? Den står fast som himmelens søyler\. Skynd dere, skynd dere, mine brødre, skynd dere – så dere ikke blir kalt bort før dere har plassert det dere har med denne sikkerheten\! Når dette er gjort, kan dere frimodig si: «Nå har jeg ikke annet å gjøre enn å dø\! Far, i dine hender overgir jeg min ånd\! Kom, Herre Jesus\! Kom snart\!» \~ 1 £ er symbolet for det britiske pundet\. Det er litt vanskelig å sammenligne pengeverdier på tvers av århundrer og kulturer\. Men for å gi en generell idé kan en vanlig arbeider i England i 1780 ha tjent £2–3 i måneden\. Det ville tilsvare omtrent 300–400 dollar i måneden i dagens amerikanske økonomi\. 2 Som nevnt i forrige fotnote var gjennomsnittslønnen for en vanlig arbeider på den tiden trolig rundt £30 i året\. 3 Omtrent £1\. 4 Wesleys omtale av tiende her kan gi inntrykk av at han bare oppfordrer til å gi en regelmessig tiendedel\. Men legg merke til at sammenhengen handler om «reinvestering»\. Mange mener at de bør reinvestere overskudd for å kunne tjene mer og dermed ha mer å gi senere\. Wesley tviler på denne «visdommen» og oppfordrer til at et *minimum* på 10 % gis til de fattige med en gang, i stedet for å reinvesteres\. Tanken om å reinvestere overskudd for å ha mer å gi senere er full av fristelser\. Mange ser ut til aldri å komme forbi reinvesteringen, og i stedet for å gi mer senere reinvesterer de igjen \.\.\. og igjen \.\.\. og igjen\. Og pengene når aldri fram til de fattige\. 5 Wesley snakker uten tvil om en bestemt type moteriktig kyse som han syntes var stygg, ikke om kyser generelt\. 6 I denne talen kommer Wesley aldri til å utdype det tredje aspektet, «livets stolthet»\. ## Tidsskriftreferanse - [Faksimile av John Wesleys signatur](): John Wesley