# Fra redaktøren Fra REDAKTØREN Språk: nb Opprinnelig utgave: The Heartbeat of the Remnant, Vinter 2021, Nummer 4 Originalsider: 3, 32, 33 Les artikkelen: Original PDF: Winter\-2021\-Remnant\(3\)\.pdf [The Heartbeat of the Remnant, Vinter 2021]() Kristen kjærlighetshilsen til hver og en\. Nok et år har gått, og enda et ligger foran oss, klart til å navigere gjennom\. Hva er vårt perspektiv? Bobler håp og glede opp i hjertene våre, eller virker framtiden full av mørke og undergang? Ser vi Guds suverene hånd virke i situasjonene og omstendighetene rundt oss, eller virker verden ute av kontroll fra vårt ståsted? Når jeg snakker med folk fra hele landet, ser det ut til at mange sliter med det samme – tretthet\. Lei av påbud\. Lei av nedstengninger\. Lei av all kranglingen og kampene som har omgitt covidspørsmålet\. Lei av … Det virker som om mange bare «ikke vil tenke på det»\. Hvorfor? Jeg er egentlig ikke sikker på alle grunnene, men jeg er sikker på at hver person har sin\. La oss huske at Gud vil at vi skal *…være kloke som slanger og uskyldige som duer – Matteus 10:16\.* Her i Amerikas forente stater har kristne hatt over 60 år \(siden andre verdenskrig\) med relativ fred og ro\. Stort sett har vi fått være i fred, slik at vi kunne oppdra familiene våre og tilbe våre fedres Gud etter vår samvittighet\. Vi har hatt glede av skillet mellom kirke og stat, som ble innført da landet vårt ble grunnlagt\. Vi har kunnet arbeide med hendene og tjene til livets opphold\. Mange av oss har levd godt av landets overflod\. Kanskje levde vi i en kunstig boble\. Kanskje har vi blitt lullet inn i en falsk trygghetsfølelse\. Hva med våre trosfeller i land rundt om i verden – hvordan er virkeligheten for dem når de lever som sanne kristne i sin verden? Riktignok har vi kunnet bruke rikdommen vår og bevegelsesfriheten vår til å gjøre mye godt for resten av verden, der mennesker har utholdt store prøvelser fordi de følger Kristus\. Men til hvilken pris? Hva har barna våre lært? Noen ganger hører vi om førstegenerasjonskristne som «brenner» for sin Herre\. Noen ganger så mye at kristne i andre og tredje generasjon kanskje synes at førstegenerasjonskristne er litt for ivrige i forsøket på å evangelisere menneskene rundt seg\. Hva med neste generasjon? De lærer av noen – om Gud, seg selv og livet\. Hva lærer de? Og hvem lærer de av? Vi må gjøre opp status for å sikre at barna våre lærer livets leksjoner på en måte som gjør dem forberedt på å møte det som skal komme\. *Mens han satt på Oljeberget, kom disiplene til ham i enerom og spurte: «Si oss, når skal dette skje, og hva er tegnet på ditt komme og verdens ende?» Jesus svarte dem: «Pass på at ingen fører dere vill\! For mange skal komme i mitt navn og si: Jeg er Messias\! Og de skal føre mange vill\.» – Matteus 24:3–5\.* Husk at det er Jesus selv som taler til sine etterfølgere om verdens ende\. Hans aller første bekymring er at vi IKKE skal bli ført vill\. Han sier at bedrag vil være det store problemet i tidenes ende\. Han sier at mange vil komme og hevde at de er Kristus \[eller hans direkte talsperson\] for å få folk til å lytte, alt sammen i et forsøk på å føre tilhørerne vill og få dem til å følge seg\. Om vi ikke har gjort det før, må vi helt sikkert nå lære barna våre bestemte ting, både gjennom ord og handling: at vi skal være fremmede og pilegrimer mens vi vandrer gjennom dette livet; at dersom vi er venner med denne verden, vil Gud være vår fiende; og at Jesu rike ikke er av denne verden, og derfor må hans barn lære å leve som ambassadører i et fremmed land\. Barna våre må vite at ALLE som lever gudfryktig i Kristus Jesus, VIL bli forfulgt\. Mange av læresetningene som har blitt formidlet i kirkene våre og ved arrangementer i kristne organisasjoner, har svekket kirkens neste generasjon alvorlig\. Vi har blitt lært at vi kan få del i «kraften av hans oppstandelse» uten å måtte få del i «fellesskapet i hans lidelser»\. En lidende Kristus med lidende etterfølgere er blitt forkastet til fordel for å følge en Jesus som ikke vil la noe vondt skje med deg\. Selv om det legges stor vekt på en Jesus som led og døde for deg, er det svært lite eller INGEN undervisning om nødvendigheten av å «ta opp sitt kors hver dag» og følge ham\. ## Psykisk helse og følelsesmessig stabilitet For noen år siden kom jeg over historien om en soldat som etter å ha gjort tjeneste i Irak slet med å håndtere PTSD\. Jeg tror selvsagt at PTSD er reelt, og at kampene er reelle, men da jeg leste historien hans, ble jeg stadig mer frustrert over mangelen på svar som ble gitt en ung mann i alvorlig krise\. Noen av de dypeste problemene hans stammet fra tilbakeblikkene han hadde på gangene han selv hadde drept flere av fiendene\. Uansett hvor mange samtaler han gikk i, klarte han ikke å finne indre fred og hvile\. Han var urolig i sinnet\. Han hadde problemer med å sove\. Han hadde problemer med å komme overens med andre\. Jeg måtte tenke: «Hvis bare noen kunne komme denne unge mannen i møte og dele Jesu Kristi evangelium med ham\. Hvis bare han kunne få se sannheten i Guds Ord: at det er synd i Guds øyne å ta livet av et annet menneske \(selv om han er fienden\), og at Gud ikke vil la ham få fred i hjertet før dette er gjort opp\. Og det virkelig oppmuntrende er at DERSOM han ville komme til Gud på Bibelens premisser og omvende seg fra sin synd, kunne han begynne å vandre med Gud, og Gud kunne begynne å gi ham fred for hans urolige sjel\.» De siste årene har det vært en rekke masseskytinger her i USA\. Hver gang holder offentlige tjenestepersoner pressekonferanser og deler tankene sine i et forsøk på å prøve å forstå enda en tilsynelatende uforklarlig tragisk hendelse\. Vanligvis går det ikke lang tid før noen begynner å snakke om psykisk helse og behovet for å trappe opp offentlige tiltak for å tilby sikkerhetsnett, screening og bedre og flere behandlinger for å stanse denne meningsløse volden\. For noen uker siden skjedde det en forferdelig, tragisk hendelse i en annen delstat enn den jeg bor i\. I en av de store byene dyttet en mann en kvinne fra perrongen og ut i veien for et tog som kom inn på T\-banen\. Hun overlevde ikke\. Etter en så grusom hendelse uttalte offentlige tjenestepersoner seg til allmennheten i et forsøk på å dempe den mulige frykten blant folk\. De konkluderte med at mannen måtte ha vært følelsesmessig forstyrret, og at de ville trappe opp innsatsen for å tilby et sikkerhetsnett for dem som har psykiske helseproblemer, slik at slikt ikke skulle skje igjen\. Klart, når vi ser på saken gjennom verdens øyne, virker det fornuftig\. Men er dette hele saken? Har vi som kristne blitt så vant til verdens veier at vi glemmer hvor langt verden har fjernet seg fra sannheten i Guds Ord? La oss ikke rette pekefingeren mot verden og de folkevalgte\. Er vi som kirke noe bedre? Hvor godt kjenner vi Bibelen vår? Hvor godt kjenner vi vår frelser? Når noen kommer til oss og søker indre fred og hvile, vet vi da hvordan vi kan vise dem til Skriften og lede dem til Jesus, som så kan vise dem veien til Faderen? ![To klatrere hjelper hverandre opp en bratt fjellkam i skumringen]() Hvorfor sier jeg alt dette? Hvis vi fortsetter å gi kirkens neste generasjon kunstige svar og midlertidige løsninger på livets problemer, vil de IKKE være forberedt på å *…holde ut til enden… – Matteus 24:13\.* *Så sa han til dem alle: «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg\. For den som vil berge sitt liv, skal miste det\. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal berge det\.» – Lukas 9:23–24\.* ## Tidsskriftreferanse - [To klatrere hjelper hverandre opp en bratt fjellkam i skumringen](): Adobestock\.com