# Et kall til hellighet Den andre artikkelen i serien “Kallet til disippliv” Den nye testamentets kirke Språk: nb Forfatter: by Donald Brechbill Chambersburg, PA Opprinnelig utgave: The Heartbeat of the Remnant, Høst 2022, Nummer 3 Originalsider: 32–34 Les artikkelen: Original PDF: Fall\-2022\-Remnant\.pdf [The Heartbeat of the Remnant, Høst 2022]() *Og Jesus, vandrende ved Galileas sjø, så to brødre, Simon som kalles Peter, og Andreas hans bror, kaste et garn i sjøen; for de var fiskere\. Og han sier til dem: Følg meg, og jeg vil gjøre dere til menneskefiskere\. Og de forlot straks garnene og fulgte ham\. Og da han gikk derfra, så han to andre brødre, Jakob, Zebedeus' sønn, og Johannes hans bror, i et skip sammen med Zebedeus deres far, som reparerte garnene; og han kalte dem\. Og de forlot straks skipet og sin far og fulgte ham – Matteus 4:18\-22\.* Lite visste de hvor denne vandringen ville føre dem\. De mottok kallet, de svarte på kallet, og nå var de på en reise som for alltid ville forandre livet deres\. Lite vet vi når vi velger å følge Jesus hvor den reisen vil føre oss\. Derfor regnes det som en vandring i tro\. Én ting er sikkert: å vandre med Jesus vil føre deg inn i et liv i hellighet\. Hva mener vi egentlig med hellighet? Hellighet er den fulle summen av Jesu rettferdighet som manifesteres i våre liv ved gjenfødelsens verk og den indre fornyelse ved Den Hellige Ånd\. Johannes døperen sa om Jesus: *Jeg døyper dere med vann til omvendelse; men han som kommer etter meg er sterkere enn jeg, så jeg eier ikke engang kraft til å løse hans sko; han skal døpe dere med Den Hellige Ånd og med ild\. Hans vifte er i hans hånd, og han skal gjennomtrenge sin åker og samle sitt korn i låven; men agnet skal han brenne opp med en ild som ikke kan slukkes – Matteus 3:11\-12\.* Dette taler om dåpen med Den Hellige Ånd og ild, og om den grundige rensing som Jesus skulle bringe\. Jesus kom ikke med vold, og likevel feide Hans rettferdige nærvær over Palestina som en vind som skiller agnet fra kornet\. De som avviste ham ble blåst bort og forsvant fra beretningen\. De som elsket ham ble framhevet som de utvalgte som ble grunnleggere av et nytt rike etablert på prinsipper som ikke var kjent før\. ![Soloppgang over røffe fjelltopper]() Prinsippene i dette nye riket blir demonstrert i Kristi liv og forklart i hans lære\. I Bergprekenen framla Jesus en lære som utfordret den mest fromme fariseer og forstyrret den syndiges likegyldighet\. Jesu lære var slik at den ikke kunne ignoreres lett, for den vekk en dyp lengsel i menneskets hjerte etter den kjærlighet og fred den tilbød, samtidig som den avdekket den medfødte egoisme som hindret dette\. Det var dette løftet og dette håpet om et nytt menneske som dro folkemengder etter ham\. De fulgte Jesus, noen i håp om et under, noen etter brød, men mange ble trukket til ham av en dyp indre lengsel etter forløsning fra syndens grep\. De som virkelig søkte forløsning fant den\. En slik disippel var Maria Magdalena\. Skriften gir oss bare korte glimt av hennes liv\. Hun synes å ha vært en av flere kvinner som Skriftene nevner som fulgte Jesus\. Lukas skriver at Jesus helbredet henne fra onde ånder og sykdommer\. Tilsynelatende var hun ikke bare besatt av onde ånder, men også fysisk syk\. *Og det hendte etter dette at han gikk omkring i alle byer og landsbyer og forkynte og forkynte Guds rike; og de tolv var med ham, og visse kvinner som var blitt helbredet fra onde ånder og sykdommer, Maria kalt Magdalena, av hvem det gikk ut syv demoner, og Johanna, Chuza Herodes' forvalters hustru, og Susanna, og mange andre, som betjente ham av sine midler – Lukas 8:1\-3\.* Maria ble en trofast følger av Jesus\. Hennes nærvær blir spesielt nevnt i Skriften etter Kristi død\. Hun var den første ved graven tidlig på oppstandelsens morgen, og hun ble værende der da de andre var gått bort\. Hennes nidkjære søken etter Kristus ble belønnet da Jesus viste seg først for henne\. *Jesus sa til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem søker du?» Hun, som trodde han var gartneren, sa til ham: «Herre, har du båret ham bort, si meg hvor du har lagt ham, og jeg vil ta ham bort\.» Jesus sa til henne: «Maria\.» Hun vendte seg og sa til ham: «Rabbuni», det vil si: Mester – Johannes 20:15\-16\.* Maria kjente Jesus i det øyeblikk han uttalte navnet hennes\. Denne nærheten var født av en lidenskap for Kristus som var frukten av hennes forløsning\. Marias kjærlighet til Jesus var resultatet av at hun var blitt fri fra syv demoner\. Jesu hovedoppdrag ved å komme til jorden var å befri oss fra syndens makt\. I Lukas 5 gjengir Lukas en beretning om en lam mann\. Han kunne ikke gå\. Hans venner brakte ham for helbredelse, men de kom ikke fram til Jesus på grunn av folkemengden\. Så gikk de opp på taket, fjernet nok av takteglene til å få vennen ned og senket ham ned foran Jesus\. Hvor oppfinnsomme\! Hvor desperate var de for å hjelpe vennen å finne helbredelse\. *Og da han så deres tro, sa han til ham: «Mann, dine synder er forlatt deg» – Lukas 5:20\.* De søkte helbredelse, men Jesus så denne mannens dypere behov i sjelen, derfor tilbød han tilgivelse\. Dette vekket selvsagt fariseernes harme som *…begynte å tenke og si: Hvem er dette som taler blasfemi? Hvem kan tilgi synder uten Gud alene? – Lukas 5:21\.* De hadde rett; bare Gud kan tilgi synder, men det de ikke ville tro var at Jesus var Guds Sønn og at han dermed hadde myndighet til å tilgi synder\. Derfor sa Jesus videre: *…Hva tenker dere i deres hjerter? Hva er lettere å si: «Dine synder er forlatt deg», eller å si: «Stå opp og gå»? **Men for at dere skal forstå at Menneskesønnen har myndighet på jorden til å tilgi synder**, \(sa han til den lamme,\) sier jeg deg: Stå opp, ta din seng og gå hjem til ditt hus – Lukas 5:22\-24\.* Å følge Jesus er å forlate dine synder\. Vi ville ta feil om vi påsto at hellighet er et produkt av menneskelig anstrengelse\. Vår vandring mot hellighet må være en vandring til Golgata\. Mange «fromme menn» og «fromme kvinner» gjennom tidene har forsøkt å leve et hellig liv i egen kraft\. Hva som alltid skjer er at vi nøyer oss med en form for gudsfrykt som faller kort for Kristi rettferdighet\. Vi nøyer oss med en religion som er gjennomførbar\. Apostelen Paulus, da han skrev om sine jødiske brødre, sa: *For de, som ikke kjenner Guds rettferdighet, og som forsøker å opprette sin egen rettferdighet, har ikke underkastet seg Guds rettferdighet – Romerne 10:3\.* Denne «Guds rettferdighet» er en indre rettferdighet i hjertet som bare kan komme gjennom gjenfødelsens verk og Den Hellige Ånds fornyelse\. Det er av denne grunn at vår vandring med Jesus må føre oss til Golgata, for det er der vi ser vår døende Herre—blødende, døende for våre synder—for mine synder—for dine synder\. Jesu blod er det eneste middel til «Guds rettferdighet»\. «Guds rettferdighet» tilregnes gjennom tilgivelse, og den blir frukten av våre liv etter å ha blitt styrket ved Den Hellige Ånd\. Uansett hvordan, tilregnes «Guds rettferdighet» Kristi verk på korset\. Det finnes intet annet middel til hellighet\. I Matteus 22 fortalte Jesus lignelsen om en konge som planla et bryllup for sin sønn\. Da de innbudne gjestene \(det jødiske folket\) nektet invitasjonen, gikk invitasjonen ut til alle dem som ikke var innbudt, og bryllupet ble fylt med gjester\. Når kongen gikk inn for å se på bryllupet, var han tilfreds med det han så inntil han fikk øye på en mann som ikke hadde på seg bryllupsklær\. \(Et bryllupsklede var et hvitt linplagg som var tilveiebrakt av verten\.\) Jeg siterer Adam Clark: «Blant orientalere ble lange hvite kjortler brukt ved offentlige fester; og de som viste seg på slike anledninger i andre klær ble ansett ikke bare som høyst klanderverdige, men verdige straff\. Den som inviterte gjestene tilberedte et slikt plagg for hver, for tiden; og med det ble man utstyrt ved henvendelse til festens hersker\. Det var dette som gjorde oppførselen til personen nevnt i teksten uforbederlig; han kunne ha mottatt et passende ekteskapsplagg, om han hadde søkt om det\.» «Å ikke ha på seg bryllupsklær» var en fornærmelse mot festens herre, som hadde sørget for alt \(inkludert bryllupsklærne\) slik at alle gjestene skulle være likt skikket for anledningen\. Ingen skulle utelukkes for mangel på passende bekledning eller andre nødvendigheter\. Kongen ga invitasjonen og alt som trengtes, og gjesten trengte bare å ta imot invitasjonen og motta kongens nådige forberedelse\. For et vakkert bilde på himmelriket\. Kongen har invitert oss til sitt himmelske gjestebud\. Han vil at vi skal komme og nyte festen sammen med ham\. Han vil at vi skal komme uansett hvem vi er eller hvor vi kommer fra—noen fra syndens sluk, noen fra uvitenhetens mørke, og noen fra selvrettferdighetens templer\. Alle er innbudt på like vilkår—alle må motta invitasjonen, og alle må bære bryllupsklærne\. Vi får ikke vite nøyaktig hva slags menneske denne som avslo bryllupsklær var, men en generell forståelse av menneskenaturen antyder at han trolig var en velkledd herre\. De som kom dårlig kledd ville ha ønsket seg bryllupsklærne for å skjule sin sanne tilstand\. Mest sannsynlig ønsket denne mannen å vise fram sin prakt\. Han følte seg ikke tilbøyelig til å dekke sin fine drakt med en enkel hvit kappe\. Dette er tilstanden til alle som stoler på sin egen rettferdighet\. Det beste vi kan bringe for Guds åsyn står tilbake for den rettferdighet Gud krever\. Jesaja skrev: *Men vi er alle som urene, og all vår rettferdighet er som en skitten klut; og vi visner alle som et blad; og våre misgjerninger, som vinden, fører oss bort – Jesaja 64:6\.* I denne fortvilelse finner vi oss i behov for en Forløser\. Gud har gitt oss en Forløser i sin Sønn, Jesus\. *I ham har vi forløsning ved hans blod, syndenes tilgivelse, etter rikdommen i hans nåde – Efeserne 1:7\.* Gud har invitert oss til sitt gjestebud, og han har gitt oss alt som trengs for at vi kan bli gjort rettferdige\. Et kjennetegn ved en person som er blitt renset fra synd ved Kristi blod, er tilbedelse\. Lukas forteller om en kvinne som «var en synder» som kom for å tilbe Jesus: *Se, en kvinne i byen som var en synder, da hun fikk høre at Jesus satt til bords i fariseerens hus, kom og tok et alabastkrukke med salve; og hun sto bak ham ved føttene og gråt, og begynte å vaske hans føtter med tårer, og tørket dem med sitt hår, og kysset hans føtter, og salvet dem med salven\. Fariseeren som hadde innbudt ham så dette, og tenkte for seg selv: Denne mannen, om han var en profet, ville vite hvem denne kvinnen som rører ved ham er; for hun er en synder – Lukas 7:37\-39\.* Vi vet ikke navnet hennes, bare at hun «var en synder»\. Det var hennes rykte—hun var ‘ikke god’\. Men hun hadde tydeligvis hatt et tidligere møte med Jesus\. Hun kom til Simons hus for å bringe sitt takkoffer\. Hun tok med det beste hun eide\. En alabastkrukke med salve sies å ha vært verdt et års lønn\. Hun salvet Jesu føtter og vasket dem med sine tårer—tårer av omvendelse, tårer av glede, tårer av lettelse\. Simon observerte hennes tilbedelse\. Han foraktet henne i sitt hjerte\. Han vurderte hennes offer som en stor sløsing\. Jesus utfordret ham\. Han sa til Simon: *Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus, du gav meg ikke vann til mine føtter; men hun har vasket mine føtter med tårer og tørket dem med sitt hår\. Du gav meg ikke et kyss; men denne kvinnen har siden jeg kom inn ikke sluttet å kysse mine føtter\. Mitt hode med olje salvet du ikke; men denne kvinnen har salvet mine føtter med salve\. Derfor sier jeg deg: Hennes synder, som er mange, er tilgitt; for hun elsket meget\. Men den som får liten tilgivelse, elsker lite – Lukas 7:44\-47\.* Han sa til kvinnen: *…Dine synder er deg tilgitt – Lukas 7:48\.* Tilgivelse og frihet fra synd vekker hjertet til tilbedelse\. Når en mann eller kvinne blir satt fri fra syndens skyld og trelldom, flyter lovprisning fritt\. Simon var en fariseer som stolte på sin egen rettferdighet\. Likevel førte Jesus ham til bevissthet om at han var stor i mangel på kjærlighet og tilbedelse\. Å følge Jesus vil føre oss til hellighet i hjerte og liv\. Å følge Jesus bringer oss ansikt til ansikt med årsaken til og kuren for syndsproblemet\. Årsaken til synd er vår falne kjødelige natur, og vår falne natur blir åpenbart i lyset av Hans hellighet\. Sammen med Maria Magdalena og de andre disiplene, når vi vandrer med Jesus, blir vi klar over vårt behov, og vårt behov roper om Hans nåde\. Kur for vår synd er Jesus—*…du skal gi ham navnet JESUS: for han skal frelse sitt folk fra deres synder – Matteus 1:21\.* I Augustus Topladys kjente salme, *Rock of Ages* \(Klippens sal\), finner vi denne linjen– > Vær syndens dobbelte medisin; frels meg fra dens skyld \(ved tilgivelse\) og dens makt \(ved helliggjørelse\)\. ## Tidsskriftreferanse - [Soloppgang over røffe fjelltopper](): Adobestock\.com