# SYKKELKAPPLØPET Barnas hjørne Språk: nb Forfatter: by David S\. Leid Big Prairie, Ohio Opprinnelig utgave: The Heartbeat of the Remnant, Vinter 2023 Originalsider: 8–9 Les artikkelen: Original PDF: Winter\-2023\-Remnant\_for\-web\(2\)\.pdf [The Heartbeat of the Remnant, Vinter 2023]() Det var en av de søndags ettermiddagene i slutten av våren da solen endelig skinte varmt\. Det var den tiden av året da små gutter ser ut til å ha masse ekstra energi\. Lille Davy satt på veikanten sammen med noen nabogutter som hadde stanset innom\. Han følte for å hoppe opp og ned i forventning over det kommende løpet\. To eldre gutter, Store David og Paul, dukket opp med splitter nye sykler\. Dette var ikke de vanlige syklene de andre guttene hadde\. De var vakre Vista\-sykler med skinnende ny lakk, blanke kromskjermer og tre gir\. Disse syklene suste jevnt nedover den asfalterte veien uten å riste\. Med nye kulelager suste de av gårde med nesten ingen anstrengelse på pedalene\. Selv om det ikke virket å være stor forskjell mellom syklene, var Store Davids en skinnende kastanjebrun, og Pauls en glitrende metallflak\-blå\. «Vel,» begynte Store David og skryte, «med mine lengre ben, og ferskt sprayet WD40, er sykkelen min helt sikkert den raskeste\.» «Nei,» utfordret Paul, «mine kortere ben kan tråkke raskere, og Schwinns høykvalitets sykkelsmøring slår WD40 med god margin, for det er egentlig bare til knirking\.» «Et løp\! Et løp\!» sa de andre guttene, «Hvorfor ikke avgjøre det med et løp?» «OK,» sa Store David, «Vi tar et løp og ser hvilken sykkel som virkelig er raskest\.» «Det er en avtale\!» sa Paul\. «Vi starter på toppen av Billys bakke og ruller helt ned til bunnen,» sa han og pekte mot veikanten der de andre guttene satt\. En, to, tre, GÅ, og de var i gang\! Ned bakken kom de, tråkkende for alt de var verdt\. «Heia Paul\!» og «Heia Store David\!» ropte guttene nederst i bakken\. Alt oppstyret vekket Lille Davys ratterrierhund, Nellie\. Bjeffende høyt suste Nellie rundt låven så fort de fire små beina kunne bære henne\. Hun styrtet rett mot Store Davids sykkel foran, og bjeffet høyt for å prøve å få den til å stoppe\. Stakkars Nellie skjønte ikke at en annen sykkel prøvde å passere den første\. Thump, sykkelen som passerte traff hunden\! Crash, bang, de to syklene kjørte inn i hverandre\! «Hey – au\!» Ooff\! To gutter fløy over styrene og landet hardt på veien\. De skinnende syklene var ikke lenger blanke\. De lå i en haug, riper og striper av tjære\. Nellie haltet tilbake ved låven og lå der i flere timer\. De andre guttene sto på kanten med gapende munn\. Raskt løp de bort til de to store guttene som lå ved sine nye sykler\. «Er dere ok?» spurte de\. «Jeg kommer til å klare meg,» sa Paul sakte, «men ikke flere løp\. Hvem bryr seg vel om hvilken sykkel som er raskest\.» Selv om Lille Davy nå er bestefar, har han ikke glemt sykkelkappløpet den der søndagen for lenge siden, da Store David og Paul lærte at skryt og å vise seg fram som regel ender i et krasj\. ![To gutter som sykler nedover bakken mens en liten hund løper ut i veien]() "STOLTHET GÅR FORUT FOR UNDERGANG, OG ET HOVMODIG SINN FORUT FOR ET FALL" \-ORDSPRÅKENE 16:18 ## Tidsskriftreferanse - [To gutter som sykler nedover bakken mens en liten hund løper ut i veien](): Lydia Bauman